Kultur

Vår byggekunst er døende

Alt eksperten Arne Berg kunne om tømmerhus, er nå tilgjengelig som e-bok. Samtidig frykter Riksantikvaren at lafteteknikken dør på grunn av moderne byggeforskrifter.

Åtte bøker om 800 år med norsk byggekunst av førstekonservator Arne Berg er nå tilgjengelig som ebok. Under boklanseringen på Norsk Folkemuseum, slo riksantikvar Jørn Holme alarm. Han mottar bekymringsmeldinger fra hele landet om at lafteteknikken er døende.

– Norske kommuner leser byggeforskriftene som noen leser Bibelen. De tolker forskiftene slik at det er forbudt å bygge laftehus.

Bygg i tømmer. Det er særlig kravene til isolasjon som fører til den kortslutning at man ikke kan bygge tømmerhus.

– Når jeg ser det fantastiske arbeidet til Arne Berg, får jeg den visjon at alle norske kommuner som har hus fra 1650 og tidligere, bør bygge hus i denne tradisjonen. Det ville bli en dugnad som kunne sørge for at de unge lærer lafteteknikkene og at norsk bygningsarv kunne reddes.

Bærekraft. Riksantikvaren retter utfordringen til kommuner, huseiere, byggeindustrien og håndverkere og kobler tradisjonstapet også til miljøutfordringene.

– Når en kilo tømmer kan binde 1,7 kilo CO2 snakker vi virkelig om en månelanding. Et hus bygget i lafteteknikk med kortreist tømmer som står i 800-900 år – det er bærekraft det!

Han oppfordrer norsk bygningsindustri til å bygge etter Arne Bergs tegninger for på den måten å ta vare på de lokale tradisjonene.

Moderne. – Samtidig må vi kunne bruke mer tømmer i moderne bygg. Utfordring med tømmerhus er at det tar lang tid å varme dem opp. Når de først er varme, holder de imidlertid lenge på varmen. Jeg skal snart i møte med skogeierforbundet og vil der ta opp tanken om å forene gammel lafteteknikk med det beste av ny varmeteknologi. Spørsmålet er ikke gamle hus eller moderne, men mer bruk av tømmer. Det er god energi- og miljøpolitikk.

Arne Berg reiste Norge rundt og målte opp og tegnet av gamle bygg og gårdstun. Han holdt på til han var over 90. Før han døde i vår 95 år gammel, viste hans tre barn ham hvordan han nå kunne bla i sine bøker på et lesebrett.

Ikke imponert. Mannen med det som må være en av landets lengste akademiske karrierer, hadde aldri tatt i en PC.

– Han ristet på hodet og sa at dette hadde han sett før. Han var ikke imponert over teknikken og sa han likte papirutgaven bedre. Han var imidlertid glad for at bøkene hans nå ville bli tilgjengelig for flere, forteller datteren Anne Helle Berg Karlsen.

Hun måtte selv hjelpe sin far med å holde i målebåndet og tror at oppveksten har sitt å si for at hun valgte snekkerlinje før hun ble interiørarkitekt.

Presisjon. Overingeniør Jan Michael Stornes jobbet tett sammen med Arne Berg i mange år. Han ble satt til å tegne bygningsdetaljer, men syntes selv det gikk smått sammenlignet med mesteren.

– Han så på tegningene og sa det så bra ut. «Ta det med ro og vær helt konsentrert om oppgaven. Husk, i ettertid er det ingen som spør hvor lang tid det tok. Det som er avgjørende er at det du har gjort er riktig.», forteller Stornes.

Riksantikvar Jørn Holme fikk selv være sammen med Berg på kartleggingsarbeid.

– Jeg var assisterende riksantikvar den gangen, men tittelen imponerte ikke. Arne Berg var mannen folk hadde respekt for. Han nedla et nybrottsarbeid ikke bare for byggeskikkene, men også for det språklige når han skrev ned og anvendte de lokale uttrykkene. Han var både en Asbjørnsen & Moe og en Ivar Aasen i sitt arbeid, mener Holme.

Da Holme selv kjøpte et 300 år gammelt tømmerhus fra Gudbrandsdalen, ba han Arne Berg og å tegne tilbygget.

– Riksantikvaren er i dag både stolt og glad for at Bergs familie med egne krefter og kostnader har sørget for at hans bøker blir tilgjengelig for alle. Vi er selv i gang med digitalisering av alt vi har av foto og tegninger, og har kilometer med mapper av informasjon som skal gjøres tilgjengelig på samme måte, sier Holme.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur