Tro og hvil

Han er av Norges mest kjente leger. Ingvard Wilhelmsen snakker gjerne om tro, men ikke skråsikkert.

– Skal vi snakke om Gud, binder vi ham lett. Vi fanger ham i noen ord som er altfor små. Du må oppleve det i ditt eget liv. Ikke snakk så mye, eller si så mye.

– Hvor mye helse er det i tro?

– Det kan være veldig mye helse hvis du bruker det som et hvilested for kroppen og sinnet ditt, hvis du tror at Gud har omsorg for deg.

Slik opplever han det selv. Ingvard Wilhelmsen er for eksempel ikke opptatt av hva folk mener om foredragene han holder. Det gjør at han slapper av, og det finnes en grunn, forklarer han: I Guds perspektiv der korset «krysset ut» selvet, trenger han ikke lenger være så opptatt av seg selv. Den korte læresetningen gjentar han flere ganger i løpet av intervjuet:

– Korset er «I crossed out». Vi er ikke det sentrale i Guds rike, men Jesus. Da er du bare et redskap, en som Gud bruker.

Alene på scenen

Ingvard Wilhelmsen har nettopp snakket til en forsamling av ansatte ved Oslo universitetssykehus når Vårt Land møter ham til intervju. Han er i en liten stim av foredrag. Det er han stadig vekk.

Kvelden før møter vi ham et annet sted: Inn på scenen i Asker kulturhus kommer en gråhåret mann med rullator. Beina drar han etter seg. Midt på scenen parkerer han rullatoren før han lener seg til et høyt bord som er satt fram.

Foran seg legger han armbåndsuret. Her skal han stå i en og en halv time, rett opp og ned, mens han snakker – uten manus. I foredraget han skal holde har han et enkelt budskap: Ikke kast bort tid og krefter på det som du ikke kan kontrollere eller gjøre noe med. Sykdom, for eksempel.

Psykiateren og indremedisineren er spesialist på helseangst og de som sliter med det: hypokonderne. Han har startet Hypokonderklinikken i Bergen. Det er lenge siden han ble pensjonist, men fremdeles møter han pasienter én dag i uken.

Ingvard Wilhelmsen ser utover den største salen i Asker kulturhus. Den er full. Og forventningsfull.

– Kjekt å se dokker, sier bergenseren.

Ble lam

Han starter han med det vi alle så da han kom inn: De elendige beina. Da han var 35 år gammel ble han lam fra brystet og ned, rammet av transvers myelitt.

Der lå han, på Haukeland sykehus i Bergen, i 1984. En kristen lege, hardt rammet av en betennelse i ryggmargen. To av tre som blir rammet blir lam resten av livet.

– Hva sa du til Gud da du ble syk?

– Jeg visste jo at alt kan skje, så jeg ble ikke overrasket. Situasjonen var trist, men jeg var ikke så veldig nedtrykt. Dermed slapp jeg bitterheten og spørsmålet om mening eller «hvorfor meg?». Jeg tenkte «hvorfor ikke meg» og aksepterte at jeg var blitt lam, men trodde også at jeg kom til å bli så bra at jeg fikk gjort det jeg skulle gjøre i livet. Jeg tilkalte en kamerat som er prest og ba om å bli salvet. Det står i Bibelen at det skal du gjøre.

– Hvorfor var det viktig?

– Det var viktig for at jeg kunne legge det fra meg helt – og over på Gud. Så det var et hvilested. Jeg kunne ikke gjøre mer enn å trene.

Ofte har han tenkt at de dårlige beina hjelper ham å være troverdig. Det er ingen rik, problemfri lege med suksess som møter pasienter og tilhørere, men en med tydelig funksjonshemning.

– Paulus snakker om at svakhet blir en styrke – er noe slikt du erfarer?

– Kanskje. Jeg har andre styrker, som kunne blitt for dominerende hvis jeg ikke hadde en svakhet som var så tydelig. Av natur liker jeg ikke å vise svakhet. Jeg ber ikke lett om hjelp, men er jo nødt til å gjøre det nå.

Tror på helbredelse

– Tror du at mennesker kan bli uforklarlig helbredet?

– Ja, jeg har sett det noen få ganger.

Han forteller om da kona Rhoda Ondeng Wilhelmsen fikk vondt i hodet for rundt 10–15 år siden. På sykehuset fant de en blødning i hypofysen, som henger under hjernen, bak øynene. Den var forårsaket av en liten tumor, en svulst. Trolig godartet, ifølge Ingvard Wilhelmsen. Kona måtte ta tabletter for å erstatte de hormonene som ikke lenger ble produsert. På neste kontroll var hypofysen normal.

