Slik markerte de Krystallnatten – hver for seg

Natt til 10. november 1938 foregikk det en voldsom jødeforfølgelse over hele Nazi-Tyskland, der jøder og jødisk eiendom ble mål for systematiske angrep. Under det som er blitt kalt novemberpogromen, eller Krystallnatten, ble 91 jøder drept og 7000 jødiske forretninger og boliger ødelagt.

Siden 2. verdenskrig har 9. november blitt en markering for å minnes Krystallnatten, samt de over 6 millioner jødene som ble drept under Holocaust.

– Dessverre har disse ukene vist at flere av stemmene som har stått for palestinere, har vist hat mot Israel. Som har brukt ytringer som ikke skaper noe fredelig, for verken israelere eller palestinere. Det er en av grunnen til at vi står her alene, med mange, i dag, sier rabbiner Joav Melchior til de fremmøtte ved synagogen i Oslo torsdag.

Lagde sin egen markering

I år har Det mosaiske trossamfunn (DMT) valgt å trekke seg fra en markering av Krystallnatten sammen med Antirasistisk Senter. De to har i flere år stått sammen i fakkeltog og i appeller. I år ville DMT heller ha sin egen markering.

Vårt Land tok turen innom begge markeringene.

På Youngstorget er det klart for fakkeltog i regi av Antirasistisk Senter klokken 17 torsdag.

– Det er viktig å minnes, for at det ikke skal gjenta seg. Nå brer høyreekstremismen seg igjen utover i Europa, forteller Hatem Ben Mansour til Vårt Land.

Han er leder for Antirasistisk Senter. De gjennomførte sin markering som planlagt, uten DMT. Toget fulgte etter to politihester gjennom Storgata, opp Karl Johans gate og til Eidsvolls plass foran Stortinget.

Nå brer høyreekstremismen seg igjen utover i Europa

—  Hatem Ben Mansour

En gruppe som demonstrerte mot krigen i Ukraina måtte vike unna, og de blå og gule Ukraina-flaggene forlot plassen mens faklene og Krystallnatt-toget inntok plassen.

Her holdt Hatem Ben Mansour appell.

– Det kan være vanskelig å stå sammen når polariseringen øker, sier Mansour under appellen.

Nettopp da er det viktig at man står sammen, forteller han og ser utover de oppmøtte med fakkel i hånd.

– Vi viser et flammehav av varme, mot dette mørkets hat.

Deretter innledet Mansour ett minutts stillhet.

– Aldri igjen fordømming av mennesker på grunn av hvilken folkegruppe de er.

– Snakker om dehumanisering

– Er det viktig for dere at det denne dagen er fokus på antisemittisme og holocaust? Eller tenker dere at andre ting også kan dras inn? spør vi Mansour.

– Vi snakker i all hovedsak om Krystallnatten, antisemittisme og Holocaust, men vi snakker selvfølgelig om at dehumanisering er veien dit. Det er et stort bilde. Vi har sett andre folkemord senere som dessverre har brukt det mønsteret. Nå er det blitt fortalt om jøder i Norge som opplever hatytringer mot dem, sier Mansour.

– Er det for lite forståelse for og bearbeidelse av antisemittisme blant folk i Norge?

– Jeg tror det er for lite fokus på det, ja. Det løftes litt for sjelden opp.

– Hva tenker du om at DMT velger å ha sin egen markering utenfor synagogen? Har du forståelse for det?

– Jeg synes jo det er synd at de ikke føler at det er komfortabelt å skulle gå sammen med oss. Men jeg har forståelse for at de velger den løsningen de synes er best for seg.

Serverte suppe og talte om Noahs ark

Dermed går veien videre til synagogen ved St. Hanshaugen i Oslo. Når Vårt Land ankommer er rabbiner Joav Melchior godt i gang med sin tale. I den trange gaten utenfor synagogen er det enda flere oppmøtte enn på Eidsvolls plass.

– Vi kan ikke la være å be for fred. Fred for alle, sier Melchior ut over flammehavet.

Etter talen blir faklene slukket, mens de fremmøtte inviteres inn i synagogen.

Her er det synagogens rabbiner Michael Kohn sin tur til å tale. Nå er det også tid for teologi. Kohn trekker fram historien om Noahs ark fra Toraen. Han forklarer hvordan Noah reagerer når han kommer ut av arken og ser tragedien som har rammet verden.

