Jøder frykter vold under Eurovision

MALMÖ: Felix Krausz Sjögren slår opp døra til synagogen og slipper ut en skoleklasse før han inviterer en ny klasse inn til omvisning. Den unge studenten er guide ved kunnskapssenteret i synagogen og en av Malmös vel tusen jøder. De har i flere år opplevd hat mot seg. En god del har flyttet fra byen – mesteparten til Stockholm, eller til Israel.

Nå øker frykten for at raseriet mot Israels krig i Gaza skal rettes mot dem når Eurovision Song Contest (ESC) går av stabelen 4. til 11. mai. Der skal Israel delta, og politiet forbereder seg på kraftige demonstrasjoner i byen.

Så seg over skuldra

Felix Krausz Sjögren følger jødenes tradisjoner. Etter en sabbatsfest gikk han nylig hjem gjennom byen en kveld med det lille, religiøse plagget kippa på hodet. Det skal bæres under hele sabbaten. På vandringen gikk han sammen med en kamerat. Likevel så han seg over skuldra. Å gå med noe som synlig viser at du er jøde, kan være risikabelt i en by som har opplevd så mye antisemittisme som Malmö de siste tiårene. Derfor bærer han heller ikke halssmykket med davidsstjernen utenpå genseren.

– Men det handler også om at jeg er tryggere på min identitet, jeg trenger ikke vise den. Og dere får ikke svartmale Malmö. Det går fint an å være jøde her, sier Felix Krausz Sjögren.

Israel endret teksten

Spenningen er likevel høy blant byens jøder når verdens største internasjonale sangkonkurranse nærmer seg. Mange har tatt til orde for at Israel ikke skal få delta i årets ESC etter israelske myndigheters harde gjengjeldelse mot Hamas i Gaza. I januar skrev vel tusen svenske artister under på et opprop om å holde landet utenfor. Også i Norge har profilerte artister tatt til orde for utestengelse.

Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) vurderte å nekte Israels sang framført da det ble kjent at sangteksten kunne tolkes å handle om terrorangrepet 7. oktober. Politiske sanger får ikke delta. Sangens tittel ble endret fra «October Rain» til «Hurricane», og noen tekstlinjer ble skrevet om. Nå får artisten Eden Golan framføre «Hurricane».

---

ISRAEL I ESC

• Israel får delta i Eurovision Song Contest (ESC). Det har den europeiske kringkastingsunionen bestemt etter en vurdering om sangen «October Rain» var for politisk.
• Israel endret deler av teksten og tittelen fra «October Rain» til «Hurricane».
• Noen har hevdet at sangen opprinnelig handlet om terrorangrepet 7. oktober i fjor.
• Sangeren Eden Golan, (20) skal framføre sangen for Israel.

---

– Det kan bli voldelig

Fredrik Sieradzki har fått med seg at enkelte jøder har tenkt å dra fra byen når det vi i Norge kaller MGP-sirkuset dras i gang. Han er talsmann for Judiska församlingen i byen og ansvarlig for det jødiske kunnskapssenteret i synagogen.

– Det er jo redsel i forsamlingen blant en del medlemmer. Selvsagt. De er urolige. Det kommer til å bli opprørt stemning, og det kan bli veldig voldelig. Det kan piske opp antisemittisme. Det er klart at man er redd for det. På den andre siden har vi bodd her i mer enn 150 år. Judiska församlingen har eksistert her siden 1871. Vi er en del av byen, en del av Sverige. Vi skal ikke bøye oss, mener jeg.

– Hva er scenarioet dere frykter mest?

– Det vil jeg ikke spekulere i. Men det kan jo bli noe alvorlig. Du kan jo forestille deg selv.

Det verste scenarioet vil være et terrorangrep rettet mot jøder.

