Skolesang på vei ut

«Tør du synge den sangen fortsatt?» er tittelen på den rapporten om sang i KRL-undervisningen som Hege Bjørnestøl Beckmann og Ingunn Breistein har laget. De har intervjuet rektorer og KRL-lærere på seks grunnskoler i Vest-Agder om bruk av sang i skolen etter innføringen.

– Et gjennomgående funn er at bruken av sang og musikk i KRL minker, og at lærerne er påpasselige med at sangen som brukes ikke har forkynnende tekst, sier Ingunn Breistein, førsteamanuensis ved Ansgar Teologiske Høgskole.

«Kultursalmer»

Selv om læreplanen nevner sang som en arbeidsmetode i KRL-faget, også i forhold til de ulike religionene som behandles i undervisningen, sier Ingunn Breistein at de sangene som ennå synges, kommer fra den kristne tradisjonen.

– Felles for sangene som blir brukt, er at de ofte er av eldre dato. Disse sangene er knyttet opp mot den kristne kulturarven, gjerne i forbindelse med feiring av høytider som jul og påske, sier hun.

Undersøkelsen til Ingunn Breistein og Hege Bjørnestøl Beckmann har også oppfanget at det synges svært lite når det blir undervist om andre religioner.

– Dette har nok sammenheng med at flere av de andre verdensreligionene ikke har noen sangtradisjon. Det er ikke å forvente at KRL-lærere i norsk skole skal finne muslimske sanger når slike sanger faktisk er lite brukt i deres religionsutøvelse, sier hun, og forteller at de eneste «ikke-kristne» KRL-sangene som lærerne i undersøkelsen brukte, var «Hevenu Shalom» som eksempel fra den jødiske og «Din tanke er fri» fra den humanistiske tradisjon.

Utfordringer

Ingunn Breistein konstaterer at KRL-undervisningen er blitt svært sangfattig.

– I den protestantiske kirke har jo sangen vært en helt sentral del av trosopplæringen. Når skolen skal undervise om hva denne kirken står for, og kutter ut sangen, gis det et fattigere bilde av kirken, sier Ingunn Breistein.

De seks skolene som er undersøkt, spenner fra homogent norske bygdeskoler, via bynære skoler med stort innslag av innvandrere, til byskoler med nesten utelukkende norske elever.

Frykt

– Det virker som om det er mindre frykt for å bruke kristne sanger i KRL-faget og i skolens felleskultur ved de flerkulturelle skolene enn ved byskoler som kun har elever med norsk bakgrunn. Lærerne ved de flerkulturelle skolene hadde inntrykk av at barn og foreldre med annen religiøs bakgrunn ikke var så skeptiske til bruk av kristne sanger i undervisningen. Derimot hadde lærerne ved byskolene inntrykk av at barn og foreldre med humanetisk bakgrunn var skeptisk til bruk av sanger med religiøst innhold.

– Dere har kalt undersøkelsen for «Tør du synge den sangen fortsatt?». Hvorfor?

– Dette er et utsagn som en lærer kom med overfor en kollega når det gjaldt sanger i undervisningen. Utsagnet er tydelig for den holdningen som mange lærere har, nemlig at de er redde for å trå over grenser som læreplanene og foreldrene setter, sier Breistein.

Bærebjelken

Lærerveteranen Bjarne Hovland har fulgt kristendomsundervisningen gjennom hele yrkeslivet. Nå konstaterer 67-åringen at sangen er omtrent helt borte.

– Sangen var en av bærebjelkene i kristendomsundervisningen de første årene jeg var i skolen, sier Bjarne Hovland. I tillegg til et langt liv som lærer, er han også kjent som lærebokforfatter. Ennå skriver han på nye lærebøker.

– Hvordan har du brukt sang i denne undervisningen?

– I begynnelsen var det jo et krav at elevene skulle lære salmer utenat. Da begynte eller sluttet jeg de fleste timene med sang. De siste årene har jeg vært mye mer tilbakeholden med dette.

– Hvorfor?

– Litt av frykt for læreplanene og reaksjoner fra foreldrene, men mest av respekt for elevene. Når jeg i ettertid vurderer det jeg har gjort, må jeg medgi at jeg ikke alltid har hatt den nødvendige respekten. Noen av sangene har vært rene trosbekjennelser som ikke passer i en skoleklasse med elever med ulik religiøs bakgrunn, sier han.