Her møtes kristne menn for å tømme søpla

I en kirkekjeller i Oslo har ti menn i tjueårene satt seg i sofagruppen. De har to regler: De bør ha på seg på seg skjorte med krage, og de skal begynne presis.

– Det vi driver med her handler om å våge å gjøre seg sårbar. Å tømme søpla. Det gir frihet og skaper relasjoner, sier Fredrik Fossland.

Han sitter med en notatblokk i fanget og leder samtalen. Han leser et brev fra en i gruppa som er ute som misjonær, og som skriver at han nå er på jakt etter et helikopter. Så ber de om at kameraten skal finne tak i det.

Gruppen er Oslo-grenen av opplegget som kaller seg Krigerne, et konsept som startet på Indremisjonsforbundets videregående skole i Lyngdal, etter at flere ungdommer i 2016 hadde blitt utvist for narkotikabruk. Siden har det spredt seg rundt i landet. Det handler mye om å komme sammen for å snakke om ting de opplever som vanskelig.

Denne onsdagskvelden går samtalen innom hvor viktig det er å ta vare på sine egne relasjoner etter man er gift, om unge menns dragning mot pornografi, og videre til det Paulus skriver i Efeserbrevet, om at mannen skal være familiens hode, og at dette også innebærer et ansvar for å lede familien åndelig.

En i gruppa forteller at amerikansk statistikk viser at familier for alvor blir faste kirkegjengere når familiefaren er drivkraften.

– Så er det også slik at mannen ofte slutter å gå i kirka, mens kona fortsetter. Jeg vil ikke at det skal skje med meg. Jeg vil investere i dette, sier Fossland.

Et mangfold av mannsopplegg

Krigerne er ett av mange mannsopplegg som i senere år har kommet i frikirke-landskapet: I januar arrangerte Nettverk for menn sin mannskonferanse i Vennesla. I april var det «bootcamp» i Kviteseid, inspirert av boka Wild at Heart av amerikanske John Elderedge, som «oppfordrer alle menn til å ta tilbake sitt maskuline hjerte, slik det er skapt av Gud».

Den kristne organisasjonen 4M arrangerte helgen etter Xtreme Character Challenge, som tar med menn på tur for å «styrke ånd, sjel og kropp» og «vekke menn til engasjert trosliv». I juni arrangerer Laget opplegget Mann 2024 i Jotunheimen. Der skal deltakerne få «en dypere forståelse av hvilke konsekvenser det får at vi er MENN». Og det finnes mye, mye mer.

Og samtidig har det blusset opp en større samfunnsdebatt om menns utfordringer: Den favner konkrete tema som kjønnsforskjeller i skole og arbeidsliv, til mer abstrakte debatter om maskulinitetsidealer og giftige forbilder på sosiale medier – for å nevne noe.

Likestillingens neste skritt

– Løsningen på menns utfordringer er ikke å sette de opp imot kvinners utfordringer, men å utvide politikken.

Det sier Claus Jervell, som de siste to årene har ledet det regjeringsutnevnte Mannsutvalget.

Fortsatt er det slik at heltidsansatte kvinner i snitt tjener 10 prosent mindre enn menn. Selv om børsnoterte selskaper har blitt pålagt å ha 40 prosent kvinner i styrene sine, har kun 11 prosent av dem en kvinne som daglig leder. Og kvinner er langt mer utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner.

Men så er det samtidig områder hvor gutter og menn stiller svakere enn jenter og kvinner, mener Mannsutvalget, og trekker frem utenforskap, deler av utdanningssystemet og muligheten for å være likestilte omsorgspersoner.

– Men når du begynner å snakke om menn og likestilling, så vil en del høre at dette er liksom imot kvinner, da. Så vi har vært opptatt av å få fram at det ikke er tilfellet, sier Jervell.

Og ja, Claus Jervell er i slekt, men ikke nær slekt, med den legendariske teologen Jacob Jervell.

Onsdag 24. april var Marmorhallen i Klima- og miljødepartementet smekkfull av journalister og andre samfunnsaktører som ville høre hva Mannsutvalget hadde brukt de siste to årene på.

Utvalget slår blant annet fast at flere menn enn kvinner sier de ikke har noen mennesker som de kan regne med hvis de får store personlige problemer. Særlig når de trer ut av arbeidslivet, kan menn miste en stor andel av relasjonene de har – og bli ensomme.

Et lyst hode på en blå dress ravet høyere enn alle andre. Det var hodet til Brede Hangeland, tidligere midtstopper og landslagskaptein – og en av kjendisrepresentantene i utvalget. Brede Hangeland tror det for mange menn sitter langt inne å skape fortrolige relasjoner.

