«Det handlet aldri om religion»

I en rolig gate i sentrum av Amman – midt mellom restauranter, shisha-kafeer og grønnsakbutikker – finner vi kunstgalleriet til Ali Khalil.

– Espresso?

Den smilende og velkledde billedkunstneren byr oss på kaffe i håndmalte keramikk-kopper straks vi tråkker inn i det dunkle, avkjølte lokalet.

Det er ramadan og faste, og de fleste andre bedriftene er i nabolaget er stengt fram til iftar, når fasten brytes. Ali Khalil, som anser seg selv som ikke-religiøs, velger derimot å holde åpent også under fasteperioden.

Veggene er fylt av fargerik billedkunst, og bordene er stablet med håndlagd keramikk. Ser man mellom linjene, handler det meste om Palestina.

Som en vakker drøm

Ali identifiserer seg også som palestinsk, selv om han selv aldri har satt foten i hjemlandet. Identiteten ble nedarvet fra bestefaren, og foreldrene, forteller han.

– Bestefaren min måtte flykte fra Jerusalem i 1948. Hans største drøm fram til han døde var å bli begravet i Jerusalem. Moren min gikk konstant med tradisjonelle, palestinske klær. De så på det som en midlertidig fase til de skulle få lov til å returnere igjen.

Palestina var kosmopolitisk før 1948, og folk av alle religioner levde side om side

—  Ali Khalil

Han husker de snakket om Palestina som en vakker drøm.

– Du vokser jo opp med en følelse av å tenke; «hva er det som er så himmelsk med Palestina?» .

– Ville du reist tilbake nå hvis du kunne?

– For å være ærlig – nei. Jeg vil heller opprettholde utopien som Palestina er for meg nå. Jeg vil ikke sitte i lange avhør hos den israelske ambassaden for å få lov til å reise hjem.

Symbol på Palestina

Ali Khalil trekker oppmerksomheten vår mot kolleksjonen bak ham, med bilder av kvinner i tradisjonelle, palestinske klær. Ansiktene deres er skjult, og hvert bilde inneholder sitt eget, unike blomsterdesign i hver sin farge. Én er turkis, en annen er rosa – oransje, blå, gul.

– Jo flere blomster i engen, jo penere blir det. Blomster kommer ikke i konflikt med hverandre på grunn av forskjeller. De jobber sammen, for å berike landskapet med sin myriade av farger, og unike lukter.

Hver blomst symboliserer forskjellige religioner og etnisiteter. For ham er kolleksjonen et symbol på drømmen om fremtidens Palestina, og et minne om hva Palestina en gang var.

– Det var disse verdiene som skapte sameksistens. Palestina var kosmopolitisk før 1948, og folk av alle religioner levde side om side.

Hvis Jordan kom til Norge og tok en del av landet ditt, er det et problem mellom muslimer og kristne? Nei, det er et problem mellom Jordan og Norge

—  Rami, kristen palestiner

Han trekker fram Jerusalem som eksempel, hvor gamlebyen er delt inn i fire kvartaler – det kristne, muslimske, jødiske og armenske.

– Men alle kalte seg palestinere. Det handlet aldri om religion.

Dette synet er i stor grad tapt i dagens situasjon, mener han. Etter at krigen i Gaza startet 7. oktober, tror Ali at mange feilaktig forbinder Palestina med Hamas.

– Og dette er veldig trist. Palestina har alltid vært viktig for mange religioner. Mange kristne her anser Jesus å være fra Palestina.

Nasjonal identitet

De samme tankene finner vi hos bestyrerne på en kafé noen steinkast unna kunstgalleriet. Kaféeieren, Mazhar, kaller seg ikke-praktiserende muslim, mens daglig leder, Rami, er kristen. Begge identifiserer seg som palestinske.

– Jeg er en av de som mener Palestina ikke burde bli koblet til en islamsk motstand, sier muslimske Mazhar, som har bodd store deler av livet i USA.

– Ja, de fleste i den arabiske populasjonen er muslimer, og mange føler nok at det er en religiøs krig. I en grad er dette fint – folk må ha tro, og det gjør at vi holder sammen. Men man må ikke diskreditere andre palestinere. Vi har ateister, kristne og moderate muslimer.

– Det burde heller bli kalt en palestinsk motstand.

Mazhar legger til at den første palestinske motstanden – med PLO og PFLP i spissen – ikke handlet om islam, men nasjonal identitet.

Han mener islam tok en feil retning etter den iranske revolusjonen, og at dette påvirket debatten rundt Palestina.

– Da la vi merke til at ting endret seg i samfunnet. Hijaber ble mer vanlig, og folk ble mer religiøse og fundamentalistiske i hele Midtøsten – inkludert Palestina. På en måte kan du si at de kapret islam.

– Vestlige medier begynte å bruke dette mot oss, og muslimer ble stereotypiserte som selvmordsbombere, slik som ISIS og Al Qaida. Dette er ikke bra for saken nå.

Kristne byer

Kollegaen hans, Rami, mener også at debatten i dag burde løsrive seg fra religion. I tillegg mener han de kristne palestinerne ofte er glemt i debatten i dag.

– Ramallah, hvor familien min kommer fra, var opprinnelig en kristen by, og det er fortsatt mange kristne der. Betlehem er en kristen by, Jesus var en palestinsk borger, og det er en kirke i Gaza som er nesten 2000 år gammel.

– Palestina var vårt land, før islam fantes.

– Det tok en feil retning da vi lagde en kobling mellom det palestinske og det islamske. Mange tror også det er et problem mellom Islam og Jødedommen – men det er heller ikke sant. Det handler om at noen kom til dette landet, drepte folk, tok hele historien, og hevdet at ingenting skjedde i dette landet før de kom og tok det, sier Rami tydelig.

– Hvis Jordan kom til Norge og tok en del av landet ditt, er det et problem mellom muslimer og kristne? Nei, det er et problem mellom Jordan og Norge.

Likt som Ali Khalil lærte Rami å elske Palestina fra faren sin, som ble kastet ut fra Ramallah i 1967. I dag er Rami andregenerasjon flyktning i Jordan.

Paradiset lever i håpet

– Vi ble fortalt god-natt-historier om det gode, gamle Palestina. Det hørtes så idyllisk ut, som et helt fremmed land – som om det var fra månen. Men jeg tror landet er det samme som ethvert land. Kanskje er det håpet om Palestina som har blitt et slags paradis for palestinerne som er på utsiden.

I dagens situasjon ser Rami få løsninger. Likevel har han et håp om muligheten for å leve fred og harmoni.

– Jeg tror ikke nødvendigvis på et fritt Palestina. Jeg tror på at mennesket skal bli fri. Om flagget er israelsk eller palestinsk – bare du gir meg frihet, rettigheter og et godt liv. Men slik fungerer det ikke i Israel nå.

– I vår religion, kristendommen, bryr vi oss ikke om politikk. Vi vil bare leve i fred og gjøre det vi vil. Det er det viktigste – for hele menneskeheten.