Demokrati-floker i spurt med ny troslov

– Lovforslaget kommer før sommeren, men det blir ikke behandlet av Stortinget før til høsten, opplyser Toppe.

Hvor høyt blir kravet til antall medlemmer for å kunne få statsstøtte? Hvor strenge blir lovgrepene for å sikre minst 40 prosent av hvert kjønn i administrative organer?

Etter høringen av Toppes førsteutkast ble avsluttet i oktober, hersker det spenning blant tros- og livssynssamfunnene. I høring har de gitt sine meldinger om antallskrav og kjønnskrav.

Men i innspurtsfasen er det også en annen nøtt Toppe må knekke:

Et forslag om nye demokratikrav får pepper og motstand fra svært sentrale organisasjoner og instanser. Vårt Land kjenner til at det er dette som har gitt mest bry i vinterens lovarbeid.

– Regjeringens forslag kan ende med selvsensur, advarer flere organisasjoner i høringsbunken.

Her er bakteppet – dette ville Støre-styret snu

Alt da Kjell Ingolf Ropstad og Solberg-styrets trossamfunnslov var vedtatt i april 2020, varslet Ap og Sp omkamp om enkeltpunkter. Historien etterpå er denne:

• I Hurdalsplattformen fra 2021 gjorde Støre-regjeringen alvor av å varsle tøffere likestillingskrav og ny gjennomgang av retningslinjene for statsstøtte.
• I fjor sommer viste Toppe kortene i et høringsforslag: Bort fra dagens «lave» minstekrav på 50 medlemmer for å få statsstøtte. Toppe ba om innspill på antallsgrense ved 100, 300 eller 500 medlemmer.
• For å sikre 40 prosent representasjon av hvert kjønn i trossamfunnenes administrative organer, anbefalte regjeringen at tros- og livssynssamfunnene skulle forpliktes til å jobbe for å oppnå 40 prosent av hvert kjønn i styrende organer.
• Det kom altså ikke noe lovkrav om 40 prosent. I stedet en «aktivitetsplikt» for å nå prosenten.

Ap og Sp hadde ulike modeller. Men nå tenker de mer i takt

Ap og Sp skal være samspilte om hvor høyt medlemskravet for statsstøtte skal bli, signaliseres det fra begge hold overfor Vårt Land. I praksis er hoveddelen av loven ferdig.

I utgangspunktet ønsket Ap et krav på 500 medlemmer for å kvalifisere til statsstøtte. Sp ville sette grensen ved 100.

Men frem til alt er klart på forsommeren, er det hysj-hysj om hvor regjeringen lander. Om «aktivitetsplikten» skal partiene også være samstemte.

Det er fremstøt nummer tre som har skapt skarpe meldinger i høringsrunden: Det nye demokrativilkåret.

---

Snur i livssynslov

• «Solberg-partiene» Høyre, Venstre og KrF fikk sammen med Frp flertall for ny trossamfunnslov våren 2020.
• Røde og grønne partier «over streken» i politikken var ikke med på enkeltpunkter. Blant annet ville de ha krav om at administrative styrer i trossamfunn skulle være demokratisk valgt.
• På deres egen vakt er dette demokratikravet erstattet av et annet: Vilkår mot at trossamfunn skal bidra til å undergrave demokratiet.

---

Verktøy mot å skade demokratiet. Det finnes i loven.

Støre-regjeringen skjerper nemlig dagens lov med adgang til støttekutt dersom trossamfunnet eller representanter for dette «motarbeider den demokratiske styreformen».

Fra før hadde Solberg-regjeringen utstyrt loven med en paragraf seks som gjør det mulig å fjerne eller avkorte statsstøtte dersom det utøves vold eller tvang, fremsettes trusler, barns rettigheter krenkes eller det diskrimineres på annet vis.