I perioden 5. til 11. mai er det ventet opp mot 100.000 besøkende fra 80 land til Malmö. Svensk politi får bistand fra både norsk og dansk politi, ifølge SVT Skåne. Politiet har fått inn flere søknader om å demonstrere utenfor Malmö Arena der konkurransen skal avvikles.

En syklist suser forbi Vårt Lands journalister med Palestina-flagg og megafon på ryggen. Han har kurs mot rådhuset der noen demonstrerer mot Israel.

«Antisemittismens hovedstad»

Malmö er av den israelske avisen Haaretz kalt «antisemittismens hovedstad i Europa». Sieradzki synes det er leit at byen har fått dette stempelet, men avviser det ikke.

– Dessverre skyldes det våre slektninger, de som kommer fra araberverdenen. Jeg kaller dem slektninger, for islam står veldig nært jødedommen, både etnisk og religiøst. Mange av dem har blitt marinert i antisemittisme, dessverre.

Sieradzki snakker om det store antall innvandrere fra Midtøsten som er bosatt i byen og i nærområdene, mange av dem palestinere. Noen av disse lar sitt raseri mot Israel gå utover de lokale jødene, mener han. Jødehat finnes det også andre steder i Sverige, men i Malmö bor folk tett på hverandre, forklarer Sieradzki. Det forsterker antisemittismen.

Det startet på 90-tallet og har økt etter tusenårsskiftet. Etter Gaza-krigen 2008–2009 opplevde enkelte jøder seg så utsatt at de flyttet fra byen. I det som Sieradzki kaller et eksodus dro mange til Stockholm – og til Israel. Fortsatt forlater jøder Malmö, men færre de siste årene.

Ifølge danske Kristeligt Dagblad hevder Daniel Leviathan, doktorgradsstudent i jødiske studier, at det knapt vil være jøder igjen i Malmö om 50 år.

– Det er ikke umulig, men jeg vet ikke. Jeg lever her og nå, sier Sieradzki.

I likhet med Felix Krausz Sjögren er enkelte jøder redd for å overdrive frykten. «Det er ikke noen jødejakt i Malmö», sier en informant i rapporten «Med kippa på Möllan» fra 2022 om jødisk liv i Malmö og hvordan det kan styrkes.

Slik er de blitt angrepet

Det finnes likevel nok av eksempler på hvordan jøder er blitt angrepet i Malmö de siste årene:

• 2024 (mars): En 17-årig elev fra Malmö blir dømt for hets mot folkegruppe etter å ha uttalt seg truende om jøder. Dette skjedde i et klasserom med flere vitner.
• 2020 (desember): Imam Basem Mahmoud i bydelen Rosengård uttrykker avsky mot jøder i sin moské, på fredagsbønnen og i sin Youtube-kanal. Han fordømme samtidig andre imamers forsøk på å bygge broer. I vår ble han dømt for jødehets.
• 2020: Tall over hatkriminalitet gjennom året viser at antisemittisk hatkriminalitet sto for en femtedel av de anmeldte hatlovbrudd med rasistiskt motiv i Malmö, noe som er høyere enn i Stockholm og Göteborg.
• 2017 (desember): To brannbombe kastet mot døren til gravkapellet på den jødiske gravplassen.
• 2014: Etter at Gaza-krigen startet dette året var det flere angrep mot jødiske bygninger i Malmö.
• 2012 (september): Bombe som sprenges utenfor Judiska församlingen gjør skade på bygninger.
• 2010: Trusler og angrep mot jøder, blant annet rettet mot rabbiner. Etter en Palestina-konferanse i byen advarer Simon Wiesenthal-senteret jøder å dra til Malmö.

– Vi slipper ikke inn hvem som helst

– Vi lever med høyt trusselnivå hele tiden, sier Fredrik Sieradzki.

Judiska församlingen har egen sikkerhetsorganisasjon. Synagogen ligger bak gjerder. På innsiden er det satt opp tykke pleksiglassplater foran vinduene. Kontorene til forsamlingen ligger like ved. Når Vårt Land blir sluset inn til kontorene for å møte Sieradzki, møtes vi av en vakt i skuddsikker vest. Sikkerheten er skjerpet etter 7. oktober i fjor.

