Film

«The Interview er en elendig film»

The Interview er endelig på kino etter å først ha blitt stoppet av hackere. Bare så synd det er en elendig film.

The Interview markedsføres som «komedien Nord-Korea ikke vil at du skal se.» Det er like greit å ta rådet fra verdens mest lukkede land. Filmen finnes ikke morsom.

Truet av hackere

Komedien ble fjorårets mest omtalte film etter at hackere truet Sony til å trekke kinolanseringen i USA. Dermed ble The Interview et viktig ytringsfrihetssymbol, der til og med president Obama oppfordret distributøren til ikke å la seg sensurere av nord-koreanske myndigheter. Filmen ble satt opp på kino i USA i romjula, to måneder etter planen.

Medieomtalen som oppsto i kjølvannet av hackerangrepet er den beste markedsføringen produksjonsselskapet kunne ha fått. Men etter å ha sett filmen, er det vanskelig å se at Nord-Korea har grunn til å frykte sitt rykte på grunn av The Interview. Det er verre med de amerikanske filmskaperne.

LES OGSÅ: Kim feirer med basketkamp og valg

Tidenes intervju

Filmen handler om talkshowverten Dave Skylark (James Franco), som lever av å få kjendiser til å snakke ut om alt fra skallethet til homorykter på direktesendt fjernsyn. Produsenten og bestevennen, Aaaron Rapoport (Seth Rogen), er lei av den meningsløse underholdningsjournalistikken, og setter i stand tidenes skup: En intervjuavtale med Nord-Koreas beryktede leder Kim Jong-Un.

Når CIA hører dette, utstyrer de Skylark med et giftplaster og en ordre om å drepe diktatoren. Framme i Pyongyang viser Kim Jong-Un (Randall Park) seg å være en følsom fyr som elsker Katy Perry og paraplydrinker, men som prøver å undertrykke det fordi han fikk beskjed av pappa om at det var «homo». Den sleivete Skylark er mest opptatt av å finne ut om ryktene om at den nord-koreanske diktatoren ikke har rumpehull er sanne eller ikke.

Filmskaperne er generelt veldig opptatt av endetarmsåpningen. I The Interview finnes det knapt en eneste vits som ikke inneholder et kjønnsorgan. Det kan virke som om de glemte en «m» da de skulle finne en manusforfatter til filmen.

LES OGSÅ: Levde to liv i verdens mest lukkede land

Barnslig og platt

Det er kanskje for mye forlangt å kreve sylskarp politisk satire fra gjengen som er kjent for filmer som Superbad og Pineapple Express. Det er langt fra The Interview til Charlie Chaplins elleville Hitler-parodi i Diktatoren. Likevel må vi kunne forvente hakket mer intelligente poenger enn at TV-produsenten motvillig må gjemme en sylinder i rumpa for å ikke bli tatt av nord-koreanske soldater.

Det er litt ironisk at en film som har blitt et sterkt symbol for ytringsfriheten, er såpass barnslig og platt. Likevel var det viktig å kjempe for å få filmen satt opp på kino. Ingen totalitære regimer skal få true amerikanske filmskapere fra å la Kim Jong-Un prompe på film. Å verne om ytringsfriheten handler også om å sikre filmskapere muligheten til å lage plump underbuksehumor.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film