Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Joh 3,11–16
Tekstblikk: «Vi» og «dere»
Karl Olav Sandnes, professor emeritus i Det nye testamentet, MF Vitenskapelig høyskole
Søndagens tekst hentes fra samtalen mellom Jesus og Nikodemus. Evangeliets forfatter setter så avgjort sitt preg på talen, slik det skjer også ellers i dette evangeliet. Han bruker blant annet misforståelser til å gi Jesus anledning til å utdype og forklare. Nikodemus misforstår og Jesus forklarer. Men Nikodemus blir nesten glemt etter hvert som samtalen utvikler seg, og i vår tekst er Jesus og Nikodemus blitt til et noe utydelig «vi» og «dere».
Det er ikke unaturlig at dette «vi» vis-a-vis «dere» knyttes til 1,14 («vi så hans herlighet») og måten «jødene» (1,11) omtales på i dette evangeliet. Slik synes teksten å peke inn mot den stereotype og ofte negative omtale av «jødene» i Johannesevangeliet. Det er viktig å være klar over at i Johannesevangeliets narrative univers blir «jødene» brukt retorisk til å uttrykke og utforske den avvisningen av Jesus som kjennetegner «verden» og menneskene generelt gjennom alle tider. «Dere» er derfor alle som avviser Jesus. Slik organiserer Johannes sitt evangelium, og lignende skjer med mange aktører i fortellingen hans. Jødene har betalt en høy pris for dette. Men i evangeliet blir Nikodemus en av «vi» (Joh 19,39–40), og illustrerer dermed at fortellingen rører ved andre dimensjoner enn det som skjedde den gang.
Det finnes en bro mellom himmel og jord, mellom Gud og mennesker, knyttet til Jesus. Himmelstigen (1 Mos 28) som Joh 1,51 alluderer til er i grunnen Jesus selv. Fra v. 14 av er det fortellingen fra 4 Mos 21 om slangen i ørkenen som setter dagsorden. I Johannesevangeliet uttrykker «løfte opp» korset som et seierssymbol som inkluderer oppstandelse og opphøyelse (8,28; 12,32). Å ta sin tilflukt til Jesus, sammenlignes med israelittene som i fortrøstning så opp til slangen for å leve. Det er påfallende lite å gjøre! Teksten avsluttes med «den lille bibel». Jesu komme er et kjærlighets- og frelsesprosjekt i analogi med slangen i 4 Mos 21.
Prekenblikk: Jesu ord som lyskilder
Ingrid Brækken Melve, teolog, salmedikter og forfatter
3,16 er en oneliner som er mange begeistret for, men som har skremt like mange. Men hva er egentlig å tro? Hvis det er uforanderlig blind tillit uansett hva, vet jeg at jeg er blant de som går fortapt. Men jeg tror ikke søndagens tekster bør sammenfattes som slagord eller flombelyste reklameplakater. Våre liv er sjelden svart-hvitt, mørke-lys eller vantro-tro.
For å kunne se på noe, trengs en lyskilde. For at folket i ørkenen skulle kunne se slangen Moses laget på oppdrag fra Gud, måtte det være dagslys. De som så, ble helbredet fra slangegiften. Den fortrolige og komplekse samtalen mellom Jesus og Nikodemus foregår om natta. Kanskje tente de en liten lampe eller et lys, men rundt dem var mørket. Mennesker har alltid fryktet mørket, da ser og høres verden annerledes ut, det selvsagte er ikke lenger like selvsagt. Jeg ser for meg at Jesu ord denne stunden var de eneste virkelige lyskildene, det lyset som hjertet ser.
Hvis fastetiden skal føre oss nærmere korset, må vi kanskje slukke noen lamper og selvfølgeligheter, blåse ut noen lys og etablerte sannheter. For kanskje er det er først når vi våger å la dødsmørket være så mørkt som det er, at det virkelige lyset blir synlig.
---
Bibelbetraktninger
- Hver onsdag får du bibelbetraktninger for helga. De er skrevet ut fra søndagens tekster, hentet fra tekstrekkene som blant annet Den norske kirke bruker. Iblant er den gammeltestamentlige teksten i fokus.
- Tekstblikket gir fagkunnskap om bibelteksten, og er skrevet av en bibelviter. Prekenblikket angir noen punkter til inspirasjon for forkynnelse over teksten.
- Våre skribenter er: Ellen Aasland Reinertsen, Hans Johan Sagrusten, Hilde Brekke Møller, Marianne Bjelland Kartzow, Håkon Sunde Pedersen, Ole Jakob Filtvedt, Karl Olav Sandnes og Ingunn Aadland.
---
