Statlige restriksjoner mot religion har aldri vært målt høyere: – Ikke overraskende

– Dette er en trend man har sett ei stund, så det er ikke overraskende, sier Torkel Brekke, professor i religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole.

I en ny rapport fra Pew Research Cetner slås det fast at senteret aldri har målt høyere forekomst av statlige restriksjoner mot religion på verdensbasis. Statlige restriksjoner kan være lover, forskrifter og handlinger fra staten som hindrer religiøs tro eller praksis.

Torkel Brekke forteller at det finnes mye forskning på feltet internasjonalt, blant annet fra israelske Jonathan Fox.

For eksempel regnes det som en restriksjon mot religion at land som Norge og Danmark krever at dyr som skal slaktes må være bedøvet. Dette setter en stopper for den rituelle slaktinga som kreves for halal- og kosher-mat.

– Over hele verden ser vi at stater er mer og mer opptatt av å regulere religiøse organisasjoner, sier Brekke.

Ulike årsaker

Som eksempler trekker han fram landene som tidligere var en del av Sovjetunionen, hvor det var strenge restriksjoner mot religion under kommuniststyret. Ettersom religion har vokst fram igjen, har også restriksjonene holdt stand. Han nevner også de arabiske landene, som også skårer høyt på statlige restriksjoner.

En hypotese som kan være interessant, er at de fleste samfunn i verden oppfatter et sterkere behov for å tydelig si ifra om hvem de er

—  Torkel Brekke

– Det er interessant å se hvilke land det er som befinner seg på den andre siden av skalaen. Det er blant annet den katolske verden, som Latin-Amerika og katolske land i Europa. Og det er også Afrika sør for Sahara.

Brekke forklarer at ved å generalisere, kan man si at det er to årsaker til at et land har få restriksjoner mot religion:

• Enten er det et liberalt land, som mener religionsfriheten er viktig.
• Eller så er det en stat med liten kapasitet til å regulere i det hele tatt.

Rapporten peker ikke på noen tydelig årsak til hvorfor utviklingen går i en slik retning. Også Torkel Brekke mener det kan variere mye fra land til land.

– En hypotese som kan være interessant, er at de fleste samfunn i verden oppfatter et sterkere behov for å tydelig si ifra om hvem de er.

Han trekker fram Russland som et ekstrem-eksempel, hvor Vladimir Putin bruker den ortodokse kirka til å skape russisk patriotisme innad i landet. Samtidig frontes Russland utad som et ortodoks land i opposisjon til den liberale vesten.

– Noe av det samme skjer overalt i verden. Myndigheter føler behov for å skape samhold internt, samtidig som de signaliserer til resten av verden at «sånn er vi og slik har vi rett til å være».

Kan gå begge veier

Et annet hovedpoeng i rapporten er at selv om statlige restriksjoner aldri har vært målt på et høyere nivå, synes det å være en nedgang i sosiale sanksjoner. Sistnevnte defineres som vold og trakassering fra private individer, organisasjoner og grupper. Religionsprofessoren mener det er to måter å se den tendensen på.

– Mange vil tenke at statlige restriksjoner kommer som funksjon av krav og trender nedenfra i et samfunn. Hvis vi har et samfunn hvor det blir stadig mer skepsis overfor en gruppe, vil myndighetene agere på det, forklarer Brekke.

Det kan også gå motsatt vei:

– I et land hvor myndighetene er mistenksomme overfor ei gruppe og innfører restriksjoner mot dem, kan det medføre at samfunnet også blir mer mistenksomme. Altså er det naturlig å tenke at også myndighetene skaper diskriminering.

Når forskerne bak Pew-rapporten velger å peke på den motsetningen, mener Brekke de ønsker å plassere seg i den diskusjonen.

– Hvis det stemmer, at det ikke er tilfeldig at den ene går opp når den andre går ned, er det veldig interessant.