O, du som metter...

Jeg tror det er viktig å tenke på bordvers som et ritual. Det skaper fellesskap og rammer inn døgnet vårt, sier prest og forfatter Eyvind Skeie.

Etter at det livssynsnøytrale religionsfaget kom, har han blitt rent ned av forespørsler fra lærere som både sier seg enig i og er fortvilet over bannlysingen av religiøse bordvers. Mange vil fortsette å synge for maten, men har ikke lenger stort å velge i.

Når gudsbegrepet fjernes er det nesten bare fjollete vers som går ut på å glefse i seg maten tilbake. «Når skipper'n skal ha seg mat» er det ikke mye ærbødighet i, mener Skeie.

Fire elementer. Slik ble det religionsnøytrale bordverset «Mat og drikke på vårt bord» til. Men det tok tid. Etter noen års grubling, kom Skeie fram til fire elementer et bordvers bør ha:

Et økologisk motiv med ærbødighet til jorden.

En undring over at det vi spiser er en gave.

Filosofien fra Midtøsten og den gamle ørkenkulturen, som går ut på at den du sitter til bords med blir din venn.

At det handler om å dele.

Skeie, som tidligere har laget gravferdssangen «Døren lukkes» for human-etikere og sanger for TV-programmene «Portveien 2» og «Sesam Stasjon», sier han er opptatt av å finne et språk som også innlemmer barn med tro. Ord som kan klinge mot troen, selv om ordene ikke er eksplisitt religiøse.

Jeg tror mye av bordversets verdi ligger i gjentakelsen og evnen til å skape ro i barnet selv. I samfunnet er vi nødt til å finne arenaer hvor vi uttrykker- et felles verdigrunnlag.

Han synes ikke det er trist at gudsbegrepet fjernes fra bordversene i skolen, men mener det bør være noe høytidsstemt ved et bordvers.

Sangen må ta tak i en dimensjon ved virkeligheten og vise en ærbødighet for jordens under. Man skal kunne fornemme en religiøs grunntone uten at det er en tro til stede.

«Happy holiday». Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund, er glad for Skeies initiativ, selv om han «synes det blir litt klamt å fremstille mat som gaver». Humanetikeren mener det er viktig å skille mellom kunnskapsformidling og trosopplæring:

For mange foreldre er Gud en fantasiforestilling. Det er likevel viktig at barna deres lærer om religiøs tro og praksis. Det vi reagerer på, er de gjentakende, lærerledede religiøse versene.

Men det er like ille med ateistiske sanger. Vi vil jo ikke at Norge skal bli som Sovjetunionen, der man lærte at det ikke fantes noen Gud.

Brun-Pedersen påpeker at bordversdebatten ikke er like fersk utenfor Norge. USA og Frankrike er land med et bevisst forhold til religionsutøvelse. Der er det strengt forbudt med religiøse bordvers i skolen. I USA sier man til og med «happy holiday» i stedet for «merry christmas».

Luther. Bordverset er ingen kristen skikk, men stammer fra tidlig jødedom. I Det gamle testamentet beskrives hvordan man velsignet måltidet. Siden videreføres det i Det nye testamentet med Jesus' velsignelse av begeret på skjærtorsdag. Kirkehistoriker Hallgeir Elstad forteller at Martin Luther på mange måter overtok stafettpinnen etter Jesus. Luther var opptatt av hvordan tro kunne få uttrykk i familien, og slik fikk han stor påvirkningskraft på bordversets utbredelse.

Med reformasjonen ble salmetradisjonen fornyet og man begynte å synge kristne sanger når man satt rundt bordet. Dette er forløperen for de mer eksplisitte bordversene, forteller Elstad.

I reformasjonen kom også barnet mer i sentrum, og det ble vanlig at barnet sang bordvers på vegne av familien.

Slik blir det til at bordvers tilhører en type barneverden, noe vi ser den dag i dag. Bordversene var lenge en del av fromhetslivet, men i nyere tid har tradisjonen begynt å gå i oppløsning i de enkeltes hjem. Bordversene er heller noe man opprettholder i det offentlige blant barn. At de kristne bordversene er i ferd med å forsvinne også her, er et resultat av pluralisme og sekularisering av samfunnet, mener kirkehistorikeren.

Synd å glemme. Historier forteller at det så sent som på 50-tallets feriekolonier ble sunget både før og etter maten. Var du så uheldig å hive innpå en skje mens bordverset ble sunget, var straffen å tømme og vaske alle tissepottene. Dette var riktig nok også en tid da brevene man sendte hjem alltid måtte gjennom sensuren.

I dag er barneoppdragelsen en litt annen, men fortsatt synger man for maten i nesten alle skoler og barnehager, sier Jorunn Elisabeth Berstad Veide, studierektor ved Kirkelig pedagogisk senter.

En undersøkelse magasinene Barn-iMagen og DinBaby har gjort, viser imidlertid at det synges i bare ett av 20 hjem.

Hvorfor er bordversene i ferd med å forsvinne hjemme, mens det blomstrer og blåser rundt dem i det offentlige?

Jeg tror det gamle bondesamfunnets nærhet og avhengighet til naturen gjorde at folk fikk en større ærefrykt for maten på bordet. Dette er borte i sosialdemokratiet.

Veide tror mye av funksjonen i skolen ligger i den oppdragende effekten: Å synge for maten gjør at man roer seg ned.

Nøytrale bordvers kan være verdiladet uten å være livssynsladet. Det er hvert fall sikkert at bordvers er mye, mye mer enn en sangstubb.

DISKUTÈR: Hvorfor er det viktig å be eller synge for maten?