– Jeg tror åpenhetskulturen rimer litt bedre med kvinner enn med mennene. For meg ville det være ganske unaturlig å sitte sånn som damene gjør i en syforening og dele alle problemene mine, det tror jeg ikke menn gjør i samme grad. Vi uttrykker det på litt andre måter, med færre ord. Forhåpentligvis til noen veldig nære venner. Men ofte går vi og bærer på ting sjøl.

– Er det et problem man skal gjøre noe med?

– Det kan godt være at en del menn har godt av å snakke om ting, men jeg tror ikke det passer nødvendigvis for alle. Vi skal ikke pålegge mannen en åpenhet han ikke er komfortabel med. Å gå på jakt med en kompis, uten at det blir sagt noen ting, det kan være terapi for en mann. Mens kvinner vil sette mer ord på det mentale, tror jeg.

Mannsutvalget har fremmet 35 konkrete forslag til politiske tiltak. Nummer 27 er å etablere flere møteplasser for gutter og menn. Her viser utvalget til eksempler fra Storbritannia og Danmark, hvor det har vist seg at arbeidet med å pusse opp møtelokalene «er godt egnet som en oppstartsoppgave for mennene som engasjerer seg».

---

Noen av forslagene til tiltak fra mannsutvalget:

• Utrede rettslig rammeverk for barn i familier med flere enn to omsorgspersoner
• Innføre lekbasert læring i barnehagen
• Innføre fleksibel skolestart
• Innføre mer praktisk og variert skolehverdag
• Nedsette et mannshelseutvalg
• Styrke innsatsen for å forhindre selvmord
• Etablere flere møteplasser for gutter og menn
• Innføre kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven
• Innføre mer effektive virkemidler i likestillingspolitikken
• Skaffe mer forskning og kunnskap om menns likestillingsutfordringer

(Kilde: Kultur- og likestillingsdepartementet)

---

Krigerne i kjelleren

I kjelleren til Østre frikirke har Krigerne delt seg inn i mindre grupper. Det er hver sin tur å fortelle om ting de sliter med, og hvor de opplever å ha trådt feil siden de sist møttes. Og så ber de for hverandre.

– Pornografi og avhengighet, det kommer opp hver eneste gang. Og det er nesten sånn at jeg blir sjokka hvis jeg møter noen som ikke har slitt med det. Og det er veldig trist, for det snakkes så lite om. Så er det mange som sliter med å våge å slippe Jesus helt inn, sier Fredrik Fossland.

I tillegg til det som har med troen å gjøre, har Ole-Mathias Ishoel en annen overordnet motivasjon for å møte opp her på onsdagskveldene.

– For å sette det på spissen, så opplever jeg at dette opplegget trengs for at jeg fortsatt skal ha venner når jeg er voksen. Om jeg skulle miste kona når jeg er blir 50 år, Gud forby, så skal jeg ikke måtte sitte mutters aleine og se på Premier League, sier Ole-Mathias Ishoel.

Pornografi og avhengighet, det kommer opp hver eneste gang. Og det er nesten sånn at jeg blir sjokka hvis jeg møter noen som ikke har slitt med det

—  Fredrik Fossland, Krigerne

Ishoel forteller om menighetene han kjenner fra Oppdal, der han kommer fra. De voksne mennene henger ikke så mye sammen. Møtes ikke til kaffe, et slag golf eller en løpetur.

– Mange mister på en måte den der evnen til å få venner, eller vedlikeholde vennskap. Det er vanskelig å sette fingeren på hva det kommer av, men jeg tror det er noe med at man bare blir med på konas vennekrets, uten å prioritere sine egne venner. Og da dør det kanskje litt ut, da.

En kontroversiell inspirasjonsbok

Hvor romslige er egentlig mannsrollene som det snakkes om i kristne mannsgrupper?

Inspirasjon fra boka Wild at Heart av amerikanske John Eldredge pipler opp mange steder hvor det drives kristent mannsarbeid. Ole-Mathias Ishoel i Krigerne forteller at han kjenner seg igjen i det den sier om viktigheten av å få utløp for en utforskende og eventyrlysten maskulinitet. Boka er også selve inspirasjonskilden for gruppa Wild at Heart Norway, som har arrangert villmarksturer for kristne menn siden 2016.

Men boka har også fått kritikk. «Vår kristne fortelling om den maskuline mannen og feminine kvinnen må dø», skrev Karl Andreas Jahr i Korsets seier for to år siden. Jahr forteller at han fikk boka anbefalt i en periode han følte at han ikke innfridde forventningene til det å være mann. Men han kjente seg overhodet ikke igjen i bokens hyllest av mannens villskap, lengsel etter vil natur, etter å bygge noe og å jakte. Det verste med boka, skriver Jahr, er at den henter fram noen bibelvers og argumenterer for at det er Guds vilje at man trer inn i kjønnsrollemønstrene – at dette er en del av Guds skaperordning.

