– Jeg synes det er spesielt og unødvendig at vi ikke får ha et kristent skolelag. Det er snakk om å møte venner og bekjente og snakke om hva man tror på og mener. Det oppleves både diskriminerende og trist, sier Eilif Hynnekleiv.
18-åringen går i tredje klasse på Nydalen videregående skole i Oslo og ønsket i januar å starte opp et kristent skolelag.
Han sendte derfor en e-post til rektor hvor han spurte om å få et rom til disposisjon én gang i uka. Der ville han samle elever i midttimen til lunsj, prat og en liten andakt. Det hele bygget opp med ressurser fra Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag).
Henvendelsen anså han som en ren formalitet. Fra før finnes det nemlig en rekke tilbud for elever på skolen, blant annet klubber for strikking, yoga, matte og sjakk. Overraskelsen var derfor stor da han samme dag fikk avslag på sin forespørsel.
Dagen omtalte saken først.
Vårt Land har sett korrespondansen mellom Hynnekleiv og rektor Linn-Siri Jensen.
I sitt avslag skrev Jensen:
«Skolene i Oslo har tydelige instrukser fra byrådet (noen år tilbake) om at det ikke skal legges til rette for religiøse møter på skolene. Vi kommer derfor ikke til å legge til rette for en kristen klubb ved skolen.»
Sosial kontroll
I svaret fra rektor ble det også påpekt at de allerede eksisterende aktivitetene på skolen er i regi av ledelsen og elevrådet, og ikke drevet av enkeltelever.
«I tillegg er klubbene kun av sosial karakter og basert på aktiviteter som sosialt bringer elevene sammen», skrev rektor.
Med henvisning til opplæringslovens paragraf 9 A-2 viste hun også til at det i skolens vurdering av utlån av rom til elever, vil være relevant å legge vekt på hvordan dette kan påvirke skolemiljøet.
«Samlinger kan på den ene siden ha en positiv effekt på fellesskapet, men kan også i noen tilfeller føre til at enkelte elever føler seg ekskludert. Videre kan det være tilfeller der samlingene kan komme i strid med andre aktiviteter, undervisning eller gjøremål på skolen. Et annet moment i skolenes vurdering kan være at samlingene utsetter elever for sosial kontroll», skrev hun, uten å begrunne dette nærmere.
Vårt Land har vært i kontakt med rektor Linn-Siri Jensen, som uttaler seg lenger nede i artikkelen.
Uenig i begrunnelsen
Fordi korrespondansen ikke førte fram, valgte Hynnekleiv å involvere Laget i den videre prosessen, men heller ikke denne kontakten har gitt resultater.
Generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde, synes ikke rektors begrunnelse for avslaget holder vann. Han har sendt Vårt Land en oppsummering av deres synspunkter på saken.
Rektors påstand om at det ikke er tillat med religiøst aktivitet på Oslo-skolen, mener han for det første ikke stemmer.
– Den eneste veilederen det kan være snakk om er vedtaket om at det ikke skal legges til rette for dedikerte «bønnerom» for religiøs aktivitet, skriver han.
For det andre viser han til at samarbeidsavtalen mellom Oslo byrådet og KrF/Frp blant annet innebærer at skoleledere i utgangspunktet skal innta en positiv holdning til elevinitiert virksomhet.
Slik han ser det har ikke rektor gitt noen annen begrunnelsen enn referansen til opplæringsloven 9 A-2, men da uten å utdype dette.
Vårt Land har bedt om en kommentar fra byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), men foreløpig ikke fått svar på grunn av påskeferien.
Rektor: – Passer ikke til vår profil
Til Vårt Land forklarer Nydalen-rektor Linn-Siri Jensen at hun viste til retningslinjer fra Utdanningsetaten i Oslo, slik de kommer til uttrykk på Oslo-skolenes intranett – «Tavla»:
– Der står det at skolene ikke har plikt til å opprette egne bønnerom og at det er opp til skolen selv om den vil låne ut ledige rom, sier Jensen.
For å legge til rette for et godt skolemiljø, har Nydalen lenge hatt «klubber» med ulike aktiviteter utenom undervisningen. For rektoren er det et sentralt poeng at de skal kretse rundt en aktivitet som alle skolens snaue tusen elever kan delta i.
Alle klubbene er dessuten i regi av skolen og med en ansatt til stede. Laget er derimot en ekstern aktør, påpeker Jensen:
– Eleven har fått tilbud om å låne et rom etter skoletid og må gjerne ha sin interesseorganisasjon inn på skolen da. Men vi synes ikke det er en aktivitet som passer til vår profil i skoletiden, uten at det er ment som en kamp fra vår side. Den profilen kommer vi til å holde på, sier hun.
– Men kan man ikke velge å se religion som noe «mer» enn en slik aktivitet? Hvorfor ikke legge til rette for det – være det seg for kristne, muslimer eller humanetikere?
– Det er sikkert ikke noe i veien for det, men vi har ikke valgt å gjøre det. Det er ikke vår profil, svarer Linn-Siri Jensen.
