Regjeringen halverer støtten til Human Rights Service

I etterkant av terrorangrepet 22. juli har det vært rettet søkelys mot tenketanken Human Rights Service, Hege Storhaug og deres forbindelser til Eurabia-tenkningen og Fjordman. Da statsbudsjettet ble lagt frem torsdag var statsstøtten til organisasjonen halvert fra 1,84 millioner til 900.000 kroner.

– Jeg tror dette henger sammen med det som skjedde 22. juli, sier Morten Ø. Johansen, nyvalgt innvandringspolitisk talsmann i Frp.

– Hvordan begrunner du det?

– Det må jo være en grunn til at det kom nå. Antagelig ser de en kobling opp mot de utfordringene som HRS tar opp og det som skjedde 22. juli. Det er den eneste fornuftige jeg kan tenke meg. Men hvordan de klarer å tenke slik, det forstår jeg ikke, fortsetter han.

Frp-forlik. Human Rights Service kom inn på statsbudsjettet som en del av et forlik mellom Frp og Bondevik I-regjeringen på begynnelsen av 2000-tallet. Siden har de årlig mottatt om lag to millioner kroner i statsstøtte. Midlene bevilges gjennom posten Tilskudd til nasjonale ressursmiljø som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet disponerer. Totalt utgjør potten 14 millioner kroner på neste års budsjett, en økning på 503.000 kroner. De nasjonale ressursmiljøene ble opprettet for å være en kilde til alternativ kunnskap, formidling av erfaringer og synspunkt fra innvandrerbefolkningen.

På statsbudsjettet for 2012 fratas HRS 935.000 kroner i statsstøtte, mens Antirasistisk Senter (ARS) får økt sine overføringer med drøyt 400.000 kroner, fra 1,7 millioner til 2,18 millioner kroner. I tillegg er to nye organisasjoner nå kommet inn som faste mottakere på statsbudsjettet. Det gjelder den flerkulturelle avisen Utrop og tenketanken LIM (Likestilling, integrering og mangfold) som begge mottar 500.000 kroner hver.

Færre ansatte. I Human Rights Service er de svært skuffet over statsbudsjettet, men ikke overrasket.

– Dette var som forventet. Audun Lysbakkens mangfold omhandler ikke oss, sier daglig leder Rita Karlsen.

– Hvorfor ikke?

– Helt fra starten av har vi vært opptatt av å peke på det som ikke fungere. Audun Lysbakken liker nok ikke vårt problemorienterte søkelys. Han vil helst snakke om det som går bra.

– Men vi vet at jenter blir kjønnslemlestet, at barn plutselig forsvinner fra norske skoler og at henteekteskap skjer i stor stil. Vi har også våget å kritisere Islam og SSBs befolkningsanalyser. Det kommer vi til å fortsette med, men det passer ikke inn i Lysbakkens mangfold, mener Karlsen.

– Hvilke konsekvenser får dette for driften deres?

– Vi må nok legge om på driften, men dette kommer ikke som en overraskelse. Vi visste at det var noe på gang. Derfor har vi gått fra fire faste til to faste stillinger i organisasjonen, sier Karlsen.