Lillesøndag: Tapt eller fortapt?

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»

Johannes 3,16–21

Tekstblikk: Tapt eller fortapt?

Hilde Brekke Møller, ph.d., studiedirektør ved MF vitenskapelig høyskole

Søndagens tekst innledes med «den lille Bibel», som sies å oppsummere hele Bibelens budskap. Vår nyeste oversettelse har fått en endring her. Der tidligere oversettelser bruker ordet «fortapt», leser vi nå «tapt». For de fleste av oss åpner ordet «tapt» assosiasjoner som er mindre dramatiske, og med svakere lukt av et flammende helvete, enn det som «fortapt» bringer med seg.

Bibellesere kan oppleve endringen som skuffende eller forfriskende, eller noe imellom der. I denne spalten kan vi se nærmere på bibeloversetternes lille nøtt.

Det greske ordet som ligger til grunn, apoletai, brukes noen ganger i Det nye testamentet. Andre former av ordet forekommer også. Det finnes altså flere bibelsteder som kan belyse dette ordet, og som kan hjelpe bibeloversetterne i jakten på en norsk parallell. Men selv om andre teksters bruk av et ord kan belyse saken, kan ett og samme ord få ganske ulik betydning avhengig av sammenhengen det står i.

La meg illustrere dette med et eksempel som jeg har lært av prof. Hans Kvalbein: Vi kan si «poor Lady Di», om prinsesse Diana (i dag bedre kjent som «mora til han som er gift med Meghan Markle»). Men dette er ikke det samme som å påstå at «Lady Di was poor». Ordet «poor» kan bety «fattig», og i mange sammenhenger er det den beste oversettelsen av ordet. Men i Dianas tilfelle er «stakkars» en bedre oversettelse, og for hennes del handler det ikke om fattigdom i det hele tatt.

NT åpner for ulike forståelser av apoletai, som går i retning av «å bli fortapt», «bli tapt», «bli mistet» eller «bli ødelagt» (Matt 5,29, Luk 21,18, Joh 6,12 og 11,50). Oversettelsen av «den lille Bibel» må ses i lys av dette, men også i lys av setningene rundt, og i lys av hele Johannesevangeliet. Jeg oppfordrer interesserte bibellesere til å lese tekstene og bedømme selv.

Prekenblikk: Etterliv uten Gud?

Åste Dokka, teolog og kommentator i Vårt Land

Denne teksten tvinger predikanten til å si noe om dommen, om et evig liv og om å gå tapt eller fortapt. Dermed kan det hende søndagens preken vil vekke uro blant kirkegjengerne. Men dersom predikanten hopper over tematikken helt og holdent, vil antakelig uroen være enda større. Det er nemlig teksten som er uro-skapende.

De fleste av oss vil at Jesus redder alle fra å gå tapt. Det er også evangelistens utgangspunkt: I følge Johannes bedyrer Jesus at Sønnen ikke kom til verden for å dømme, men for å frelse. Å ikke tro, er å allerede være dømt. Å ikke koble seg på, er å være avkoblet. Slik sett er ikke Gud eller Jesus en aktør i at mennesker går tapt, Gud er en aktør i at mennesker blir reddet. Utgangsposisjonen er å stå under dommen, Guds inngripen innebærer å reddes fra den.

Dette er et sympatisk poeng, men det fjerner ikke anstøtet helt og holdent. For hvorfor kan ikke Jesus redde alle? Eller kan han det?

En preken skal gi menigheten et godt budskap. På søndag må presten finne det, uten å underslå den kontrast det gode budskapet står fram i relieff mot.

---

Bibelbetraktninger

• Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
• Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
• Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes, Ingunn Aadland, Ingrid Brækken Melve, Lena Stordalen og Åste Dokka.

---