Ny analyse av 40 oljestater: Kan vente opp mot halverte oljeinntekter i årene framover

Norge er en av de 40 mest utsatte statene som den finansielle tenketanken Carbon Tracker har analysert i en ny rapport om oljeavhengighet. Den er gitt ut i en tid der verden skal gå over fra fossil energi til fornybar energi.

Blant de 40 ligger Norge blant de mindre utsatte statene, fordi staten ikke baserer finansene så tungt på oljenæringen som de mest utsatte landene. Carbon Tracker anslår et fall i inntekter til staten på 44 prosent. Det tallet gjelder også i Norge.

Mens Norge henter 15 prosent av inntektene fra utvinningen av olje og gass, har land som Sør-Sudan, Bahrain, Ekvatorial Guinea, Irak, Oman og Saudi Arabia fra 70 prosent og oppover av statsinntektene fra utvinningen av olje og gass.

Land som USA, Kina, Storbritannia og Nederland er ikke med i analysen, fordi oljeinntektene ikke utgjør en så stor andel av statens inntekter, selv om disse landene har en betydelig oljenæring.

---

Carbon Tracker Initiative

• En uavhengig tenketank som gjør dybdeanalyser av hvordan overgangen fra fossil til fornybar energi påvirker kapitalmarkeder og potensielle investeringer i fossil energi.
• Selskapet har etablert uttrykk som «karbonboble», «unburnable carbon» og «stranded assets».

---

[ Unge Høyre vedtok uttalelse mot oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja ]

Norge mer robust

Norge, Egypt og Colombia nevnes som mer robuste i møte med tapet av inntekter fra olje og gass, i hovedsak på grunn av at statene ikke er så ensidig avhengig av oljeinntektene. Carbon Tracker påpeker at Norge også er et av landene som har spart opp oljeinntekter i et statlig fond.

Likevel understreker Carbon Tracker at slike fond ikke er noe som sikrer framtida på sikt. Hvis oljeprisene blir vedvarende svake, vil dette gi mye mindre handlingsrom på statsbudsjettet.

Tenketanken understreker at for alle oljestatene, også de med penger i banken, er det bedre å starte nå med å gjøre store omlegginger av hvordan de henter inntekter til statsbudsjettet, enn å vente. Det vil blant annet være å investere i alternativt næringsliv innenlands.

«Det vil selvsagt påvirke statsbudsjettene negativt, men risikoen for en plutselig krise i statsfinansene vil være lavere enn ved å forsette langs det sporet man er på», skriver de.

Carbon Tracker mener også at omleggingen vil kreve en grunnleggende nytenkning om den sosiale kontrakten mellom stat og borger. Selskapet peker på at det å stimulere vekst i nye næringer som bedre tåler overgangen til fornybar energi, kan kreve nye strukturer på avtaler og kontakt mellom sentrale myndigheter og nasjonale oljeselskaper.

[ Energianalytiker: Tror oljestopp kommer brått ]

Mer styrt produksjonsnedgang

De understreker at etter at Paris-avtalen ble signert i 2015 har det vært en økende erkjennelse av at det er behov for å møte klimaendringene ikke bare ved å se på etterspørselen etter fossil energi, men også på tilbudssiden.

Selskapet skriver at hvert enkelt land møter en fristelse til å øke produksjonen.

«For nasjonale oljeselskaper vil dette bety å unngå å godkjenne prosjekter som faller utenfor et lavkarbon-scenario. For regjeringer vil dette bety at man ikke gir insentiver til private investeringer i olje- og gassindustrien», skriver Carbon Tracker.