Kirkemøtet vedtok klar melding til Stortinget

– Den norske kirke har en tydelig forventning og ønske til regjering og storting om at dette skal tas mer tak i enn det har vært gjort hittil. Vi håper at vedtaket Kirkemøtet har gjort blir lest av Stortinget, og kan gi innspill til hvordan vinkle arbeidet videre, sier Marta Kristine Ims.

Under Kirkemøtet ledet hun komiteen som utarbeidet innstilling i saken Sannhet og forsoning, om hvordan Den norske kirke skal følge opp rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Kirkemøtet sier i vedtaket at den statlige fornorskingspolitikken har vært effektiv, og «fortsetter på måter som truer samer, kvener/norskfinner og skogfinners framtid», og viser til at Norge har et folkerettslig ansvar for urfolk og nasjonale minoriteter.

«Kirkemøtet har i lys av dette en klar forventning om at Stortinget behandler kommisjonsrapporten med stort alvor, og med respekt for Norges menneskerettslige forpliktelser», heter det i vedtaket.

Ønsker å bruke momentumet nå

Ims forteller at komiteen mente det var viktig å få forventningen til Stortinget med i innledningen, og også å rette en takk til Sannhets- og forsoningskommisjonen for en viktig rapport.

Komiteen skriver at den er bekymret for tillitskrisen som har vokst fram med bakgrunn i myndighetenes manglende respekt for menneskerettighetene i Fosen-saken og tilsvarende inngrepssaker. Komiteen peker også på at konfliktnivået, hat og trakassering har økt etter at kommisjonen la fram sin rapport.

– Den norske kirke vil ta sin del av ansvaret. Betyr dette vedtaket at den også vil være pådriver overfor myndighetene?

– Vi som har jobbet med dette har tenkt er at det er et momentum nå, med Fosen-saken og andre ting som skjer. Dette er en gyllen sjanse til å virkelig sette trøkk på dette, sier Ims, som også er leder for Nord-Hålogaland bispedømmeråd.

Er noe mer enn en «berikelse»

Ims mener det var viktig at komiteen sier at minoritetsgrupper ikke «beriker» kirken: «De er kirken. Kirkens kjennetegn er et flerkulturelt fellesskap hvor felles tro får ulike og likeverdige uttrykk».

– Samisk kirkeliv skal ikke bare være krydder til pynt, det er en del av kirka, sier Ims.

Til grunn skal det ligge en kirkeforståelse der fellesskapet ikke visker ut egenart, men lar mangfoldet styrke fellesskapet. «Derfor angår kirkemøtesaken om sannhet og forsoning alle menigheter, også i de deler av landet hvor de direkte berørte gruppene har liten tilstedeværelse», understreker komiteen.

– Hvordan kan det skje?

– Én måte er det vi allerede gjør mange steder med liturgi. Jeg bor i et område der vi har tatt i bruk litt samisk liturgi og gjort det til en naturlig del. Hvis vi da får velsignelsen kun på norsk og ikke samisk, er det noe som mangler, sier Ims.

Hun forteller at hun selv har kvensk bestemor og samisk bestefar.

– Jeg har ikke lært noen av språkene, og er et produkt av fornorskinga. Å jobbe med dette feltet over år gjør at man endrer seg litt, og venner seg til at dette er oss, sier Ims.

Hun ser holdninger endres også i Kirkemøtet, og at det er andre diskusjoner og samtaler enn før.

Komiteen understreker at det haster å styrke kirkens arbeid med kvener/norskfinner og skogfinner. Arbeidsgruppen for kvensk kirkeliv jobber med en rapport som skal bli del av en sak til Kirkemøtet 2025.

Vil bidra til å gjenopprette

Kirkemøtet erkjenner i vedtaket at kirken har medvirket i fornorskingen, og vil «ta ansvar for å bidra til forsoning, tillitsbygging og gjenopprettelse av den uretten kirken har påført mennesker».

I vedtaket blir Kirkerådet bedt om å lage en handlingsplan med tidsangivelser, og at det må stilles ressurser til rådighet slik at arbeidet får prioritet.