Advarer Ap om troskrav

Tirsdag morgen møttes politikerne til panelsamtale om bord på ærverdige MS Sunnhordland i anledning Arendalsuka. Tema: Hva slags religiøse ledere vi vil ha og hva slags utdanning skal de få?

Men diskusjonen kom også til å kretse om hvordan vi i det flerreligiøse Norge kan øke religiøse lederes samfunnsdeltakelse, samt bidra til integrering og likestilling i trossamfunnene.

– Jeg er sosialdemokrat og ønsker raske forandringer. Norge har kvinnelige prester og prestene tar avstand fra homofobi. Sånn har det ikke alltid vært. Det skyldes politikernes visjoner og forventninger. Vi gir statsstøtte for å hjelpe folk til å praktisere religionen sin. Da kan vi stille noen krav, var budskapet fra Masud Gharahkhani, som leder Arbeiderpartiets integreringspolitiske utvalg.

LES OGSÅ: Ap får ikke kreve kvinneandel i trossamfunns styrer

Politisk bakteppe

Bakteppet for samtalen var todelt og høyst politisk:

• Teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo skal lage en utdanning for religiøse ledere, for eksempel imamer. Tiltaket er fra integreringsforliket under flyktningkrisen i 2015, der målet var integrering basert på «grunnleggende verdier» som likestilling.

• Det politiske presset om å stille krav til trossamfunn har økt etter debatter om sosial kontroll. Ap har foreslått krav til kvinneandel i ikke-teologiske styringsorganer og til religiøse lederes kjennskap til norske verdier og samfunnsliv. Riset bak speilet: Statsstøtten kan ryke. Forslaget falt, men aktualiseres igjen når regjeringen på nyåret legger fram stortingsmeldingen som skal danne grunnlag for ny tros- og livssynslov.

Der Gharahkhani vil bruke pisk, ønsker Venstres Tina Shagufta Kornmo å bruke gulrot.

– Det skaper mistillit mellom politikere og storsamfunn, og trossamfunnene. For store krav vil forsinke prosessen, sier hun når Vårt Land slår av en prat med de to oppe på dekk etter panelsamtalen.

– Den norske kirke har brukt tid på å komme dit den er. Vi må være rausere på tiden. De andre trossamfunnene og deres religiøse ledere trenger litt tid på å absorbere alt vi forventer at de skal kunne om samfunnet og viktige verdier, fortsetter Kornmo.

Selv om det ikke finnes noen «quick fix», er det likevel viktig med press og kritikk fra innsiden og utsiden av trossamfunnene, understreker Venstre-politikeren.

Og det skjer. Unge, norske muslimer har for eksempel klare forventninger til sine imamer, og kvinner er langt mer involvert i moskeens arbeid enn på 80-tallet, mener hun.

LES OGSÅ: Skrinlegger imamutdanning

Alle mot én

Kornmo speiler budskapet fra kobbelet av religiøse ledere og forskere – mange med erfaring fra religionsdialog – som sammen med likestillingsombudet bidro i samtalen som var ledet av TF-dekan Aud V. Tønnessen.

Samtlige sto på gulrot-linja og hadde stor tro på utdanningen som er på vei.

Imam Faruk Terzić i Det Islamske Fellesskap Bosnia-Hercegovina, og tidligere leder av imamkomiteen i Islamsk Råd Norge, var én av dem:

– Isolasjon er skremmende. Utdanning er nøkkelen til deltakelse.

Han forklarte hvordan dette ser ut fra en imams ståsted og viktigheten av at imamer faktisk kan sin islam:

– Det er ikke bare er muslimer og ikke-muslimer som møtes i Norge, men ulike muslimer. Imamene har bakgrunn fra forskjellige land, institusjoner og retninger i islam. Da er en grundig utdanning i islamsk teologi ekstra viktig.

Dette er også en forutsetning for å tilby nye løsninger for muslimer i Norge og for å delta i samfunnsdebatten som imam, mener Terzić. Hindrene er at imamene er ustø i norsk og samfunnsforståelse.

– Et tilbud om utdanning og etterutdanning er et veldig viktig skritt, sa han.

Safet Bektovic, førsteamanuensis i islamstudier ved TF, hevdet for sin del at vi må se på hva imamers rolle og funksjon bør være, og sette dem i stand til å fylle den – blant annet ved akademiske studier av islam.

LES OGSÅ: – Drømmen er å få en kvinnelig imam

Snu speilet

Sarpsborg-prost Kari Mangrud Alvsvåg vendte derimot speilet mot det store «vi'et» som ofte stiller krav til religiøse ledere:

– Det viktigste en religiøs leder har, er tillit. Hvis menigheten opplever at lederen er overstyrt av et program utenfra, mister lederen tilliten og kan vanskelig være med i samtalen om hva islam skal være i Norge.

Alvsvåg vil derimot heve kravene til religionslærerne i skolen:

– Den lave kompetansen på religion i samfunnet er et problem. Folk tror jo islam er én ting. Barna mine har kommet hjem og lært om en kristendom jeg knapt kjenner igjen. Berøringsangsten og forakten for religion er også et problem. Vi må skape en annen samtale om religion.

Hanne Bjurstrøm vedgikk på sin side at hun, før hun ble likestillingsombud, var en av dem stod på utsiden og sa «sånn skal vi ha det i Norge» i møte religion. Nå er hun skeptisk til krav:

– Vi har alt virkemidler i lovverket. Støtte til kompetanseheving er veien å gå fremover. Så får vi vurdere hardere tiltak senere.

LES OGSÅ: Ap fremmer moskékrav

Sto på sitt

Aps Masud Gharahkhani sto derimot på sitt: Krav må til.

– Men utdanningen er et bidrag til å få til denne utviklingen sammen, at flere kan delta og at flere moderate stemmer kommer frem.