Lillesøndag: Å bake Guds rike

Så sa han: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det.»

Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»

Lukas 13,18–21

Tekstblikk: Å bake Guds rike

Ellen Aasland Reinertsen, phd. i Det nye testamente ved Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo

To korte lignelser som sammenligner noe abstrakt og ukjent, nemlig Guds rike, med noe gjenkjennelig for mange: En mann som sår og en kone som baker. Siden lignelsen med bakstekona er minst forsket på og preket over av disse to, er det denne jeg retter søkelyset mot.

Nyere forskning har ofte ment at denne lignelsen har noe merkelig ved seg. Surdeig ble forstått som ureint eller destruktivt i antikken, hevder de, basert på noen bibeltekster der surdeigens hevekapasitet brukes til å illustrere hvordan noe ondt eller destruktivt sprer seg. Det merkelige blir da at denne surdeigen kan fortelle om Guds rike. I tillegg fortolker noen forskere kvinna som baker som urein. Poenget med lignelsen blir et paradoks; at Guds rike vokser fram fra det ureine og ødeleggende.

Slike fortolkinger, der surdeigen eller kvinna er ureine eller destruktive, finnes ikke blant teologer i antikken eller i Martin Luthers lignelsesfortolkning. Teologer som Origenes, Kyrill og Ambrosius forsto kona i lignelsen som kirka, som får evangeliet til å heve, altså bre seg ut, i verden. Andre, som Augustin, tolket henne som Sofia, den guddommelige visdommen, som ble inkarnert i Kristus. Surdeigen er evangeliet som bakstekona-Sofia-Kristus blander inn i verden, slik at det spres til alle folkeslag.

Luther bygger videre på antikkens fortolkninger og ser bakstekona både som kirka og som Kristus, Guds visdom. Ifølge Luther er surdeigen det forkynte evangeliet, som Kristus gjemmer i samvittigheten vår. At deigen hever, er at Guds ord vokser i samvittigheten, slik at vi kan bli rettferdiggjort ved tro. Denne nye surdeigen renser oss, ødelegger synden og skyver bort gammel «surdeig», slik at hele oss blir gjennomsyret av evangelieordet og dermed troen.

Fortolkningene om at surdeigen eller kvinna er ureine, er også kritisert. Å se en jødisk kvinne som urein, er både kvinnefiendtlig og antijødisk. Surdeig har så mange flere konnotasjoner enn spredning av destruksjon og ureinhet. Å bake med surdeig var en av de vanligste metodene for brødbakst i Palestina på Jesu tid. Folk som bakte brød eller likte brød, ville trolig ha positive assosiasjoner til surdeig, som gav godt og holdbart brød til hverdag og fest. Brødbakst var kvinnearbeid, utført av frie koner eller slaver. Baksten skjedde i bakerier, hjemme i store husholdninger eller som fellesbakst for flere storfamilier.

Det er ikke nødvendigvis noe rart med denne lignelsen. Guds rike lignes med noe mange kan kjenne igjen: En hverdagslig brødbakingsscene. Dette konkrete og gjenkjennelige kan tolkes teologisk: Bakstekonas hender viser Kristus, Guds hender, som gir oss liv og tro. Det forteller om evangeliet som vokser i oss og i verden uten at vi forstår det. Lignelsen lar oss tenke på mangfoldige bibelfortellinger der brød redder eller skaper fest, blir enorme mengder, og der Kristus sier han er livets brød og ber oss dele det.

Prekenblikk: Det begynner i det små

Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter

Tenk om vi i morgen våknet til en fredelig verden, tenk om en ny tid steg fram hvor ingen lenger gråter. Men Guds rike lignes ikke her med skinnende under, opplevelser som overgår forstand, som på et blunk gjør alt annerledes. Vi får et sennepsfrø, og hverdagsarbeid, kvinnearbeid, slitne, såre hender; en liten klump med ny surdeig.

Sjelden er det store, absolutte ord som får noe nytt til å skje, de er ikke så troverdige i vårt hverdagsarbeid. Det er i det små det begynner, slik stemning smitter, både den dårlige, men også den gode lukta av nystekt brød.

Som hemmelige karikaturer av diktatoren tegnet på baksiden av en serviett, eller som ei gammel skrøne ved et dødsleie plutselig får alle til å le fra dypet av sjela, så tomheten selv må skjelve litt. Et uventet smil og snille øyne fra en fremmed som får dagen til å skinne i et annet lys, så du selv kan gi det samme smilet videre. Slik jordnært håp kan smitte, eller når en liten anelse hos et menneske som holder seg selv nede, om at nåden også gjelder for ham eller henne, sakte, sakte får vokse fram og bli til en ny sannhet, og trenge ut den gamle surdeigen.

Det er i det små det begynner, og slik arbeider Gud midt iblant oss.

---

Bibelbetraktninger

• Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
• Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
• Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.

---