Overveldende flertall for likebehandling av pastorer i Adventistkirken

I flere tiår har kvinner kunnet være pastor i Syvendedags Adventistkirken i Norge. Men i 2015 kom et vedtak fra den internasjonale generalkonferansen som skuffet mange her til lands. Der var det store spørsmålet: Skal hver enkelt divisjon rundt i verden få avgjøre spørsmålet om ordinasjon av kvinner selv?

Generalkonferansen landet på nei. I praksis betydde det også et nei til å støtte kvinners mulighet til å ha øverste leder- og læreansvar. Etter den internasjonale bestemmelsen i 2015 stod derimot unionen i Norge fortsatt på sitt – ønsket om å likebehandle menn og kvinner i pastoral tjeneste.

– Fra vår side handler det om tre ting: Bibelske hensyn, våre læresetninger om ikke-diskriminering og det juridiske, forteller pastor og informasjonsleder Tor Tjeransen i Syvendedags Adventistkirken i Norge.

– Vi ønsket lavest mulig konfliktnivå med verdensforbundet, men å likevel markere at vi var uenige. Vi er ikke i tvil om at vi må likebehandle. Så i 2015 sluttet vi å ordinere pastorene våre, men heller gi forbønn for tjenesten, sier han.

Men kirkesamfunnets øverste organ i Norge har ikke formelt fått si sin mening om denne praksisen – før fredag.

– Kan gi mot til andre

Det har gått 7 år siden Syvendedags Adventistkirken i Norge sist holdt generalforsamling. I mellomtiden har hovedstyret satt i gang denne likebehandlingspraksisen, og å omgå spørsmålet om kvinner kan ordineres ved å ikke ordinere noen i det hele tatt.

Et overveldende flertall støtter praksisen, viser fredagens avstemming.

75 delegater stemte for, 12 stemte mot og 2 stemte blankt på hovedspørsmålet om likebehandling av kvinner og menn i pastoral tjeneste. Ikke overraskende, ifølge Tjerandsen, som har fulgt spørsmålet gjennom distriktsforsamlingenes tre generalforsamlinger allerede.

– Det er viktig å ha med at de som er uenige også skal ivaretas i fellesskapet – de er våre trossøsken og venner. Samtalen i forkant av vedtaket ble ført i en svært så vennlig tone. Det ble en rolig og verdig debatt, sier Tjeransen om fredagen.

– Hva betyr dette vedtaket, symbolsk og praktisk?

– Det er et klart signal at alle de fire norske generalforsamlingene, de lokale og den nasjonale, støtter arbeidet for likebehandling av pastorer. Det sender også et signal internasjonalt, og til kirkesamfunnets ledelse. Det kan gi mot til dem som jobber i andre regioner der det ikke har vært tradisjon for å ansette kvinnelige pastorer.

– Men det kommer, sakte, men sikkert, sier Tjeransen.

---

Syvendedags Adventistkirken i Norge

• Kristent, protestantisk kirkesamfunn som holder sabbaten på lørdag hellig og vektlegging av Jesu nære gjenkomst.
• Omtrent 4500 medlemmer i Norge og 21,5 millioner på verdensbasis.
• Består av tre distrikter i Norge: Østnorsk, vestnorsk og nordnorsk, samt den nasjonale generalforsamlingen.

---

Roser mennenes støtte

Anne-Siri Gustafsson er pastor på Vestvågøy i Lofoten, og har pastoransvar i nordnorsk distrikt. Hun var også den første av Adventistkirkens kvinnelige pastorer i Norge som fikk barn, og returnerte til tjenesten i fjor etter 18 års pause. Tidene har forandret seg til det bedre, merker hun.

– Jeg husker da jeg var 27 år og så kameratene mine bli ordinert. Jeg var så glad på deres vegne, mens tårene rant, fordi jeg visste at jeg aldri ville bli innsatt på den samme måten, forteller Gustafsson.

– Nå er jeg 50 år, og merker at det i mindre grad er et tema. Der hvor man før kunne møte et «wow, er du dame og pastor?» er det få som blir overrasket i dag, sier hun.

[ Vasker hverandres føtter i kirken: – Alle sosiale skiller viskes ut ]

Gustafsson vil berømme sine mannlige kollegaer for måten de har støttet kvinnelige pastorer på:

– Jeg elsker at de sa at «vi vil ikke ordineres hvis ikke damene får ordineres». Det er en storhjertethet i det.

– Og så elsker jeg at den norske unionen ikke kjører likebehandling som et politisk vedtak, men fordi det er slik vår bibeltolkning er. Vi må gjøre det vi kjenner er rett, og det vi føler oss kallet til, sier pastoren.

Kanskje finnes det en jente i et land hvor kvinner ikke kan være pastor, som kan høre det vi gjør i Norge og våge å følge drømmen

—  Anne-Siri Gustafsson

Håper på ringvirkninger

Da Adventistkirken sluttet å ordinere menn, begynte kirkesamfunnet å bruke begrepet «settes inn» når både menn og kvinner går inn i pastortjeneste.

Enkelte medlemmer har under helgens generalforsamling uttrykt frykt for å havne på kant med verdenskirken, forteller Gustafsson, og derfor tatt til orde for at man kan kalle kvinner og menns tjeneste som pastor ulike ting.

– Men da jeg gikk på talerstolen, sa jeg at vi må snakke sant om det vi gjør. Hvis det er dette vi står for, og det vi tror Bibelen sier oss er rett, kan vi ikke små-lyve eller underdrive. Vi må stå rakrygget i det vi tror er sant.

Gustafsson har en drøm om at det norske vedtaket kan inspirere internasjonalt.

– Kanskje finnes det en jente i et land hvor kvinner ikke kan være pastor, som kan høre det vi gjør i Norge og våge å følge drømmen – og gå etter det Jesus kaller henne til.

– Hva er håpet ditt på sikt? At også kvinner skal bli ordinert?

– Jeg er ikke så opptatt av ordet ordinasjon, det er ikke så hellig for meg. Det viktigste er at jeg får gjøre jobben min akkurat som guttene får gjøre jobben sin. Dit har vi kommet i Norge nå.

– I alle kirker vil det være ting medlemmene er uenige om. Hvis ikke er det ikke en menighet, men en sekt. Det skal være rom for å mene ulikt i kirken vår, og det er ikke av vond vilje man tolker annerledes. Vi kan være uenige, og samtidig være glad i hverandre og i Jesus, sier Gustafsson.

[ Bli med inn i adventkirken Betel i Oslo ]

– Ordinasjon er ikke et bibelsk begrep

For Syvendedags Adventistkirken i Norge er det relativt uproblematisk å la være å ordinere pastorer, slik som nå, mener Tor Tjeransen.

– Ut fra en sakramental tankegang, er Bibelen relativt fremmed for denne praksisen. Vi tenker at vi er tjenere for Herren, enten om vi er lønnet eller ulønnet, jobber fulltid eller er frivillig. Vi har forbønn for alle mennesker i tjeneste, uansett rolle, sier han.

– Men er målet på sikt å også kunne ordinere kvinner til pastoral tjeneste – hvis det støttes fra internasjonalt hold?

– Det har vi ikke noe klart svar på nå. Det er likebehandlingen som er hovedpoenget. Selve spørsmålet om ordinasjon har vært grunnlag for diskusjon og studier i kirken, med sprikende syn. I Europa har vi argumentert at ordinasjon ikke er et bibelsk begrep, og ikke trenger å videreføre den praksisen, sier Tjeransen.