Vanskelig å være dattera­ til Johnny Cash

Sist helg spilte hun for et entusiastisk publikum på Notodden Bluesfestival. Med sin nye plate, The River & The Thread, mener flere musikkanmeldere hun sannsynligvis har laget et av årets beste album. Der ektemannen John Leventhal har skrevet den bluesinspirerte musikken, og Rosanne står for tekstene. De handler om livet, og lengselen og bønnen etter en knagg å henge livets mening på.

– Det tok meg 20 år å finne fram til konseptet på den nye plata. Min mann og jeg har vært gift like lenge, og vi har tatt den reisen sammen: Kjent på livets opp- og nedturer, fartet mye rundt, blant annet til Mississippi, hvor vi oppsøkte graven til blueslegenden Robert Johnson. Vi så dessuten hvordan bluesmusikken fremdeles satte sitt preg på befolkningen. Hvordan den var en del av hjerteslagene og livsoppholdelsen deres.

Kjærester og sjelefrender. Rosanne Cash har gjennom 40 år som plateartist erfart at musikk kan fylle mennesker med noe større enn oss selv.

– Det berører livene våre, og åndeligheten vår. Jeg er også enig med artisten Cyryl Neville, som hevder at musikk fra et oppriktig hjerte kan helbrede mennesker. Folk i Mississippi har opplevd mye vondt, det har vi alle i større eller mindre grad, sier Rosanne Cash.

Hun skuer ut over innsjøen Heddalsvannet, hvor en forbipasserende båt med ungdommer vinker og roper begeistret til henne. Rosanne Cash vinker tilbake. Deretter vender hun blikket mot artistektemannen John Leventhal som kommer ut av artistbussen deres. Han har skrevet nesten all musikken til den nye plata plata hennes.

Sjelefrender. – Vi er kjærester og sjelefrender. Derfor understreker musikken tekstene, og motsatt.

Flere av sangene til sin forrige ektemann, Rodney Crowell, synger hun fremdeles. Da eksen og hennes nåværende mann for en stund siden bestemte seg for å skrive en sang sammen, trodde hun den var til henne. Men, nei; «When The Master Calls The Roll», var tiltenkt Emmylou Harris.

– Derfor skrev jeg en ny tekst til sangen, tiltenkt meg selv. Gjett hvem som har med sangen på den siste plata si? ler 59-åringen.

Musikk som felles bønn. På The River & The Thread har hun selv stått for ni av elleve tekster; om livets harde realiteter og myke verdier, om tvil, tro og søken etter noe gudommelig. Som på «Tell Heaven»: «When you're like a broken bird, tell heaven. When your worries won't go away, tell heaven».

– Jeg tror vi alle søker etter noe, eller noen, som kan bære oss gjennom de tunge periodene i livet. Kanskje er selve lengselen nok i seg selv? Jeg har problemer med å definere Gud, og hva han betyr i livet mitt, slik pappa gjorde.

– I den nye biografien om faren din, Livet, skriver forfatteren Robert Hilburn at Johnny Cash helt til det siste slet med skyldfølelse overfor Gud?

– Det er nok riktig. Jeg tror det mye skyldtes oppveksten hans, hvor synd og skyld var viktigere enn tilgivelse. Det hadde nok også med den han var å gjøre; en grubler, en som levde med sine kamper og konflikter. Pappas ønske om å bli mer lik Jesus, var likevel en styrke for ham. Det er det livsbejaende, og viljen til å bety noe for andre, vi må holde fast ved.

– Hvordan greier vi dét?

– For eksempel ved å dele god musikk. Jeg har snakket en del med Carly Simon om dette; hvordan musikken kan bli en felles bønn som løfter oss gjennom motgang. Slik jeg beskriver det i sangen «50.000 Watts»:«50.000 watts of common prayer. We’ll live like kings without any sin. Redemption will come, just tune it on in». Slik jeg også tar det opp i nettopp «When The Master Calls The Roll»: What love has joined together, will forever be made whole, when the Master calls the roll», siterer Rosanne Cash.

Drikkingen – og tørsten. Den nye biografien om Johnny Cash kommer på norsk i oktober. I tillegg til kunstneriske opp- og nedturer, skyld og kamp, beskrives også countrystjernenes mange­årige rusmisbruk ned til minste tablett. Det var ikke måte på hva den slanke og senete kroppen tålte, og hva han var villig til å gjøre for å få de kunstige stimuliene innabords.

Rosanne Cash vil ikke snakke om dette. Hun lener seg likevel lenger innover bordet når temaet kommer opp, og sier med lav stemme:

– Vi snakker alle om drikkingen, men ikke om tørsten. Det er en strofe jeg lånte til sangen «World Of Strange Design». Hvorfor er noen mer tørste enn andre?

Rosanne Cash er Johnny Cash' første barn, som han fikk sammen med Vivian Liberto fra første ekteskap. Da de skilte seg i 1966, var Rosanne elleve år. Resten av oppveksten tilbragte hun og de tre yngre søstrene Kathy, Cindy og Tara sammen med moren i Los Angeles. Faren Johnny konsentrerte seg mest om artistlivet, rusen og sin nye flamme, June Carter Cash, som han giftet seg med i 1968.

– June og pappa var fra første stund så nære, og de slapp hverandre knapt av syne, sier Rosanne og krysser fingrene for å understreke farens forhold til kvinnen som en periode også misbrukte rusmidler, men etter hvert greide å få både seg selv og ektemannen på rett kjøl. June Carter Cash og Johnny Cash døde i 2003.

– Jeg hadde uansett et godt forhold til pappa. Men det tok tid før jeg ble kjent med sangene hans, ja, countryrepertoaret hans.

Under starten på en turné som korist for faren i 1973, spurte han om eldstedatteren kjente sangene han selv satte stor pris på.

– Han nevnte noen eksempler, og jeg svarte nei. Dagen etter ga han meg en liste med 100 sanger, og sa: «Dette er utdannelsen din, Rosanne!»

Har fulgt hjertet. Rosanne Cash legger ikke skjul på at det har vært vanskelig å vokse opp som datteren til mannen mange hevder er Amerikas fremste artist noensinne, ja, en del av det amerikanske grunnfjellet.

– Klart det har vært vanskelig. Særlig når jeg valgte å gå i fotsporene hans. Å bli sammenlignet med andre, er noe vi artister må finne oss i. Men å bli sammenlignet med sin egen myteomspunne far, er noe annet. Samtidig har Cash-navnet også hjulpet meg, selv om jeg alltid har villet være bare meg selv

Selv med en Grammypris (i 1985 for «I Don’t Know Why You Don’t Want Me») og tolv Grammynominasjoner, elleve nummer en-låter på de amerikanske countrylistene, og to gullplater, så har karrieren hennes gått opp og ned. Med den nye plata står hun høyere i kurs enn på lenge.

– Jeg har alltid fulgt hjertet mitt, ikke trendene. Vil jeg synge pop eller country, gjør jeg det. Vil jeg synge rock'n roll eller blues, gjør jeg dét. Da jeg fikk ideen om å skrive bøker, gjorde jeg det også. Da artistverten min her på Notodden spurte om jeg ville gjøre et intervju med din avis, gjorde jeg naturligvis det også, selv om det ikke stod på programmet mitt. Jeg er et fritt menneske, smiler Rosanne Cash.