Eldredge skriver for eksempel: «Aggresjon er en del av den maskuline design; maskinvaren vår er programmert slik. Hvis vi tror at mannen er skapt i Guds bilde, da gjør vi lurt i å huske på at ‘Herren er en stridsmann, Herren er hans navn’ (2. Mosebok 15,3)».

– Boka handler egentlig om at menn trenger noe å slåss mot, noe å erobre og noe å bygge. Og så trenger menn å være viktige for noen. Det er slett ikke sikkert at samfunnet og menighetene alltid legger til rette for dette, sier Martin Ellingsen.

Menigheter er veldig gode på å tiltrekke seg kvinner, sannsynligvis ved å skape veldig sosiale og organiserte arenaer. Men så tror jeg mange menn da føler at de ikke har så mye å gjøre i kirken

—  Martin Ellingsen

Han har engasjert seg i forskjellig kristent mannsarbeid og er over gjennomsnittet opptatt av tematikken. Nå bor han i Kristiansand, hvor han fullfører en mastergrad i statsvitenskap. Og han er på det laget som liker Wild at Heart.

– En del synes boka forenkler det å være mann, og at den overdriver «kjønningen» av enkelte egenskaper?

– Det er klart at det finnes mange forskjellige kvinner og mange forskjellige menn. Men når man generaliserer og ser millioner av kvinner og millioner av menn under ett, så mener jeg den beskriver tendensene godt.

Martin Ellingsen forteller at han har vært med å starte to bibelgrupper med et visst fokus på mannstematikk, og han har gode minner fra den årlige mannsturen som studentorganisasjonen Laget arrangerer til Jotunheimen. I slike sammenhenger har han opplevd rom for å snakke om mannlig identitet og om det å ta eierskap til sitt eget liv, på måter han mener ikke er like naturlig på andre kristne møteplasser. For den norske frikirkeligheten har i stor grad lagt seg til en form tilpasset kvinner, mener Ellingsen.

– Menigheter er veldig gode på å tiltrekke seg kvinner, sannsynligvis ved å skape veldig sosiale og organiserte arenaer. Men så tror jeg mange menn da føler at de ikke har så mye å gjøre i kirken. At det ikke er så stort behov for at de er der. For hvor trengs egentlig det mandige i den moderne kirken?

En ting han har innsett, er at ikke alle har like gode forutsetninger for å håndtere utfordringene livet kaster på dem. Da Martin Ellingsen var 22 år, møtte han en ung mann som var overstadig beruset og som ikke klarte å ta vare på seg selv. Martin ringte til den unge mannens far, for å gi beskjed om at han måtte hente sønnen sin. Men faren fortalte at det passet litt dårlig. Han hadde drukket litt selv, og kunne ikke komme. Det var en hverdag, midt i uka.

– For meg ble det et stort sjokk. Det gikk opp for meg at jeg har hatt en far som alltid har vært til stede, og som alltid har støtta meg. Også når jeg har jobba som miljøarbeider, har jeg hatt slike opplevelser av at ting jeg har tatt for gitt, ikke har vært noe andre har hatt i sine liv.

Vil frikjenne mannsfellesskapet

På fredagskvelden etter at MannsutvaIgets rapport ble lagt fram, la den beslag på nesten halve Nytt på nytt-sendingen – noe som vel kan være en indikator på bredt folkelig gjennomslag. Utvalgsleder Claus Jervell tror den store interessen både der og andre steder vitner om at gutter og menns problemer har kommet høyere på den politiske dagsordenen mens utvalget har jobbet.

– Vi er veldig glad for det. For det er jo grunnlaget for at det skal skje noe, sier utvalgsleder Claus Jervell.

Rapporten foreslår at det settes av 20 millioner kroner årlig til å etablere møteplasser for menn.

– Det er viktig å tilhøre et fellesskap, om det er i arbeid eller i fritid. Og så er det kjempeviktig å ha noen man kan være fortrolig med. Menn bruker ofte færre ord når de sliter psykisk, og søker sjeldnere hjelp. Derfor tror vi det er viktig å ha et fellesskap som kan ta vare på hverandre når man har det vanskelig.

– Men hvordan kan man ha kjønnsspesifikke fellesskap uten å dyrke gammeldagse kjønnsroller som mange opplever som lite konstruktive?

– Alle fellesskap kan ha negative sider, det er ikke noe spesielt for mannsfellesskap. Så jeg vil i stor grad frikjenne mannsfellesskapet. Menn møtes ofte rundt felles interesser, om det er jakt, idrett og å gjøre noe sammen. Spørsmålet er om det også er rom for å finne støtte når man sliter.

