Musikk

Frykter musikk 
blir skoletaperen

Musikkfaget taper terreng. Andelen musikktimer går ned og kompetansen blant lærerne er klart synkende. – PISA-hysteriet gjør oss til regne­maskiner, sier Arve Tellefsen.

– Vitenskapelige undersøkelser viser at musikk stimulerer både hjerne og følelser – og styrker læringene i de mer teoretiske ­fagene. Einstein spilte fiolin og sa at det frigjorde og utvidet tankevirksomheten vår. Musikk var veldig viktig for ham. Han mente det var avgjørende for å mestre de mer rasjonelle spørsmålene i tilværelsen. Vi bør lytte til Einstein! mener Tellefsen.

Fiolinisten er oppgitt over at vi forsømmer den klassiske ­musikkarven, som er i ferd med å bli borte i skolen.

LES OGSÅ: Droppet Gud i radioandakten

Læreplan

– Jeg var nylig på foreldremøte for min datter som går i 8. klasse. Beskjeden var at den ene musikktimen i uken i år skulle brukes utelukkende på pop, blues og rock. Jeg vet at finnes mange fine musikklærere som prøver så godt de kan å utfylle bildet – det er skolemyndighetene som gjennom læreplanen legger for sterke føringer, sier Tellefsen.

Han stiller spørsmål ved om det er riktig å bruke den ene musikktimen gjennom et helt år til å lære blues-akkorder.

– De unge hører jo på pop og rock hele tiden. Jeg synes det er et håpløst utgangspunkt – med et slikt fokus er vi ikke en kulturnasjon lenger, mener Tellefsen.

Kompetanse

En stor andel av lærerne i musikkfaget mangler formell kompetanse. Blant de yngste lærerne har bare 41 prosent studiepoeng i musikk, viser tall fra SSB.

Leder i Musikernes Felles­organisasjon, Hans Ole Rian, er bekymret over kvaliteten i musikkundervisningen.

– Halvparten av lærerne i ­musikk har ingen faglig fordypning i faget. De som har faglig bakgrunn er de eldre lærerne, og færre og færre i den yngste generasjonen satser på fordypning i musikk. Det betyr at om noen få år er vi enda dårligere stilt. Fremtidsutsiktene er høyst bekymringsfulle. Flere og flere lærere i de estetiske fagene vil undervise i fag de selv ikke har fått undervisning i, sier Rian.

– I disse PISA-tider er det de målbare fagene som matte og norsk som prioriteres, på bekostning av de estetiske fagene. Det er merkelig, særlig fordi de som har utviklet PISA-systemet understreker viktigheten av å satse bredt – også i de fagene som er vanskelig å måle. Slik jeg ser det er det viktig å ha et bredt fokus. De estetiske fagenes styrke er nettopp det at de ikke kan måles,­ mener Rian.

Han mener det blir feil å satse ensidig på basisfagene som måles gjennom PISA.

– Ferdigheter i matte og norsk gir ikke hele bildet. En skjev satsing vil ta bort viktige perspektiver og vil være en hindring på veien mot målet om å skape hele mennesker, mener han.

Han er kritisk til stadig nye læreplaner og kunnskapsløfter.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Læreplaner

– Her i landet finnes det ikke en eneste elev som har fullført et skoleløp innenfor en og samme læreplan. Det er et tankekors. Stadig nye læreplaner, og mangel på oppfølging og ressurser, er en økende kilde til frustrasjon blant lærerne, påpeker Rian.

– Utviklingen er urovekkende, mener Rian og oppfordrer foreldre til å sette krav til skolen også i de estetiske fagene.

Marte Annesdatter Aasheim skrev i 2013 en masteroppgave om kvalifikasjonene til lærerne i musikkfaget. Nå er hun selv fulltids musikklærer i Sandnes og merker forholdene på kroppen.

– Musikklærere føler seg i en skvis der de hele tiden må kjempe for faget sitt. Våre timer spises opp av alle mulige heldagsprosjekter, nasjonale prøver og satsinger innenfor basisfagene. Som musikklærer sliter jeg med synkende status for faget, og merker tydelig hvordan skolehverdagen prioriterer målbare fag som matte og norsk, sier hun.

Musikkfaget er blitt friere i forhold til hva man vil undervise i.

Status

– Da er det desto viktigere å ha en trygg bakgrunn. Vi musikklærere må hele tiden klore oss fast for ikke å bli satt på sidelinjen. Mange lærere med fagkompetanse i musikk orker ikke mer – og søker seg over til fag med høyere status, mener Marte Annesdatter Aasheim.

Hun er kritisk til vektleggingen av grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale verktøy.

– Det er vel og bra i mange fag, men i musikkfaget må jeg bevege meg utenfor det som defineres som grunnleggende ferdigheter for å opprettholde fagets egenart. Læreplanen må legges på hylla for å kunne skape et godt musikkfag, mener hun.

– Musikk kan ikke læres! var navnet på masteroppgaven min. Det er et sitat av Claude Debussy og belyser utfordringene i det å lære bort noe som ikke kan veies og måles, sier hun.

– Kommunene sitt ansvar

Vårt Land stilte følgende spørsmål til Kunnskapsdepartementet:

– Er satsingen på de målbare fagene som matte og norsk, som også er gjenstand for PISA-målinger, en prioritering som svekker de estetiske fagene i grunnskolen?

Statssekretær Birgitte Jordahl svarer på e-post:

«Det er kommunene som har ansvaret for at lærerne kan det faget de underviser i. Det er en utfordring at for mange lærere mangler fordypning i undervisningsfaget, også når det gjelder de estetiske fagene. Regjeringen har igangsatt en stor, nasjonal satsing på videreutdanning av lærere, med gunstige ordninger gjennom en vikar- og en stipendmodell.

Det tilbys videreutdanning i alle fag, men vi har fra statlig hold valgt en særlig prioritering av norsk, matte og engelsk. Dette er fag som er avgjørende å kunne beherske, og som har størst betydning for muligheten til å lykkes også i de andre fagene i skolen, og til å gå videre og fullføre videregående opplæring. En slik statlig prioritering og satsing, vil gi større rom for kommunene til selv å prioritere kompetansebygging i de andre fagene og det blir feil å si at den nasjonale satsingen på videreutdanning svekker de estetiske fagene i grunnskolen.»

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk