Kultur

Advarer kjedene mot å kjede oss

Tre kjeder styrer dagens boksalg. Deres ensretting kan framskynde bokhandeldøden, tror en av dem som følger bransjen.

Det er bare et tidsspørsmål når det samme skjer med bokhandelen som platebutikkene: Fra å ha lokaler nærmest på hvert et nes til noen få utsalg i større byer. Siden slutten av 1990-tallet har det foregått et oppkjøpsraid i norsk bokhandel. Nå sitter de tre store kjedene Norli Libris, Ark og Notabene på over 70 prosent av utsalgene.

– Jeg tror mange boklesere begynner å bli lei av å gå inn i kjedebutikker og se mye av det samme overalt, sier Per Olav Solberg.

Han er redaktør for litteraturtidsskriftet Prosa og var i flere år redaktør for bokbransjens fagblad Bok & Samfunn.

Svekker tilliten. Bokbransjen kjemper i disse dager for å beholde ordningen med at forlag og bokhandlere avtaler en fastpris på bøker. Ingen kan selge boken billigere før 1. mai året etter, og ordningen freder bokhandlene fra priskrig i denne perioden.

Forfattere, forlag og bokhandlere mener fastprisen er nødvendig for å sikre bredden av bøker. Men det er kanskje ikke bokutvalget som ryker, men bokhandlene, hvis konkurransen slippes fri? Kulturdepartementets utredere har påpekt at frie priser vil føre til at supermarkedene vil selge bestselgere svært billig, og dermed ta fra bokhandelen varene som gir best inntjening. Da kommer stadig flere bokhandler til å legge ned.

Solberg påpeker at det kommer til å skje uansett, fordi vi kjøper mer bøker på nett, og fordi e-bøkene er på full fart inn i markedet.

– Om bokhandeldøden skjer om fem eller 20 år, er for meg ikke så interessant. Utviklingen er først og fremst styrt av teknologi og hva vi lesere velger. Men det er nok riktig at faste priser vil dempe farten mot bokhandeldød, sier Solberg.

Han påpeker i et innlegg om bokkjedene i tidsskriftet Prosa at alternativet fort blir å kjøpe på nett hvis boken mangler i bokhandelen.

– Hver gang jeg går ut fra en bokhandel uten å få tak i den boken jeg skal ha, øker mistilliten til bokhandelen, skriver Solberg.

Krever fagkunnskap. Skal bokhandlene være interessante, må de gi bedre informasjon enn vi får på nett, påpeker Jan Ivar Fredriksen, førstelektor ved Handelshøyskolen BI.

– Kommer du i XXL-kjedens jakt- og villmarksavdeling, finner du folk som kan det de driver med. Det må bokbransjen også gjøre om det skal være noen vits for oss å gå dit i stedet for på nett, sier han.

Solberg ser en tendens til at det er mindre interessant for kunnskapsrike bokselgere å jobbe i bokkjedene. Mange av valgene gjøres sentralt. Butikkene får tilsendt ferdig markedsføringsmateriell. En økende andel butikker ligger i kjøpesentre med åpningstider til langt ut på kvelden, noe som heller ikke frister.

– Det blir til slutt gymnasiaster med deltidsjobb som møter kundene i bokhandelen en lørdag formiddag, påpeker Solberg i sin kommentar.

Da er bokhandlene på farefull kurs, understreker Fredriksen.

– Bokhandlene må gi bedre informasjon enn vi kan få på nett, og det er ikke lett, sier han.

Fredriksen påpeker at på nett kan du finne hele produksjonen til forfatteren, livshistorien og informasjon som er høyt kvalifisert.

– Spørsmålet er om bransjen i det hele tatt er i stand til å hamle opp med et informasjonsmedium som internett på den typen produkter, sier han.

Driver butikk. Morten Aas, markeds- og kategoridirektør i den største kjeden, Norli Libris, mener kjeder og butikker ser ulike ut hvis man ser litt bak de første tilbudsbordene.

– Jeg skjønner hva Solberg sier, men mange av oss kan en del om det å drive butikk. Vi viser fram det som mest aktuelle i tilbudsbordene, og jobber med dybden og bredden i sortimentene våre bak dette.

Aas understreker at det er viktig å ha fagkunnige folk i butikken, særlig til de tidene kunden er der.

– Har vi ufaglært hjelp, skal det alltid være én der som kan mer. Vi vil i teorien aldri kunne hamle opp med internett, men det er viktig at våre selgere kan de produktene vi har, og dette må vi dyrke og styrke.

– Vil bokhandelen dø?

– Vi har lest mange ganger at papiravisen vil dø. Vi er utsatt for digitaliseringen mer enn mange andre. Men jeg tror bokhandelen vil eksistere lenge ennå.

Kjøper bok i Oslo. Eva Andersen bor i Harstad, men går ofte i en av de større bokhandlene, som her på Ark Egertorgets 1.000 kvadratmeter når hun er i Oslo.

– De har mer på tilbud, og jeg får fatt i pocket fortere her. Det er fint å slippe å betale tre-fire hundre kroner for en bok, sier hun.

Andersen synes det er koseligere å gå i bokhandel enn å handle på nett, men det gjør hun hvis hun ikke finner det hun er ute etter.

– Ufortjent rykte. Innkjøpsansvarlig for Ark Egertorget, Marit Grue, synes kjedebutikkene har et ufortjent dårlig rykte. Hun medgir at butikken hennes er blant de privilegerte som ligger ekstremt sentralt og har stor plass.

– Det høres ut som alle butikkene i kjedene ser like ut. Men vi er veldig forskjellige i størrelse og innhold, sier hun.

Grue understreker at butikken står fritt til å kjøpe inn det den vil. Kampanjebøkene må alle selge, men bortsett fra det, er friheten stor.

Grue viser fram Ark Egertorgets hylle med egne anbefalinger. Der står dikt av Tor Ulven og bøker av Kjell Askildsen til 79 kroner.

– Vi må vise fram det som vi ønsker skal nå ut til kundene, sier Grue.

Hun vil heller ikke være med på at de ansatte i bokhandlene ikke har greie på bøker lenger.

– Det er mange idealister som jobber i bokhandel. Sånn er det faktisk, sier hun.

Forfatterens drømmebutikk. Forfatterforeningens leder Sigmund Løvåsen velger Bislet Bok i Oslo som eksempel på drømmen for en forfatter. Bokbordet der ligner ikke kampanjebordene hos kjedene. Der ligger nye og gamle titler om hverandre, og butikken er stappfull av mange forskjellige bøker.

– Det er en forfatters drøm, og en lesers drøm, tror jeg. Når jeg handler her, har jeg sjelden bestemt meg for hva jeg skal ha, og ender opp med tre bøker jeg ikke ante at jeg ville ha, sier Løvåsen.

Forfatterforeningen er kritisk til at større og større flater i kjedenes bokhandler vies færre og færre titler. Men Løvåsen understreker at bokhandler har ulike funksjoner ut fra om de ligger i et kjøpesenter, på et tettsted eller i en større by.

– Jeg skulle gjerne sett flere bokhandler som Bislet Bok. Men jeg tenker at det ikke bare skal være et utvalg av litteratur, men også av bokhandler. Ender vi opp med kun tre kjeder, er det ikke så stort mangfold av bokbutikker heller, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur