Frykter barnebarnas «situationships»

Jeg er farmor til to flotte unge damer på 26 og 28 år, som jeg har et godt og nært forhold til. Vi snakker ofte om fremtiden, og hva de ønsker for livet, både når det gjelder det å stifte familie og annet.

Jeg må innrømme at jeg syns det er litt uforståelig at ingen av dem har hatt et seriøst kjæresteforhold ennå.

Når vi har snakket om dette, er de begge åpne på at de har hatt flere uforpliktende forhold. De kaller det for «situationships». En betegnelse som er ny for meg, og sikkert for andre i min generasjon.

Det hele virker veldig ødeleggende, synes jeg. Jeg er bekymret for hvordan det skal gå med dem med tanke på å kunne utvikle og etablere et trygt og forpliktende parforhold, som jo er noe alle ønsker og trenger

Jeg har ikke lyst til å være moralistisk overfor barnebarna, og trenger råd eller innspill til hvordan forholde meg til dette.

Hilsen bekymret farmor

Kjære bekymret farmor.

Barnebarna dine er heldige som har en støttende farmor, med lang livserfaring, som de kan få innblikk i. Og du er heldig som får ta del i deres liv, som er veldig annerledes enn da du var på samme alder.

Når den virkeligheten de beskriver er så forskjellig fra din erfaring kan det vekke bekymring og usikkerhet, slik du beskriver. Dette er kanskje noe alle generasjoner har erfart i møte med neste generasjon? Hva slags bekymringer tenker du at dine besteforeldre kunne ha med tanke på din fremtid?

Det ligger mye omsorg i denne type bekymring, samtidig må vel hver generasjon utforske sine egne måter og former.

Der noen søker tosomhet søker andre selvstendighet

—  Bente Barstad

Ulike konvensjoner

I tidligere tider var det å inngå kjærlighetsforhold underlagt langt flere konvensjonelle, kirkelige, økonomiske og kulturelle premisser, i tillegg til de romantiske, enn i dag.

Konvensjonene i dag er helt annerledes, på godt og vondt. I dag er ungdommen utprøvende og utforskende. Det var det ikke mulighet for i tidligere tider, i hvert fall ikke åpenlyst.

Samtidig er det stadig flere unge som praktiserer regelen om ingen sex før ekteskapet. Men som dine barnebarn forteller, har uforpliktende forhold blitt en stor del av mange unges kultur og omgangsform.

«Situationship»

Dette nye begrepet «situationship» viser nettopp til det. I denne type forhold er det vanligvis romantiske følelser og seksuell kontakt til stede, og det er mer enn et vanlig vennskapsforhold.

Samtidig er det ikke definert som et kjæreste- eller parforhold, med forventninger og forpliktelser som gjerne følger med et slikt avklart, definert forhold.

I et såkalt «situationship» ønsker i hvert fall en av partene et uforpliktende forhold. Det er viktig å understreke at mennesker er forskjellige også når det gjelder forhold. Der noen søker tosomhet søker andre selvstendighet.

Dette er behov som kan variere gjennom livets ulike faser.

Ingen forventning, ingen krav

For mange kan det bli veldig vondt, når opplevelsen er at man er i et forhold, men at det ikke er gjensidig. Og at man derfor ikke kan vise eller utrykke ønsker og forventninger om noe mer. Frykten for å bli avvist er ikke nødvendigvis mindre i denne type forhold. Siden det er romantiske følelser og seksuell kontakt til stede kan det nettopp være vanskelig å avslutte kontakten.

Disse vansker vil kunne oppstå selv om man vet at den andre ikke vil ta forholdet et steg videre, og definere relasjonen som et kjæreste- eller parforhold. Det er lett å drømme og håpe at det skal bli noe mer, så lenge man blir værende. Men å gå på akkord med seg selv vil kunne være ødeleggende, der en blir fastlåst, og ikke kan være den en ønsker å være. Og heller ikke bli møtt på egne ønsker og behov.

Bærekraftige forhold

Du skriver at du er bekymret for hvordan det skal gå med barnebarna dine med tanke på å kunne utvikle og etablere et trygt, og forpliktende par-forhold. For hvordan blir det med trygghet og tilknytning når alt er uforpliktende?

Vi vet at det å føle seg trygg er avgjørende for et godt forhold. Det samme gjelder åpen kommunikasjon og gjensidig respekt. Og ikke minst er nettopp forpliktelse en nødvendig og naturlig del av å bygge et langsiktig bærekraftig forhold.

Moral og moralisme

Du tenker at trygge og forpliktende parforhold er noe alle ønsker og trenger. Som sagt er vi mennesker forskjellige. Du skriver ikke konkret om hva slags ønsker dine barnebarn har til fremtidige samliv. Om de ønsker nære bånd og forpliktende parforhold, eller å være i uforpliktende forhold, - eller om de ønsker å være single. Det er selvsagt opp til hver og en av dem å bestemme.

Jeg syns du kan fortsette de gode samtalene med dem om livet og fremtiden. Lytt til dem, utforsk deres tanker og følelser. Samtidig er det viktig at du deler av dine erfaringer og dine verdier. At du deler dine tanker og verdier er ikke det samme som å være moralistisk.

Så lenge du ikke retter pekefingeren mot dem og forteller hvordan dem skal leve, kan dere sammen fortsette den gode, åpne dialogen, som kan ha stor betydning for at de finner de veier som passer for dem. For hvem besitter fasiten om kjærlighet og forhold? Lykke til.

Vennlig hilsen

Bente