Kritikere mener regjeringen og NHO bare vil ha mer av alt

Foran NHOs årskonferanse hadde NHOs administrerende direktør, Ole Erik Almlid, anbefalt «styrt panikk». I et intervju med E24 pekte Almlid på at Norge er klimasinke sammenlignet med naboland og langt fra å nå målene om å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030. Norge har bare klart 4,6 prosent kutt. Almlid mener at andre land har bedre støtteordninger.

Yara-sjef Svein Tore Holsether er NHOs president og åpnet konferansen med å snakke fram brede kompromisser og særlig trepartssamarbeidet og den norske modellen, med LO, NHO og staten som blir enige om løsninger. Karbonfangst og -lagring bør Norge bli ledende på, mener NHO-presidenten, selv om Det internasjonale energibyrået har advart mot å lene fortsatt utvinning av fossil energi på karbonfangst og -lagring.

– Vi har gjort dette flere ganger før. Både i oljepolitikk og skattepolitikk har brede forlik vært avgjørende, sa Holsether.

Han understreket at det haster, og at prosjekter skrinlegges fordi rammebetingelsene eller energitilgangen ikke er på plass.

– I mange år har vi forsøkt å elektrifisere Yaras fabrikk i Porsgrunn. Det vil kunne kutte 800.000 tonn CO2 i året. Så opplever jeg at lokalpolitikerne setter ned foten for vind på land. Og det i industrihovedstaden Grenland.

Vil ha mer av alt, bortsett fra skatt

Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt, synes NHO utviser «frekkhetens nådegave». Ferskt i minnet er en raus oljeskattepakke og strømstøtteordning til kraftkrevende industri.

– NHO skal melke staten for skattekroner, samtidig motsetter de seg enhver skatt som rammer de mest velstående av sine. De vil ha store subsidiepakker for å avlaste risiko, de vil ha strømstøtte, og ekstra penger til kunstig intelligens fra staten. Skatt er noe som vanlige folk skal betale, sier Kristjánsson.

Han mener regjeringen og NHO vil ha mer av alt uten å prioritere bort noe.

– Ressursene på jordene er knappe. Jeg synes ikke NHO tar inn over seg at det er knapphet på noe som helst. Vi vil ha mineraler til batterier som det på langt nær finnes nok av på jorda, og det er ikke arealer nok til alt som skal bygges ut.

Rødt-politikeren mener NHO må erkjenne at konfliktene finnes der.

– Det er respektløst når NHO snakker om landvindprosjektene de vil ha tilbake og vil løse dette i dialog med folk. Noen taper den striden. Enten får folk vindkraft mot sin vilje, eller så får ikke NHO bygge. Dette løser seg ikke av at man snakker sammen. Denne dialoglinjen forkler at NHO ikke er gode til å takle nederlag.

Oljen har økt utslippene

Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet de Grønne (MDG), roser næringslivet for å være opptatt av klimakrisen, men savner en større erkjennelse av egen rolle.

– Det er litt spesielt når Ole Erik Almlid skriker høyere enn noen MDG-er om klimaproblemet, uten å komme på at oljevirksomheten i Norge har økt utslippene med 46 prosent siden 1990.

Av Norges klimagassutslipp står oljeutvinning for 25 prosent og industri for 23,5 prosent, til sammen omtrent halvparten av Norges utslipp.

Hansson mener at når regjeringen og NHO snakker om grønt skifte, mener de egentlig ikke noe skifte.

– Begge argumenterer og arbeider som om det er et grønt tillegg. Først skal vi gjøre alt det vi pleier, og så doble forbruket av energi, med det tilhørende forbruket av natur og alt mulig annet, sier Hansson.

NHO og regjeringens blindsoner

SV-politiker Kari Elisabeth Kaski, ser to store blindsoner i budskapene fra NHO og statsministeren.

– Det ene er den massive nedbyggingen av natur som finner sted i Norge i dag, som skyldes utbygging av fornybar energi, men også hytter og motorveier. Det andre er den folkelige motstanden, sier Kaski.

Klimautvalget 2050 understreket at Norge for å nå målet om å kutte utslipp ned til 95 prosent i 2050, må velge mellom å være et høyenergisamfunn og et lavenergisamfunn.

• Et høyenergisamfunn tar ikke utgangspunkt i at kraft er en knapp ressurs. Lave energipriser er et mål.
• Et lavenergisamfunn tar utgangspunkt i at kraft og annen energi er en knapp ressurs, og at økt produksjon har negative konsekvenser. Derfor er det ikke et mål om lave strømpriser. Prisene vil gi insentiver til utbygging av ny fornybar kraft uten subsidier.

Klimautvalget anbefaler at Norge går for å bli et lavenergisamfunn. Dette har LO og NHO merket seg, og skriver i rapporten Kraftløftet, som ble publisert 4. januar, at dette er et annet retningsvalg enn den som er utpekt av Energikommisjonen, LO og NHOs felles energi- og industripolitiske plattform, Strømprisutvalget med flere. Kraftløftet viser også til at Norsk Industri og Det norske Veritas i november 2023 kom med rapporten Energy Transition Norway, som bekrefter at mangel på ny kraftproduksjon reduserer muligheter for industrivekst samtidig som klimagassutslippene kuttes.

«... kraftoverskuddet i Norge blir brukt opp av økt etterspørsel fra husholdninger, industri, elektrifisering av petroleumssektoren og transport. Dette gjør det utfordrende for industrien (...). Derfor haster det med brede politiske forlik», skriver LO og NHO i Kraftløftet.

Kaski er kritisk til høyenergilinja.

– Er det riktig at vi skal elektrifisere oljeplattformer som skal stenges ned i 2030 eller 2040? Jeg mener nei. Da er det viktigere at vi bruker den krafta på andre ting som kutter utslipp på lang sikt. Vi må også energieffektivisere mye mer.

Se etter andre fortrinn

Venstres leder Guri Melby, mener at det ikke finnes enkle løsninger.

– Vi kan ikke ødelegge naturen på veien til å redde klimaet.

Melby understreker at vi er vant til å tenke at billig kraft er Norges fortrinn.

– Men hva er fortrinnene vi skal bygge framtidas næringsliv på? Er det lett tilgang til billig kraft, eller andre ting, som en høykompetent befolkning, høy kvinnelig deltakelse, teknologi? Jeg tror det er viktig å ta den diskusjonen. Det er ikke sånn at alle framtidige arbeidsplasser trenger å være basert på kraftkrevende virksomhet. Det er fullt mulig å satse mye mer på hodene til folk og ikke bare kraft og råvarer.