Oppfatningen som råder i en del kristne miljøer, om at mannen skal være familiens overhode og åndelige leder, er noe Mannsutvalgets leder opplever som svært fremmed.

– Det høres for meg ut som en veldig slitsom rolle å ha. For om du har den rollen i kraft av ditt kjønn, er det nok krevende å kjenne etter på hvordan du selv har det og hva du selv passer til. Vi vil jo ha likestilling også på det området.

Alle fellesskap kan ha negative sider, det er ikke noe spesielt for mannsfellesskap. Så jeg vil i stor grad frikjenne mannsfellesskapet.

—  Claus Jervell, leder for Mannsutvalget

– De begrunner det med Bibelen og sitt bibelsyn da.

– Likestillingspolitikken har ført til mange positive samfunnsendringer som jeg tenker at man må forholde seg til. Nå skal ikke jeg bestemme hvordan andre skal leve, men jeg synes det ståstedet er vanskelig å forstå.

Avslutter på gulvet

I Østre frikirke bruker Krigerne de siste fem minuttene i bønn på gulvet. Og de haler det ikke ut. For en siste regel er at de skal slutte klokka 21:30, presis.

– Vi mener jo at alt du trenger å vite om maskulinitet står i Bibelen, sier Ole-Mathias Ishoel.

– Jeg møter ofte folk som for eksempel spør «hvorfor skal kvinner underkaste seg menn?» Men da har de lest ett vers av en fantastisk fortelling om samarbeidet i ekteskapet, hvor en mann skal lede ved å underkaste seg, slik som Jesus, den største tjeneren. Det blir som å spise salt fra en bolleoppskrift, og si at det smaker dritt, sier Ishoel.

Fredrik Fossland kjenner at åpenheten i gruppa skaper sterke relasjoner.

– Hvis jeg deler noe med Ole-Mathias, for eksempel, så vet jeg at han møter det med kjærlighet.

Han har knapt fullført setningen før kameraten fortsetter:

– Fredrik er et av mine forbilder på det der. Jeg husker et møte hvor han bare var så sykt sårbar og ærlig om en utfordring. Da fikk jeg bare sånn respekt og sånn kjærlighet, og tenkte bare «fy søren for en mann han er, som tar tak i dette.» Det var helt rått.

Og om 14 dager møtes Krigerne igjen.

---

Kristent mannsarbeid

• Det er lang tradisjon for manns- og kvinnegrupper i Kristen-Norge. I 1945 startet en mannsgruppebevegelse i Kristiansands-området, som ble forløper til at den landsomfattende sammenslutningen «Kristelig Mannsarbeid» ble opprettet i 1949. Mellom 1968 og 2006 het sammenslutningen «Kirkelig mannsarbeid».
• Første gang Vårt Land omtalte en kristen mannsgruppe var i 1949, da domprost Jørgen Thronsens mannsgruppe på Storhamar ble omtalt som et sted hvor «stadig aktuelle spørsmål av ny og eldre dato (blir) tatt opp og behandlet i fortrolig samtale for også å la evangeliet få kaste lys over dem».
• I 1990 ble evangelikale «Promise Keepers» opprettet i USA, som en tverrkirkelig mannsgruppe som fokuserte på motstand mot likekjønnet ekteskap, at ekteskapet er rammen for sex, og at mannen er familiens overhode. Gruppen har blitt kritisert for å være reaksjonær, men har like fullt tjent som inspirasjon for liknende strømninger i andre land, også i Norge. Gruppen har blitt mer aktiv i senere år.
• I 1997 satte Kirkens Mannsarbeid som mål at alle menigheter i Den norske kirke skulle ha en egen mannsgruppe innen år 2000. Bevegelsen ble nedlagt i 2019.
• I 2007 sa Stavanger-biskop Ernst Baasland at han mente forkynnelsen har blitt preget av myke verdier som favoriserer kvinnene. Han pekte på prosjektet «Adam, hvor er du?› på Eigerøy som et positivt eksempel på hvordan menn kunne inkluderes bedre.
• I senere år har det vokst fram et stort mangfold av initiativer for kristne menn i Norge, mange av dem med et konservativt, frikirkelig utgangspunkt. Blant annet arrangerer Nettverk for menn en årlig mannskonferanse i Vennesla. Gruppa Wild at Heart Norway arrangerer «bootcamp» inspirert av amerikanske John Elderedge. Organisasjonen 4M arrangerer Xtreme Character Challenge. Laget arrangerer Mann 2024 i Jotunheimen. I tillegg lages flere podkaster.
• Til flere av disse oppleggene finnes alternativ for kvinner, blant annet har «Krigerne» sin motsats i opplegget «Søstrene».

---