Jødiske og muslimske ledere har samtalt om krigen – uenige i om dialogen er god

– Etter mitt syn har vi bare delvis lykkes med religionsdialogen de siste månedene, sier Joav Melchior.

Han er rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund og medlem i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), en paraplyorganisasjon som blant annet legger til rette for dialogarbeid mellom trossamfunn i Norge.

Etter Hamas sitt terrorangrep i Israel den 7. oktober i fjor, og Israels krigføring i Gaza, har debattklimaet her hjemme blitt polarisert. Også det offentlige ordskiftet mellom Det Mosaiske Trossamfund og muslimske miljøer har tilspisset seg. Blant annet er det stor uenighet om hvor grensen går mellom israelskritikk og antisemittisme. Det bekymrer Melchior.

– Dialogmiljøet i tros- og livssynssamfunnene har vært altfor stille når antisemittismen har økt. Vi har ikke lykkes i å dempe de polariserende stemmene, verken vi som møtes i STL, eller storsamfunnet.

Etter 7. oktober har topplederne i norske tros- og livssynssamfunn kommet med to uttalelser som «fordømmer drap av sivile og viser dyp bekymring for situasjonen på Gaza, Vestbredden og i Israel.» I november møttes lederne til seminar for å snakke om krigen i Midtøsten.

– Jeg mener STL virkelig har forsøkt å tilrettelegge for dialog. Men foreløpig skårer vi etter min mening «ikke bestått», sier Melchior.

---

Religionsdialog

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er den største organisasjonen som tilrettelegger for tro- og livssynsdialog i Norge
• STLs lederforum kommet med to uttalelser som «fordømmer drap av sivile og viser dyp bekymring for situasjonen på Gaza, Vestbredden og i Israel.»
• Samtidig har debattklimaet mellom jøder og muslimer tilspisset seg i det offentlige ordskiftet
• Ledere i Det Mosaiske Trossamfund skrev i Aftenposten i januar at dialogen er i «dyp krise»

---

Muslimsk leder: – Dialogen er ikke i krise

I januar i år rykket nåværende og tidligere jødiske ledere i Det Mosaiske Trossamfund (DMT) ut i en kronikk i Aftenposten, og erklærte at dialogen med norske muslimer er i «dyp krise». Teksten kom som et svar til en kronikk i samme avis, signert lederne i Muslimsk Dialognettverk og Islamsk Råd Norge. Her redegjør de muslimske lederne for sitt syn på Israel-Palestina-konflikten og understreker at «konflikten står mellom okkupant og okkupert, ikke ulike religioner». I sitt svar anklager DMT-lederne dem for å bortforklare polariserende og hatefull retorikk.

Dialogmiljøet i tros- og livssynssamfunnene har vært altfor stille når antisemittismen har økt

—  Joav Melchior, rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund

Vårt Land har snakket med lederen i Muslimsk Dialognettverk, imam Senaid Kobilica, som også sitter i STLs lederforum sammen med Melchior. Han er ikke enig i at dialogen er i krise.

– Det er sant at vi går gjennom krevende tider, men vi har tross alt hatt dialog hele veien, sier Kobilica. Han beskriver den pågående dialogen mellom religiøse ledere, særlig mellom ham og rabbiner Melchior, som «åpen kommunikasjon uten filter».

– Vi kan diskutere med høy stemme, men det forteller meg bare at vi er trygge på hverandre, sier han.

Samtidig erkjenner han at ikke alle som ytrer seg utviser forståelse for den andres situasjon, og at noen er i sorg og ikke klarer å holde hodet kaldt.

– Folk er også sensitive for relativisering av den andres smerte, uansett hvilket hold det kommer fra, sier Kobilica.

Melchior vedgår på sin side at DMT kunne vært tydeligere i kritikken av ekstremistiske sionister, for å unngå misforståelser rundt støtten til Israel.

– Man kan være enig i eller uenig med sionismen. Det er en legitim dialog. Men når nordmenn roper: «Ingen sionister i våre gater», da burde Dialog-Norge stått sammen og sagt: «Der går grensen», sier rabbineren.

Til det svarer Kobilica at også DMT kunne gjort en bedre jobb med å informere offentligheten om hva de mener når de omtaler seg som sionister.