– Som du forstår så har vi god sikkerhet, en grunnsikkerhet. Vi slipper ikke inn hvem som helst her. Vi er veldig forsiktige. Man må vise hvem man er når man kommer inn hit. Vi forteller ikke hvor vi har våre arrangement.

Politiet svinger noen ganger forbi, og når de har arrangement der barn deltar, står det alltid en politibil utenfor. Likevel mener Sieradzki at politiets ledere i byen kunne gjort mer:

– Vi har sagt at de prioriterer feil. Det burde være beslutninger høyere opp at det skal være en fast vakthold ettersom vi har et trusselbilde. Det er ikke bare jeg som mener det. Jeg antar at vi kommer til å ha økt overvåkning i Eurovision-uka.

Sier Fredrik Sieradzki før han stiller seg opp til fotografering utenfor på gata, godt overvåket av kameraer over hodet.

Utsatte og ensomme

– Hvordan er hverdagen er for jøder i Malmö?

– Det kan jeg ikke svare på, for vi er så forskjellige. Men da rundt 30 medlemmer i vår forsamling ble intervjuet til en undersøkelse, kom det fram at de kjenner på en redsel, en følelse av utsatthet og ensomhet. Foreldre er bekymret for sine barn. Bildet som intervjuene danner er at de ligger lavt. De forteller ikke at de er jøder og snakker ikke åpent hebraisk. Mange sørger også over at retorikken mot jøder i sosiale medier er blitt tøffere.

I kjelleren til den jødiske forsamlingen pakker Henrietta Stein koshermat som er importert fra Israel og Nederland. Maten skal leveres til medlemmer før den jødiske påskefeiringen, pesach. De eldste medlemmene spør om hun kan levere varene selv. De er utrygge på sjåfører i varebiler og drosjer. Mange av sjåførene i Malmö kommer fra Midtøsten, eller har familie der.

Fredrik Sieradzki er klar over at han som talsmann for den jødiske forsamlingen er eksponert og utsatt.

– Men hvor skal vi gjemme oss? Det fungerer dårlig for meg å være anonym. Men jeg er forsiktig med hva jeg sier. Jeg sier for eksempel ikke at alle muslimer er antisemitter, for det er ikke riktig.

---

Malmö

• Sveriges tredje største by med 362.000 innbyggere.
• Mer enn halvparten er født utenfor Sverige.
• Store mengder innvandrere slo seg ned i byen på slutten av 90-tallet og videre på 2000-tallet. Det bor i mennesker fra 180 ulike land i byen.
• Halvparten av befolkningen med røtter i utlandet er under 35 år.

---

By preget av jøder

Jøder har satt spor i Malmö by. På en grønn flekke står kvinnestatuen «Erinran» – «Erindringen» – med utstrakte armer. Den var laget som forslag til et minnesmerke om hva som ble gjort for for å redde de rundt 7.000 jødene som flyktet fra Danmark over Øresund i 1943. Før det skjedde ble imidlertid tre jøder utvist til Tyskland der de døde. De er minnet med snublesteiner på Posthusplatsen, nær bryggekanten.

En stor, hvit steinskulptur i Raoul Wallenbergs park langs Södra Förstadskanal hedrer minnet om svensken som reddet tusentalls av Ungarns jøder under 2. verdenskrig.

På den jødiske kirkegården minnes også de mange jødene som mistet livet i Holocaust, eller Förintelsen, som det heter på svensk. En mann som nok er en sikkerhetsvakt krysser gravlunden. Ellers er det ikke en levende sjel å se.

Tar på seg kippa motvillig

Før guide Felix Krausz Sjögren slipper skoleklassen fra Lund inn i synagogen sier han «vi trenger ikke snakke om politikk, krig og konflikt».