– Vi hadde bedt for henne – hele familien, venner. Det er det nærmeste jeg har sett noe som ligner på et under. Vanligvis må man operere slike tumorer vekk. Gud kan gjøre som han vil, det er jeg helt åpen for.

– Har du selv blitt bedt for – at du skal bli helbredet?

– I tillegg til at jeg ble salvet, har jeg flere ganger blitt bedt for, og både jeg og min kone ber regelmessig om helbredelse.

Både jeg og min kone ber regelmessig om helbredelse

—  Ingvard Wilhellmsen

Han vil ikke dømme helbredelsespredikanter, men er likevel skeptisk til det enkelte av dem driver med. Han er redd det kan skape store forventninger.

– Jeg tror ikke det er vår tro som bestemmer om mennesker skal bli friske eller syke. Det er Gud som helbreder.

---

Ingvard Wilhelmsen

• Pensjonist, professor emeritus, spesialist i indremedisin og psykiatri
• Alder: 74 år
• Fra Åsane i Bergen, der han nå bor
• Bakgrunn: Har startet og driver Hypokonderklinikken ved Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen
• Sivil status: Gift med Rhoda Ondeng Wilhelmsen fra Kenya
• Aktuell med: Holder foredrag for fullsatte saler over hele landet

---

Har bestemt gravskriften

På gravsteinen skal han ha noe mer enn navn og datoer for fødsel og død. For lenge siden har han bestemt at det skal stå «Alt av nåde».

– Nåden har alltid vært sentral for meg. Frelsen er ikke noe vi fortjener, den er noe vi tar imot.

– Hva ber du om tilgivelse for?

– Det kan være stolthet. Jeg har alltid vært flink og fått ting til, ikke trengt så mye hjelp, har likt å være selvstendig. Det hjalp å bli lam. Da forsto jeg at «nå er du iallfall hjelpetrengende. Nå fikk du se». Det viste hvordan menneskets situasjon egentlig er: hjelpeløs. Det var jeg ikke vant til å være.

Når fotografen vil ta bilder, henter Ingvard Wilhelmsen fram den sammenleggbare stokken sin. Den har vært en trofast følgesvenn, men de siste månedene har han oppdaget at rullator gjør ham mer stabil når han går. Han begynte med den etter en akutt isjias i november 2023. Det er som å bli oppgradert fra økonomiklasse til premium, sier han. Får han rullestol, betrakter han det som businessclass, noe han håper det bli lenge til han eventuelt trenger.

– Hvordan opplever du nåden i hverdagen?

– Det er hvilestedet. Jeg kan komme til Gud og be om å formidle noe som er viktig for folk. Da tror jeg at han er med meg i det.

Revet med av Jesusvekkelsen

Ingvard Wilhelmsen er fra Eidsvåg ved Bergen. Jesusvekkelsen hadde kommet til byen på slutten av 1960-tallet, og unge kristne ble aktive i aksjoner. Aksjon Kristen Høytid tok avstand fra kommersialiseringen av julen. Jesusungdommene inviterte gatefolket til julefeiring i Korskirken, midt i Bergen sentrum. Dette utviklet seg til Aksjon Kristen Hverdag med Wilhelmsen som leder.

Wilhelmsen hadde vokst opp i et kristent hjem og ble en av lederne i det store KFUM-KFUK-miljøet i byen. Studenten var aktiv fra slutten av 60-tallet og fram til han forlot Bergen i 1976. Artisten Rune Larsen var med i det samme miljøet.

– Hva betydde Jesusvekkelsen for deg?

– Vi var jo relativt nøkterne til å være en del av Jesusbevegelsen. Det var en vekkelse, men ikke av de mest karismatiske. Vi ba ikke så mye for syke, men noen talte i tunger. Vi hadde en mentor som holdt oss på jorden, og jeg selv er en ganske nøktern type. Men det var kjempegøy og en fantastisk fin tid.

De gikk på gaten og fortalte bergenserne om Jesus. I 17. mai-toget, som bergenserne kaller Prosesjonen, var det flest kristne som markerte seg i noen år. Hver onsdag var det bibeltime, om lørdagen gospelkveld. Ingvard Wilhelmsen holdt bibeltimer – i samme stil om han nå holder foredragene sine nå, hevder han.

– Vi var opptatt av Det gamle testamente og brukte for eksempel fortellingen om Gideon. Han var den yngste i sin slekt, så han hadde minst å fare med. Men det er slike Gud valgte seg. Israelsfolket var den minste stammen. Så det er ikke oss det kommer an på, og det er veldig avlastende. Det er Gud som styrer alt. Folk som hørte på meg lo litt og koste seg, men samtidig ble de utfordret. Det med valg har vært med meg hele tiden.