– Noah evner ikke å se forbi det som har skjedd. Han evner ikke å se en fortsettelse. Noas svar er å drikke seg full, for han ser ikke hvordan dette skal fortsette videre, sier Kohn.

Abraham reagerer annerledes på tragediene i egen familie:

– Abrahams respons er derimot å organisere en verdig begravelse for Sarah. Sørge for at neste generasjon har noe å ta med seg videre. Abrahams respons er å fokusere på Isak, på sine barn, og fokusere på fortsettelsen.

Snart er det tid for at de som er påmeldt arrangementet skal samles til måltid noen etasjer lengre opp.

Jeg synes jo det er synd at de ikke føler at det er komfortabelt å skulle gå sammen med oss

—  Hatem Ben Mansour

– Jødisk liv i Norge blomstrer. Det at vi fortsetter med mat, er et tegn på at vi er fokusert på hva som skal skje videre, avslutter Kohn, før turen går opp til fjerde etasje og ventende suppeskåler.

– Et sår vi ennå ikke har reparert

I synagogerommet dukker flere politiske ansikter opp.

– På Krystallnatten for 85 år siden hadde hatet fått florere i mange år. Dessverre ser vi nå at antisemittismen, jødehatet, også florerer. Jeg ser det på e-poster. Jeg ser det i sosiale medier. Jeg syns det er avskyelig å tenke på at i Norge i 2023 opplever jøder frykt, sier Sylvi Listhaug (Frp) når Vårt Land spør henne hvorfor hun har valgt å stille opp.

På vei opp trappen får vi også huket tak i Miljøpartiet De Grønnes Lan Marie Berg.

– Holocaust er et sår som vi ennå ikke har reparert. Selv etter mange år med oppgjør etter annen verdenskrig, så vet vi at antisemittismen blomstrer over hele Europa, sier Berg, og fortsetter:

– Vi må fortsatt kjempe mot antisemittisme, også i Europa. Det vil jeg fortsette å kjempe for, samtidig som jeg sterkt fordømmer Israels krigsforbrytelser i Gaza. Det er for meg en del av den samme kampen.

Lei av at antisemittisme blandes inn i Israelskritikk

Blant andre oppmøtte politikere er også Venstres Ola Elvestuen og kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

Politikerne setter seg ned ved rabbiner Joav Melchior, mens suppeskåler deles ut. Vårt Land stjeler Joav Melchior fra bordet for å ta en prat. Det betyr mye for ham å se at mange har møtt opp.

– Vi har tenkt at dette er en markering for menigheten, men det har kommet veldig mange utenfra som opplever at det er viktig å stå sammen med oss. Det er vanskelig nå, men da betyr medfølelse og empati enda mer, sier Melchior.

At DMT i år valgte å ha sin egen markering av Krystallnatten, baserer seg på debattene som har gått den siste tiden i forbindelse med krigen mellom Israel og Hamas. Joav Melchior mener det var vanskelig å samarbeide med Antirasistisk Senter i år, på bakgrunn av innlegg de har sett fra medlemmer og ansatte på sosiale medier.

– Dessverre har ulike aktører i samfunnet vist et ansikt som skremmer oss. Fordi de sier at de kjemper for menneskeverd, de sier at de kjemper mot krigsforbrytelser. Men de ignorerer det noen ganger helt når du kommer fra én side. De viser ikke empati for folk som har gått gjennom terrorisme på en forferdelig måte, mener Melchior.

For Joav Melchior er det en selvfølge at man skal kunne kritisere staten Israel. Han er likevel lei av å se at det han mener er hat og antisemittisme blandes inn i kritikken.

– Når dere nå har valgt å markere alene: Er det litt fint å få tatt denne markeringen hjem til synagogen?

– Jeg har hørt flere som har sagt: «Det er sånn man skal gjøre det». Krystallnatten var et angrep på synagogen, så å markere det i synagogen er veldig fint.

– Er det viktig at denne dagen kun har fokus på å minnes Holocaust og å bekjempe antisemittisme?

– Når man husker Holocaust, handler det ikke bare om jøder. Det var også andre som var mål i Holocaust. Og lærdommen av Holocaust er ikke bare at man må bekjempe alle som vil drepe jøder. Det er en del av det, men det er like mye: «Hva skjer når nasjonalismen blir så ekstrem, at man kan se bort fra andre menneskers lidelser?» Derfor er det viktig at det også er et generelt budskap i det, sier Melchior.