Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Matteus 26,6–13
Tekstblikk: Til minne om en navnløs kvinne
Marianne Bjelland Kartzow, professor i Det nye testamente ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Alle de fire evangeliene har med denne fortellingen, med ulike varianter. Hos Johannes er kvinnen som salver navngitt som Maria, søster til Marta og Lasarus. De holder måltodet og det er Judas som reagerer på salvingen. Hos Lukas er ikke Simon spedalsk, men fariseer.
Hvem er denne Simon? Den som trodde det var forvirrende med mange Maria-er i NT, får her en enda større utfordring: I evangeliene er Simon en av de 12 apostlene, en av Jesu brødre, Simon fra Kyréne blir bedt om å bære Jesu kors, og faren til Judas heter Simon. I Apostlenes gjerninger er Simon en trollmann. I tillegg blir jo Peter ofte kalt Simon Peter. Den spedalske Simon hører vi bare om her (og parallellen hos Markus). Normalt ville en som var spedalsk ikke kunne delta i et måltid eller ha et hus, så han er trolig ment å være frisk eller helbredet, kanskje av Jesus.
Det er et stort og komplisert persongalleri i denne fortellingen, og svært mye dramatikk. Ikke bare møter vi en spedalsk mann med et vanlig navn; Jesus, kvinnen og disiplene er også til stede, og indirekte de fattige. Her er altså minst tre kategorier av utsatte karakterer, en som er/var syk, en fra det antikken anså som det svake kjønn, og en gruppe med økonomisk marginaliserte. Det er Jesus og disiplene som står for snakkingen. Det er noe urovekkende med hvordan de bruker de mer utsatte karakterene som retoriske figurer. De snakker om dem og over hodet på dem, de bruker dem til å tenke med. Kvinnen, som jo er til stede og hører på, blir kasteball i diskusjonen om hvem som er viktigst av Jesus og de fattige.
Matteus beskriver Jesus som den salvede, så det ritualet hun utfører får profetisk betydning. Jesus forsvarer henne, for den totale og grensesprengende oppmerksomheten hun gir han. Hun, en navnløs kvinne som sløser med kostbar salve og kjærlighet, skal sette varige spor. Jesus sier: «Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.» Dette er en sentral tekst og utgangspunktet for den feministiske teologi: kvinner av alle kategorier har bidratt til evangeliet, fra den spede begynnelse og gjennom historien. Og i den verdensvide kirke i dag.
Prekenblikk: Å lese fortellingen innenfra
Lena Caroline Stordalen, teolog og journalist i Vårt Land
Det er mange måter å lese bibeltekster på. En av dem er å «gå inn i» fortellingen, og forsøke å se situasjonen fra de ulike personenes synspunkt.
Hvordan har hun det, kvinnen som kommer for å salve Jesus? Er hun glad, håpefull, bekymret? Hvordan oppleves det å bli snakket om, og å høre hva de sier om henne?
Hva med Simon? Han vet noe om å være syk, og antagelig også om å være isolert fra andre mennesker på grunn av sykdommen.
Vi vet noe om hva disiplene tenker, det kommer fram i teksten. De synes kvinnen sløser bort verdifull salve, som kunne vært solgt til hjelp for mennesker som sikkert trenger det mer enn Jesus. De ble forarget, står det. Kanskje er de også misunnelige? Ifølge fortellingen tar de diskusjonen foran kvinnen, og prøver ikke å skjule at de er uenige i hennes valg. Hvorfor?
Som lesere kan vi knytte an til egne liv. Hvordan er det å få kritikk, bli snakket negativt om? I hvilke situasjoner har vi selv følt oss isolert? Når har vi kritisert andre for deres valg, og hva ligger dypest sett bak denne kritikken? Reflekterer vi over roller og makt i de sammenhengene vi står i?
Og hvis vi går inn i minnene, historiene og situasjonene i våre egne liv, hvilken rolle har Jesus der? Hvem er Gud i vår hverdag, i vårt verdensbilde?
Det er palmesøndag. Noen kapitler før dagens prekentekst rir Jesus inn i Jerusalem på et esel. Folk legger ned greiner fra trær på veien, og kappene sine. De gir, de viser hengivenhet. Kanskje i likhet med kvinnen.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.
---