– Hvordan?

– At du må velge. Du kan velge å tro og så oppføre deg som om du mener det.

– Har du noen ganger tvilt selv på ditt valg om å tro?

– Nei, egentlig ikke. Følelsesmessig er jeg veldig stabil. Kanskje det har noe å si for tvil.

Har fått en nådegave

Han har hatt karriere som professor, er pioner med Hypokonderklinikken og forfatter av bøker som er mye lest. Sin formidlingsevne kaller han en gave. Har du fått en gave, har du også fått en oppgave, mener han:

– Siden jeg er kristen ser jeg på det som en nådegave – å kunne formidle slik at folk forstår, blir engasjert, oppmuntret og inspirert. Selv om det er tunge temaer vi snakker om – døden, bekymring og angst.

Siden jeg er kristen ser jeg på det som en nådegave – å kunne formidle slik at folk forstår, blir engasjert, oppmuntret og inspirert

—  Ingvard Wilhelmsen

– Er det også et kall?

– Ja, det vil jeg si. Du kan ikke få en nådegave og så bare sitte der som pensjonist resten av livet.

Visdomsord fra Jesus

– Er det lett eller vanskelig for deg å snakke med pasientene om Gud?

– Det er ikke spesielt vanskelig, men relativt sjelden at det blir tema i samtalene. Jeg forkynner ikke i terapi. Det hender, også i foredrag når jeg snakker om bekymringer, at jeg spør om tilhørerne har hørt om Jesus. Han har uttalt seg om bekymringer. I Matteus-evangeliet, kapittel 6, sier han til disiplene sine at «du skal ikke bekymre deg for morgendagen. Den har nok med sin egen plage å gjøre».

Jesus har også en spesialhilsen til hypokondere i samme kapittel, ifølge Ingvard Wilhelmsen:

– Han spør disiplene: «Hvem av dere kan med all deres bekymring legge en alen til deres livslengde?» En alen er rundt en halv meter. Den nevner jeg av og til. Men det er jo ikke forkynnelse, det er undervisning.

---

HELSEANGST

Hypokondri er overdreven helseangst eller sykdomsangst.

• Det vesentlige kjennetegnet er vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende kroppslige (somatiske) sykdommer, ofte til tross for at disse er grundig undersøkt og utelukket av lege/helsepersonell.

Kilde: nhi.no

---

Drømmer om å løpe

Wilhelmsen møter mennesker som er redde for å dø. Ikke fordi de frykter det som venter dem etter døden, men fordi de må forlate noen som trenger dem – for eksempel barn eller barnebarn.

Angstreaksjonen er en venn i nøden, mener han. Uten den hadde vi ikke overlevd. Men den skal være velplassert og føre til nyttig handling.

Å forsøke å kontrollere døden er umulig så lenge vi ikke vet hva vi en dag skal dø av

—  Ingvard Wilhelmsen

– Å forsøke å kontrollere døden er umulig så lenge vi ikke vet hva vi en dag skal dø av. Dette er det lurt og nyttig å forsone seg med.

Hva som venter oss etter døden kan han ikke si noe sikkert om, men han tror at Gud tar imot oss mennesker med nåde. Han holder også fast ved at vi skal få en ny kropp. Det ser han selv fram til. Mannen som i sin ungdom spilte på guttekretslaget i fotball drømmer noen ganger at han på den andre siden av døden kan løpe.

– Du tror at det er en fortsettelse på dette livet?

– Ja, jeg tror det. Det blir en ny himmel og ny jord.

I et intervju med Nettavisen spurte journalisten ham «men tenk om det ikke er noe liv etter døden»? «Da får jeg leve med det», svarte legen.

Når han nå gjenforteller historien, ler han godt.

– Du har aldri tenkt på at tro også kan være å innbille seg Gud, på samme måte som man innbiller seg sykdom?

– Jeg har hørt det mange ganger – at det bare er en konstruksjon for å finne trøst. Jeg tror ikke det. Jeg tror at det er Gud som har skapt oss og gitt oss et åndelig behov. De som er totalt materialistiske mener at dette er bare en illusjon. For meg virker den oppfatningen så meningsløs, så flat. Nei, da er det mye gøyere å tro, synes jeg.

---

4 raske

• Gud er: Nådig
• Jeg klarer meg ikke uten: Smarttelefonen
• På gravsteinen min skal det stå: Alt av nåde
• Boka alle må lese: Morgen og kveld av Jon Fosse. En god innføring i Fosse. Vi har fått en norsk nobelprisvinner som til og med er kristen, og han forkynner på sin stille, sterke måte.

---