Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»
Johannes 21,15–19
Tekstblikk: Påskekapittelet i Peters biografi er et speilbilde av evangeliet selv
Karl Olav Sandnes, professor emeritus i Det nye testamentet ved MF vitenskapelig høyskole
Påskebudskapet bygger historisk sett på disse forholdene: Graven ble funnet tom, og Jesus viste seg for disiplene etter oppstandelsen.
Søndagens tekst hører med i siste kategori.
I de synoptiske evangelier er det disiplene som gruppe som møter den oppstandne. Unntaket er Emmausvandrerne (Luk 24,13-35 og Mark 16,12), men disse har knapt individuell karakter. I Johannesevangeliet blir møtene med disiplene mye mer personlig og individuelt orientert: Maria fra Magdala, Tomas og Peter. Ikke bare er navnene deres kjente, men alle møter de en Jesus som bokstavelig talt «ser» akkurat dem.
Fortellingen om Peter har mange tråder og ekko. Her hører vi resonans av Peter-tradisjoner: Matt 16 – klippen Kefas, bekjennelsen (Joh 6,68-69), Jesus som kaller disipler («følg meg»; v. 19) og som selv er gjeter for sauene (Joh 10).
Tekstens vv.18-19 har en viktig gjenklang i Johannes 13,36. Samtalen knyttes narrativt til måltidet på stranden i den umiddelbare sammenhengen. Det er en viktig observasjon, for samlingen rundt bålet er en henvisning til bålet som scene for Peters fornektelse i kap. 18. Tre ganger fornektelse som må høres med i Jesu spørsmål som gjentas tre ganger. Mye av tekstens budskap kan knyttes til hvordan disse ulike ekko spiller med.
I møtet med den oppstandne gjentas mye av Peters liv, men alt får en ny begynnelse og dimensjon. Møtet med den oppstandne er et fornyet kall til å være disippel og leder, på grunnlag av tilgivelsen. «Jesus vet», som Peter sier, og likevel er Peter disippel og leder – på nytt.
Påskekapittelet i Peters biografi er et speilbilde av evangeliet selv. Fortolkere har i skjelningen mellom ulike greske ord i teksten for kjærlighet (agapan, og filein) forsøkt å høre at Peter svarer avdempet. Men når Jesus selv i v. 17 bruker filein, faller en slik skjelning sammen. Vv. 18-19 antyder Peters død, og at hans liv ikke vil være preget av ungdommens frihet til å gjøre slik som han vil. Jesus tar ham i bruk og sier vel egentlig mye av det samme som Paulus sier når han kaller seg Jesu Kristi «slave».
Prekenblikk: Umiddelbar hengivenhet
Lena Caroline Stordalen, teolog og journalist i Vårt Land
Rett før dagens tekst, i samme kapittel, kaster Simon Peter seg ut av båten mens disiplene er ute og fisker, for å komme inn til land hvor Jesus står. Han binder kappa om seg før han hopper uti, og svømmer inn mot land, mens de andre disiplene kommer etter i båten. Det virker ikke rasjonelt – verken å ta på seg mer klær før han kaster seg i vannet, eller å velge svømming når han kunne sittet tørr i båten som kom rett bak.
Når jeg leser teksten, tenker jeg at dette er en mann fylt av lengsel, tillit og håp. Og kanskje desperasjon. Var det virkelig Jesus som stod der inne?
Det er en av mine favorittekster. Jeg opplever Simon Peter som umiddelbar, hengiven og lite kalkulert. Det virker ikke som han tenker på hvordan han burde oppføre seg, hva som er smart. Han bare kaster seg rundt og lar sin indre lengsel synes for kameratene, uten at det virker som han skammer seg over det. Jeg liker åpenheten.
Så spiser de sammen.
Rett etter måltidet begynner Jesus på sin spørre-runde i dagens tekst. «Elsker du meg?» I teksten står det at Peter ble bedrøvet over alle spørsmålene. Men som Sandnes skriver i tekstblikket, kan spørsmålene ha en dypere mening. Peter får anledning til å gjøre opp for seg; for hver av gangene han fornektet Jesus, får han nå anledning til å bekrefte at han elsker ham. Er det fordi relasjonen må gjenopprettes? Kanskje er det heller sjelesørgeriske hensyn som ligger bak; at Jesus er opptatt av hvordan Peter har hatt det etter at han fornektet ham?
Det er mye man kan reflektere over i dagens tekst. Relasjonen mellom Jesus og Peter, vennskap, Peter som forbilde, hva et måltid kan representere, hva det betyr å følge Jesus.
Selv tenker jeg mest på den viktige opptakten tidligere i kapittelet, og mannen som kaster seg i sjøen med alle klærne på.
Lengsel, sårbarhet, tillit og håp.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.
---
