Kultur

Vårt Lands skribent Ronnie M.A.G. Larsen og forfatter Eivind Eidslott har begge et barn med Downs syndrom. De møttes for å dele erfaringer.

En sommerdag i 2005 fikk min kone og jeg valget, og avgjørelsen måtte falle innen 24 ­timer: «Vil dere beholde fosteret som har fått påvist Downs, eller abortere?» Sykehuset hadde ­noen brosjyrer som fulgte oss opp om vi gikk for abort. Dersom vi lot fosteret leve, var det heller tynt med informasjon.

Vi valgte livet i uke 18, og høsten gav oss Ask. I den vakuumbelagte tiden rundt fødsel og hjerteoperasjon fikk vi av felles venner høre om Eivind og Katrine Eidslott. Det hadde gått så bra med dem, de hadde født en jente med Downs som het Marikken, og det gikk så fint. De var vår lille trøst i vanskelige perioder.

Nå har det gått åtte år, og jeg tar trikken mot Adamstuen, der familien Eidslott bor. I sekken har jeg Eivind Eidslotts ferske bok, Livet med Marikken – Hvordan Down kan bli en opptur. Det å ikke sammenligne Marikken (9) med min ett år yngre Ask, vil for de neste to timene være helt uunngåelig.