Kommune vil kutte støtte til ungdomsklubb – mener de har «religiøs slagside»

I 25 år har ungdomsklubben Freezone i Hønefoss fått tilskudd fra kommunen for å drive ungdomsklubb.

Nå vil kommunedirektøren strupe pengesekken fordi «Freezone framstår som et tilbud med religiøs slagside og et avgrenset verdiperspektiv».

Daglig leder for Stiftelsen Positiv Oppvekst, som driver ungdomsklubben, tror ungdomsklubben må stenge dørene dersom kommunen kutter støtten. I 2024 utgjør den 840.000 kroner.

Saken skal behandles i kommunens oppvekstutvalg 15. mai.

Det var Ringerikes blad som omtalte saken først.

Mener unge ikke føler seg velkommen

Organisasjonen bak ungdomsklubben ble i sin tid startet av Sentrumkirken, og har samme daglig leder. De eier også bygget de holder til i sammen med menigheten. Organisasjonen drives imidlertid uavhengig av menigheten, og slår fast på sine hjemmesider at Freezone er «et sted der ungdom kan møte sine venner og være seg selv, uansett hudfarge, religion, legning eller annen bakgrunn».

I sin innstilling til saken som nå skal behandles av politikerne i kommunen mener kommunedirektøren at det «kan diskuteres hvorvidt Freezone er livssynsnøytralt».

«Mange ungdommer i Hønefoss forteller at de ikke føler seg velkommen på Freezone. Det oppleves en kobling mellom Sentrumkirken og Freezone, og at klubbtilbudet dermed oppleves som et religiøst tilbud hvor ikke alle føler seg velkomne på samme vilkår», heter det i administrasjonens innstilling.

– Vi driver ikke misjonering

Det reagerer Jørn Syversen sterkt på. Han er daglig leder i Stiftelsen Positiv Oppvekst og pastor i Sentrumkirken.

– Vi som er ildsjeler bak Freezone har bakgrunn i Sentrumkirken, og det har vi aldri lagt skjul på. Men vi etablerte stiftelsen slik at kommune og næringsliv skulle kunne være helt trygg på at det de bidrar med av penger skal gå til forebygging for ungdom, og ikke til søndagsskolen. Det mener jeg at vi at har klart å ivareta i i 25 år. Vi driver ikke misjonering eller tilbud med kristen profil.

Han reagerer særlig på kommunedirektørens utsagn om at «mange ungdommer forteller at de ikke føler seg velkommen» på grunn av en religiøs profil.

– Det blir påstått at det er gjort kvalitative undersøkelser. Men det sies ikke noe om hvor mange dette gjelder, og etter hva vi kjenner til er heller ikke påstandene blitt kvalitetssikret med fagpersoner innenfor oppvekst i kommunen som er tett på ungdomsmiljøet og vet hva som rører seg. Vi har luftet dette med noen av de mer enn 300 ungdommene som bruker tilbudet, og ingen av dem kjenner seg igjen, sier han.

Mener begrunnelse beror på en misforståelse

Kommunedirektøren viser i sin begrunnelse også til en episode der Freezone leide ut lokalene til en annen ungdomsorganisasjon, og opplevde at ungdom tilhørende denne organisasjonen ble utsatt for truende adferd utenfor lokalene. Utleieavtalen ble senere avsluttet av Freezone.

«Her unnlot Freezone etter kommunedirektørs vurdering å opptre som en trygghetsfaktor for marginalisert ungdom som i høyeste grad trengte nettopp trygghet», heter det i kommunens sakspapirer.

Syversen mener det hele beror på en misforståelse.

– Dette ble en ubehagelig opplevelse for dem som var til stede. Våre frivillige rykket ut og fikk trygget situasjonen. Det kommunedirektøren sier er feil: vi var tvert imot med på å redde situasjonen.

I etterkant valgte de å slutte med utleie til åpne arrangementer som ikke er i egen regi på bakgrunn av en sikkerhetsvurdering, noe Syversen sier ble gjort i samråd med deres kontakter i kommunen.

Viser til krav om universell utforming

Kommuneadministrasjonen begrunner også anbefalingen om å kutte støtte med at ungdomsklubben i dag ikke er universelt utformet, og viser til at kravene er strengere i dag enn da Freezone først fikk støtte.

Syversen erkjenner at bygget de holder til i ikke er universelt utformet, men forklarer at de likevel sørger for at alle kan delta gjennom heis og egen inngang.

– Vi har rullestolbrukere som bruker Freezone, og det har fungert tilfredsstillende. Vi skulle gjerne sett at vi fikk en løsning som er mer tilpasset, men det er kostnadskrevende, og vi har tolket det som at de nye lovkravene ikke har tilbakevirkende kraft.

– Vi har drevet klubb i disse lokalene siden 2009, uten at universell utforming har vært tema hos kommunen, legger han til.

Verken kommunedirektør Tore Isaksen eller kultursjef Øyvind Norstrøm ønsker å kommentere saken utover det som står i saksdokumentene på nåværende tidspunkt.

Det er lett å si hva ungdom mener uten å snakke med ungdommen.

—  Anes Alnajjar (18)

Fått full støtte fra ungdomsråd

Ungdomsklubben fikk imidlertid enstemmig støtte fra kommunens ungdomsutvalg da de behandlet saken tirsdag ettermiddag. Ungdomsrådet mener saken bygger på en rekke faktafeil, og oppfordrer kommunen til forkaste kuttforslaget.

– Freezone er for det første ikke forbeholdt kristne, og mange av dem som går der kjenner ikke engang til Sentrumkirken. Det er heller ikke riktig at Freezone ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere, siden de har egen heis, sier Anes Alnajjar (18), leder for ungdomsrådet i Ringerike kommune.

De reagerer særlig sterkt på kommuneadministrasjonens påstand om at «mange ungdommer forteller at de ikke føler seg velkommen».

– Det er det som opprører oss mest, og det er en absurd påstand som verken jeg eller noen av de andre i ungdomsrådet kjenner oss igjen i. Vi reagerer også på at de ikke oppgir noen kilde til dette.

Ungdomsrådet er også kritisk til at de ikke har blitt involvert i beslutningsprosessen frem til nå.

– Det er lett å si hva ungdom mener uten å snakke med ungdommen, sier Alnajjar.