Høyesterett med prinsipiell avgjørelse i konvertitt-sak

Torsdag denne uka avsa Høyesterett dom i ankesaken mot den iranske konvertitten Vesam Heydari. Regjeringsadvokaten fikk medhold i at saken må behandles i lagmannsretten på nytt. Samtidig skriver retten at de prinsipielle spørsmåla Regjeringsadvokaten anka saken for å få prøvd, må tolkes til Heydaris fordel.

Avslo søknad

Vesam Heydari kom til Norge fra Iran i 2009. I asylintervjuet oppga han da at han hadde konvertert til kristendommen, og at han derfor var forfulgt av iranske myndigheter.

Utlendingsdirektoratet avslo Heydaris søknad i 2010, da direktoratet mente at det ikke var sannsynlig at Heydari risikerte forfølgelse. I åra som fulgte gikk saken til Heydari flere runder i Utlendingsnemnda. I 2019 avgjorde nemnda at det ikke fantes grunner til å vurdere saken på nytt, og det er dette vedtaket som har vært gjenstand for de påfølgende rettsrundene.

[ UNE til prinsippkamp i Høgsterett om konvertittsaker ]

Saken kom opp for Oslo tingrett i 2020, hvor Heydari vant fram med sitt syn. I tingrettens domsslutning ble Utlendingsnemdas avgjørelse kjent ugyldig. Regjeringsadvokaten valgte å anke tingrettens kjennelse, og saken gikk på nytt for Borgarting lagmannsrett i september i fjor. Der ble anken forkasta.

Viktige avklaringer

Prinsippene Høyesterett nå måtte avklare gjaldt hvorvidt domstolene har såkalt «full prøvelsesrett» av Utlendingsnemdas vedtak, og om det er et «avdempa beviskrav» som skal anvendes i saken. Når Høyesterett nå slår fast at domstolene har full prøvelsesrett betyr det at rettsvesenet har full anledning til å vurdere alle aspekter ved Utlendingsnemndas vedtak. Det inkluderer vurderinga av risikoen for at Heydari i framtida blir forfulgt på religiøst grunnlag, ei vurdering Regjeringsadvokaten mente at domstolene ikke kan overprøve.

Den andre avklaringa handla om hvilket krav til sannsynlighet retten skal legge til grunn. Regjeringsadvokaten mente her at retten må ta utgangspunkt i sannsynlighetsovervekt, og ikke ta hensyn til usikkerheten knytta til framtidig religiøs forfølgelse i Iran. Ifølge domsavsigelsen argumenterte Regjeringsadvokaten for det må «anvendes en norm basert på at det er klare holdepunkter for at asylsøkeren ved retur vil opptre på en slik måte at han vil bli utsatt for forfølgelse. At det er vanskelig å vurdere hva som vil skje i fremtiden, er ikke særpreget i asylsaker og kan ikke begrunne anvendelsen av et avdempet beviskrav».

Regjeringsadvokaten fikk ikke gjennomslag for noen av disse krava.

Kan sette presedens

Bettina Banoun i advokatfirmaet Wiersholm har vært partshjelper i saken, på vegne av Norsk organisasjon for asylsøkere. Hun er fornøyd med Høyesteretts avgjørelse på disse punktene, som også kan sette presedens i framtidige saker.

– Det var for å avklare disse prinsippene Regjeringsadvokaten anka, og her har vi fått fullt medhold for vårt syn og det er veldig viktig, sier hun.

[ Truer Utlendingsnemnda rettssikkerheten? ]

Høyesterett opphever likevel lagmannsrettens dom fordi den mener at ikke alle bevisene i saken har blitt riktig behandla. Lagmannsrettens domsavsigelse vier ifølge Høyesterett ikke nok oppmerksomhet til at Heydari har endra forklaring underveis i prosessen, som nå har vart i 13 år.

– Det blir nærmest en opphevelse på grunn av mangler ved lagmannsrettens begrunnelse. Det betyr ikke nødvendigvis at lagmannsretten har sett bort ifra det poenget, men at Høyesterett mener det ikke er drøfta godt nok i selve domsavsigelsen. Ved ei ny prøving vil alle sider av trosidentiteten og praktiseringa bli gjennomgått på nytt.

I domsavsigelsen skriver Høyesterett at den ikke har et tilstrekkelig grunnlag til å treffe en såkalt realitetsavgjørelse, altså ei selvstendig vurdering av alle saksforholda. Saken sendes derfor tilbake til lagmannsretten.

HØR VÅRT LANDS PODKAST: