282 millioner mennesker led av hungersnød i verden i fjor

– Klimaendringer og kriger er driverne til økt matusikkerhet og sult den siste tiden. Begge deler er menneskeskapte problemer, og det er opp til oss mennesker å løse det.

Det sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, til Vårt Land.

Andelen mennesker i akutt hungersnød økte med 24 millioner mennesker i fjor, ifølge en ny rapport om matmangel.

2023 var dermed det femte strake året med økning i antall mennesker som lider av akutt matusikkerhet. Det defineres av at befolkninger opplever matmangel som truer liv eller livsopphold, uavhengig av årsak og varighet.

Høybråten mener sultkatastrofen i Sudan har fått altfor lite oppmerksomhet i forhold til krisens alvorlighetsgrad.

– Krigen i Sudan har ført til katastrofal sult for millioner av mennesker, men havner dessverre helt i skyggen av mediebildet.

Han han store forventninger til regjeringen når de legger frem revidert statsbudsjett i vår:

– Norge må holde ambisjonsnivået høyt i kampen mot sulten. Jeg forventer at regjeringen holder sitt løfte om å nå 1% av BNI til bistand i år når revidert nasjonalbudsjett legges fram. Det er særlig grunn til å løfte fram Afrika som rammes av en økende gjeldsbyrde og kutt i bistand fra mange land, sier Høybråten.

Bekmørkt på Gazastripen

Fleur Wouterse er nestleder i kriseavdelingen i FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), og er enig i Høybråtens årsaksbeskrivelser.

Flere områder opplevde «nye eller mer intense kriser», samtidig som det var en «markant forverring» i sultproblematikken i blant annet Sudan og på Gazastripen, sier nestlederen til nyhetsbyrået AFP.

Rundt 700.000 mennesker – 600.000 av dem på Gazastripen – var i fjor på randen av ekstrem sult ved utgangen av fjoråret, et antall som siden har økt til 1,1 millioner i den krigsherjede enklaven.

Krigen i Sudan har ført til katastrofal sult for millioner av mennesker, men havner dessverre helt i skyggen av mediebildet

—  Dagfinn Høybråten

I sitt forord til den ferske rapporten, satte FNs generalsekretær António Guterres fokus på de mangfoldige årsakene til økning i sult:

– I en verden med overflod sulter barn i hjel. Krig, klimakaos og en levekostnadskrise – kombinert med utilstrekkelig handling – betyr at nesten 300 millioner mennesker sto i akutte matproblemer i 2023, sier Guterres forordet.

Rapporten er skrevet av nettverket Food Security Information Network (FSIN). Nettverket er en samling av flere FN-organer, EU og både statlige og ikke-statlige organisasjoner.

Usikkerhet i møte

I tillegg til Gaza og Sudan, pågår det også varige sultkriser i Afghanistan, Kongo, Etiopia, Nigeria, Syria og Jemen. Fleur Wouterse sier at eventuell framgang i 2024 avhenger av om krigshandlingene fortsetter eller ei.

I Haiti, som på toppen av sult sliter med politisk ustabilitet, uro og store humanitære problemer, har de mektige væpnede gjengene i landet tatt kontroll over jordbruksland og stjålet avlinger, ifølge Wouterse.

Værfenomenet El Niño kan føre til alvorlige sultproblemer vest og sør i Afrika, legger hun til.

Flere årsaker

Ifølge rapporten har konflikt og uro blitt hoveddriveren av sultproblemer i 20 land og territorier, der til sammen 135 millioner mennesker er rammet.

Ekstremvær som flom og tørke var hoveddriveren bak matusikkerhet for 72 millioner mennesker i 18 land, mens den økonomiske krisen førte til matmangel for 75 millioner mennesker i 21 land.

Minkende globale matpriser smittet ikke over på fattige og importavhengige land, og høy gjeld begrenset lands muligheter til å bote på følgene av de høye prisene.

Et lyspunkt i rapporten er at situasjonen bedret seg i 17 land, blant dem Kongo og Ukraina.