Kobilica advarer dessuten mot at taushet også kan være farlig:

– Noen ganger er det er bedre at folk roper ut sterke ytringer, enn at de er tause, men har sterke følelser inni seg. De som holder alt inne, vet man ikke hvor står. De som roper høyt er kanskje ikke så diplomatiske, men man kan i det minste snakke med dem, eller sanksjonere dem.

Møttes til seminar om krigen

I slutten av november i fjor samlet daværende generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys, topplederne i jødiske, kristne og muslimske trossamfunn sammen med deres ungdommer til seminar på Granavollen. STL behandler vanligvis ikke spørsmål om konflikter utenfor Norge, men i forbindelse med krigen mellom Hamas og Israel gjorde organisasjonen et unntak.

– Det var nødvendig å invitere til samtaler. Israel-Palestina-konflikten har fått en innenrikspolitisk dimensjon, og noen av våre trossamfunn har medlemmer som lever med krigen tett på kroppen, sier Joys, som kun uttaler seg om perioden fram til hun gikk av som generalsekretær den 26. februar i år.

Lederne har blitt enige om å ikke dele innholdet fra seminaret, men Joys beskriver samtalene på Granavollen som «ærlige og nyttige».

– Målet var ikke å bli enige, men å samtale. Ikke minst var det et poeng at ungdommene skulle få oppleve ledere som klarte å snakke sammen i samme rom.

– Hva tenker du om at rabbiner Melchior og imam Kobilica ser ulikt på hvordan dialogen har fungert?

– Jeg skjønner at de uttaler seg ulikt, og samtidig ser jeg en viss sammenheng i det de opplever. Dialogen har både vært uten filter og krevende. Derfor har vi hele veien prøvd stå sammen om de sakene som vi kan stå sammen om. For det vil komme en tid etter dette også, der man kan ha dialog, sier Joys.

Det er ikke vanskelig skjønne at dette har vært krevende for det jødiske samfunnet. Det har også vært krevende for muslimske samfunn

—  Ingrid Rosendorf Joys, tidligere generalsekretær i STL

– Melchior opplever at dialogmiljøet har vært altfor stille når antisemittismen har økt. Hva tenker du om det?

– Jeg blir berørt av det han sier. Det er ikke vanskelig skjønne at dette har vært krevende for det jødiske samfunnet. Det har også vært krevende for muslimske samfunn. Men når vi ser antisemittismen som øker, og vi har en liten jødisk befolkning å ta vare på, er det grunn til å rope varsko. Det er en fallitterklæring og et rødt lys for oss alle sammen.

Konstituert generalsekretær i STL, Niels Fredrik Skarre, bifaller:

– Vi er oss veldig bevisst at den jødiske minoriteten er liten og sårbar, og at de har det vanskelig nå. Jødene er en selvfølgelig del av STL-felleskapet, sier han og legger til:

– Tros- og livssynssamfunnene i STL møtes for å finne ut av hvordan vi best kan løse utfordringer her i Norge. Da er felles arbeid mot både antisemittisme og muslimhat selvfølgelig viktig.

– Ingen trøst i dialogen

Rabbiner Melchior deltok på seminaret på Granavollen. Han mener STL har forsøkt å bidra konstruktivt, men at aktører i trossamfunnene «har gått inn i seg selv» og overlatt det offentlige ordskiftet til ekstreme stemmer.

– Jeg er ikke ute etter å plassere skyld. Vi i DMT er heller ikke uten skyld. Men dialogpartnerne har sviktet i å være den stemmen som sier at «Ja, vi er uenige, men ett sted går grensen», sier han og legger til:

– Jeg opplever ikke at dialogen har klart å gi oss den trøsten vi trenger.

Vi kan diskutere med høy stemme, men det forteller meg bare at vi er trygge på hverandre

—  Senaid Kobilica, imam og leder i Muslimsk Dialognettverk

Rabbineren har likevel ikke mistet troen på samtalen:

– Vi har ikke gitt håpet, og dialog er løsningen. Å lytte til hverandre, og menneskeliggjøre alle parter i en konflikt, det er definitivt veien å gå.

Dialogpartner, imam Kobilica, er også tilhenger av fortsatt dialog:

– Ingen er perfekte, heller ikke vi som er religiøse ledere. Men vi kan tilby en menneskelig tilnærming til de som har det vanskelig. Vi kan ikke tillate oss å bryte ned mer enn 25 år med norsk tros-dialog.

Journalist Dana Wanounou er medlem i Det mosaiske trossamfund. Hun har ikke gjort intervjuet med DMT-rabbiner Joav Melchior.