• I høringsforslaget rettet regjeringens nye krav seg mot handlinger og ytringer som kan svekke eller undergrave demokratiske «institusjoner, verdier og prinsipper».
• Kravet favner oppfordring til terror, men inkluderer også «vold og trusler» rettet mot politikere, for å hindre valg eller påvirke møter og beslutninger i folkevalgte organer.
• Også eksklusjon av medlemmer som trosser trossamfunnet og stemmer ved valg, er inkludert.

Tommelen ned fra samarbeidsråd på livssynsfeltet

Men måten paragrafer og begrunnelse er utformet på, får både aktører på livssynsfeltet og voktere av menneskerettigheter til å reagere, viser høringssvar.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) frykter at sektoren kan bli stående i «identitetspolitiske saker, hvor symboler og generalisering av mennesker bidrar til økt polarisering og fremmedgjøring».

Medlemssamfunn i STL er ikke bekymret for at et nytt demokratikrav kan ramme dem.

– Forslaget sender likevel et signal som oppleves fremmedgjørende og som kan hemme dialogen. I verste fall kan det bidra til økt distanse og mindre tillit. Vi finner dette uheldig, advarte STL i høringssvaret.

Frykter at trossamfunn tynges av «selvsensur»

Blir et trossamfunn avregistrert, forsvinner nemlig inngangen til tilsyn, innsyn og dialog. I trossamfunn kan det bli utrygghet om hva som er ulovlig. Det kan ende med «selvsensur i frykt for represalier».

STL mener loven fra januar 2021 egentlig er «alt for ung» og har virket for kort til å bli endret alt nå.

Det mener også Likestillings- og diskrimineringsombudet, som også frykter «selvsensur» hos trossamfunn som frykter å bli rammet av det nye kravet.

Oppfordring: Vent med lovendringer.

Også Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ber regjeringen vente:

– Dersom religiøse ledere og medlemmer av trossamfunnet unnlater å kritisere makthaverne i frykt for å bli ansett som «antidemokratisk» vil deres stemmer ikke nå offentligheten, som i seg selv vil være skadelig for demokratiet.

Helsingforskomiteen ber regjeringen omarbeide formuleringer. Muslimsk Dialognettverk er spørrende til om det er riktig å straffe en hel menighet dersom ett medlem ytrer seg feil i offentligheten.

– Etter vårt syn er det bekymringsverdig at man kan sanksjoneres selv om man ikke har brutt noen lov, skriver nettverket.

Toppe: «Det er ikke meningen og er ikke tilsiktet»

Livssynsstatsråd Toppe har merket seg at enkelte instanser tolker demokratikravet som en slags mistillit mot sektoren.

– Det er ikke meningen og er ikke tilsiktet. Selv er jeg opptatt av at det ikke skal være slik. Men når tilbakemeldingen er at det ble oppfattet sånn, er det jo vår utfordring, uansett, påpeker hun.

Men Toppe vil ikke etterkomme ønsket noen har om å vente med de planlagte justeringene av Solberg-regjeringens lov.

– Jeg må respektere at de mener det, men vil likevel varsle at loven nå blir endret, sier hun.

Men Toppe røper at det kommer noen justeringer i hennes eget forslag etter at sektoren har fått sagt sitt i høringen.

– Jeg ønsker nå å legge til rette for ro om loven og håper forslaget som kommer blir opplevd som greit, selv om meningene om det kan være ulike. Det bør ikke bli endringer «hvert fjerde år» fremover.

Bakgrunnen for endringene er i alle fall ingen «spareplan» fra regjeringen.

—  Kjersti Toppe, regjeringens «livssynsstatsråd»

Statsråden vil favne bredden. – Dette er ingen «spareplan»

Hun håper på forutsigbarhet for livssynsfrihet og mangfold.

– Bakgrunnen for endringene er i alle fall ingen «spareplan» fra regjeringen, sier Toppe.

Hun varsler at hun vil jobbe for et bredt stortingsflertall for endringene – mer enn med bare regjeringens budsjettpartner SV.

– Et bredest mulig flertall er noe sektoren selv er opptatt av. Vi ønsker en åpen prosess og vil ha kontakt med opposisjonen, sier Toppe.