– Må vi ta på oss dette? spør elever hverandre med lav stemme når guiden ber guttene ta på seg en kippa. Hodeplagget skal minne menn om at Gud står over dem. Jentene trenger ikke, for etter jødisk tro står de nærmere Gud, forklarer guiden.

Fire av elevene er muslimer og har stått opp tidlig for å bryte fasten, forteller læreren. De får lov til å dra en hette på genser eller jakke over hodet. Id-festen venter dem senere.

Ungdomsskoleelevene får smake på vin som serveres under sabbaten og lukte på krydderflakongen slik jøder avslutter høytiden. Felix Krausz Sjögren forklarer engasjert om jødene som rømte fra pogromer i Øst-Europa og slo seg ned i Malmö og Skåne.

Onkelen hans gikk alltid med en cyanid-pille på seg under 2. verdenskrig. Om Hitler tok Sverige, ville han helle dø enn å havne i tysk fangenskap.

---

Malmøs jøder

• Det bor mellom 15.000 og 20.000 jøder i Sverige, omkring 6000 er medlem av en jødisk menighet.
• I Malmö er cirka halvdelen av byens vel 1.000 jødiske innbyggere medlemmer av menigheten.
• Først på 1850-tallet ble det lov for jøder å bosette seg i Malmö.
• Jøder er en av fem nasjonale minoriteter i Sverige.
• Et kunnskapssenter med utstilling om jødisk tradisjon, historie kultur, Holocaust og antisemittisme er tilknyttet synagogen og Judiska församlingen.
• Utstillingen har tatt imot 12.000 besøkende, de fleste skoleelever, siden det åpnet i 2022.
• Malmö by samarbeider med den jødiske forsamlingen om kunnskapssenteret. Egne folk i utdanningsetaten lager undervisningsopplegg mot antisemittisme i skolen.

---

Viktigste arena for jødehat-motstand

Hvor i samfunnet står kampen mot antisemittismen? Felix i møte med skoleklassen peker på svaret, ifølge Fredrik Sieradzki:

– Skolen er veldig viktig. Nummer to er samarbeid med sivilsamfunnets religiøse grupper, som samler mange mennesker. Vi ser dessuten unge som radikaliseres av konspirasjonsteorier som gir jøder skylden.

– Hvordan blir du møtt når du selv er ute i skolen?

– Det er moro og en positiv opplevelse. Når jeg er der, så er jeg der som barn av overlevende etter 2. verdenskrig.

Malmö-skolene har gjort mye for å demme opp mot jødehatet. Etter 7. oktober har hatet økt igjen. Kunnskapssenteret som Fredrik Sieradzki leder, fikk færre invitasjoner, men i vår ser det ut til å ta seg opp igjen.

---

EUROVISION SONG CONTEST

• ESC er Den europeiske kringkastingsunions (EBU) årlige sangkonkurranse.
• Den holdes i år i Malmö 7.–11. mai. Det er sjuende gang Sverige er verter for ESC.
• To semifinaler holdes 7. og 9. mai. Finalen er lørdag 11. mai.
• 37 land deltar.
• Romania har trukket seg, trolig på grunn av økonomi.

---

Venter store demonstrasjoner

Rundt 70 israelske ESC-fans er ventet til Malmö i mai. En israelsk musikkjournalist vil bo utenfor byen:

– Jeg håper at vi er like mange som drar hjem som dro til Malmö, sier hun til Dagens Nyheter.

Flere israelske medier har allerede besøkt Malmö og rapportert om truslene mot byens jøder. Et TV-team fra israelske Channel 12 ble skjelt ut da de nylig filmet en demonstrasjon mot Israels angrep i Gaza. Israelske myndigheter ber israelere være forsiktige og ikke snakke høylytt hebraisk på gaten i Malmö. Fredrik Sieradzki kjenner til at noen også vil demonstrere til støtte for Israel under ESC.

Da blir det konfrontasjoner.