På denne skolen må alle spille et instrument

– Mini-fiolin er de mest gøye timene, forteller Saja Bashir (9) som har fått lyst til å spille enda mer.

Det får hun tilbud om gjennom Orkesterprosjektet på Tøyen skole i Oslo. De siste årene har prosjektet preget musikkundervisningen mer og mer, og instrumentalopplæringen er flyttet fra 5. klasse og nedover til 3. klasse. Når man kommer på et visst nivå, får man orkesteropplæring. På ettermiddagsopplegget Spillerom får elevene hjelp til både øving og lekser. Fra høsten 2014 får samtlige elever et musikktilbud. Da blir det også korøvelser allerede fra 1. klasse.

The Fox. – Nå spiller vi «The Fox», sier dirigent Åge Barlund og det blas ivrig i noter blant perkusjonister, strykere og blåsere i Tøyen-orkesteret.

– Hør på de som holder rytmen, det er viktig at alle holder samme tempo, understreker han og slår inn barytonen som setter grunnrytmen.

Amran Mukhtar Abdalla er blitt stødig på blåseinstrumentet etter fire år med øving og opplæring.

– Jeg blir litt nervøs når det er mange som hører på og jeg skal spille alene, forteller hun.

– Snart skal vi spille på Mini-øya, da må vi spille helt uten noter, og det blir litt skummelt. Men alle gleder seg veldig og vi får ekstrabilletter som vi kan gi til familie og venner, forteller hun.

Almire Latifi er konsertmester og har spilt fiolin siden orkesteret startet for fem år siden.

– Det er kjempegøy å være med i orkesteret – det viktigste er å gjøre noe positivt sammen med gode venner. Lærerne er strenge bare hvis vi ikke hører etter, forteller hun.

Valgte fiolin. Da orkesteret startet og hun skulle velge instrument hadde hun akkurat hørt Alexander Rybak i Melodi Grand Prix.

– Derfor valgte jeg fiolin, og det fikk jeg. Det har faktisk gått kjempebra, jeg tror lærerne er nokså fornøyde også, sier hun og har klare planer om å bli musiker.

Venninnen Lubna Achacha har spilt fiolin i to år og kan også tenke seg å studere musikk.

– Vi har vært på besøk i Oslofilharmonien og sittet sammen med musikerne når de øver. De er superflinke og spiller kjempefort. Men jeg merket at de ble litt stresset når dirigenten ble streng, forteller hun.

– De spilte Beethoven og sånn, og en gang spilte de til en Disney-film. De spilte fine melodier til alt som skjedde. I filmen var det en rød blomst og da spilte de hvordan den foldet seg ut, forteller hun entusiastisk.

De tre jentene som har spilt i flere år fungerer som faddere for de yngre som kommer til.

– Vi hjelper barna fra småklassene når de skal velge instrumenter, og vi er litt assistenter for dem i starten, forteller de. Og alle tre beretter om stolte foreldre som er glade for at de øver på instrumenter i stedet for å «slenge rundt i gatene».

El Sistema. Musikkprosjektet på Tøyen skole har tatt modell av El Sistema i Venezuela. José Antonio Abreu startet suksessprosjektet i Caracas for 40 år siden. Ideen er at alle barn får et musikktilbud i tidlig alder, og at det har positiv påvirkning på hele oppveksten. I tillegg fanges talentene opp. Det største dirigentnavnet internasjonalt for tiden er Gustavo Dudamel – han er en av mange musikkprofiler som er et resultat av lavterskelsatsingen i Venezuela.

Sissel Larsen er prosjektleder på Tøyen. Hun har lang fartstid i Oslo musikk- og kulturskole og har fått flere nedleggingstruede skolekorps på beina. Hun var ikke vanskelig å be da forespørselen kom fra Tøyen skoles rektor.

– Ideen er enkel; alle barn skal få anledning til å utvikle sine talenter og ferdigheter gjennom musikken. Tøyen skole, som har 97 prosent elever med annen kulturbakgrunn enn den norske, er midt i smørøyet for et slikt tilbud. Her får absolutt alle et tilbud om å lære å spille et instrument, forteller hun.

Terskelen skal ikke være høy, men ungene må oppføre seg bra, gjøre leksene sine og følge «Tøyenstandarden» for god oppførsel.

Gode sirkler. – Ved at barna spiller et instrument i orkesteret når vi lettere gjennom til foreldrene. Elevene lærer seg å mestre noe nytt og forbedrer resultatene sine i andre fag. Her bygger vi opp noe positivt rundt barnet, familien, nabolaget og bydelen. Ja, hele landet, sier hun med dårlig skjult entusiasme.

De eldste elevene utfordres også til å bidra i undervisningen overfor de yngste, de som har spilt noen år er mer enn villige til å hjelpe de minste i gang.

En stikkprøve hos kontaktlærer Lisa Kjellberg i 3B bekrefter påstanden.

– I denne klassen har musikkprosjektet gitt klart positive utslag. Det øker mestringsfølelsen, lærer barna å samarbeide og styrker språkevnen, konstaterer hun.

Konfliktløser. Musikken blir også brukt som konfliktløser.

– Om to elever er i tottene på hverandre, setter vi dem sammen for spille musikk. Det ender alltid med et smil fra begge parter, forteller Sissel Larsen.

Den største utfordringen har vært økonomien.

– Det er et slit å få de som bevilger penger til å se verdien og samfunnsnytten av å bruke musikk på denne måten. Veien til god inkludering går gjennom de estetiske fagene, og særlig musikken, mener hun.

Prosjektet får kommunale midler og lærekreftene kommer fra Kulturskolen. Nylig fikk de penger fra Sparebankstiftelsen DNB Nors Dextra-ordning. Midlene gikk til innkjøp av 42 fioliner og Dextra-musikerne bidrar også for å undervise ­lærerne på Tøyen i gruppeundervisning.

Øver og øver. I gangen møter vi Naval Omar som går i 4. klasse, sammen med sin mor Farhia ­Bile. Naval får timer i kornettspill av Sissel Larsen og synes det er kjempegøy å spille.

– Det er ikke så vanskelig, jeg får litt lyst å bli musiker, sier hun og forteller at det er ekstra stas å spille sammen med andre barn.

Familien har bodd på Tøyen i ti år og Farhia er veldig glad for tilbudet om musikkopplæring. Mor forteller om en jente som øver masse hjemme.

– Hun spiller så fort hun har anledning, det er nok mer gøy enn å gjøre mattelekser. Men jeg merker at hun blir flinkere i de andre fagene også, forteller en stolt mor.