Dansk valganalytiker: Frederiksen sitter med gode kort

Valget ga 87 mandater for rød blokk, 72 mandater for blå blokk og 16 mandater for Moderaterne, som står utenfor blokkene. Rød blokk får et knapt flertall takket være støtte fra tre mandater fra Grønland og Færøyene.

Siden statsministerens parti Socialdemokratiet økte med to til 50 mandater, har Frederiksen gode kort på hånden, mener Holstein.

– Ikke bare har hun gjort et veldig godt valg med sitt eget parti. Hun er også i en fantastisk sterk forhandlingsposisjon, fordi hun har et eget stortingsflertall å falle tilbake på dersom muligheten for å danne en samlingsregjering ikke fører noen vei, påpeker han.

Holstein tror fortsatt mest på en rent rød regjering.

– Det mest sannsynlige er fortsatt en regjering med Socialdemokratiet, De Radikale og Socialistisk Folkeparti. Men det andre kan ikke lenger utelukkes helt, det vil si at det ender opp med en bred regjering, sier han.

Usikker fremtid

Rune Stubager, professor i statsvitenskap ved Aarhus Universitet spår en usikker fremtid for dansk politikk.

– Nå er det åpnet for interessante og langsiktige regjeringsforhandlinger, sier han.

Han får følge i sin analyse av lederskribenter i danske aviser onsdag. Der er gjennomgangstonen at demokratiet er i ekstremt god form, men at forhandlingene kan bli uhåndterlige.

– Innboksen til det nye danske parlamentet er stappfull av hastesaker og kriser som krever raske tiltak og vanskelige valg. Vi lever i en krisetid, og alt haster, sier Politikens hovedskribent og featureredaktør Marcus Rubin.

– Uhåndterlig

Statsminister Mette Frederiksen har sagt at hun vil søke regjeringssamarbeid på tvers av blokkene.

Jyllands-Posten skriver at valget er et uttrykk for et historisk brudd i dansk politikk. På forhånd ser regjeringsdannelsen uhåndterlig ut.

– Partene har gjentatte ganger knyttet seg til så mange ultimate krav og skarpe beskjeder om hvem man under ingen omstendigheter vil samarbeide med, skriver avisa.

Hos Berlingske mener lederskribent Thomas Bernt Henriksen at den største og mest akutte krisen for en ny regjering vil være en ureformert offentlig sektor.

– En overraskelse

Hos Ekstra Bladet minner lederskribent og sjefredaktør Asger Juhl om at avisa bør huske å rope ut dersom en ny regjering ikke holder det den lover.

– Frederiksen lovet å ansette tusen sykepleiere dersom hun fikk makten i 2019. Det løftet ble ikke noe av. Ekstra Bladet vil nok huske. Det er vårt valgløfte, skriver Juhl.

Ansvarlig sjefredaktør i JydskeVestkysten, Peter Orry, skriver i sin leder at statsminister Mette Frederiksen og sosialdemokratene fikk rødt flertall, som var deres mål.

– Det kan Mette Frederiksen nå trolig danne regjering på, etter at hun har forhandlet med Moderaterne og de borgerlige partiene. Det vil være en stor overraskelse om det lykkes, skriver han.

To nykommere

Tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen forlot høyrepartiet Venstre og dannet det nye partiet Moderaterne, som fikk 16 mandater og 9,3 prosent av stemmene.

Danmarksdemokraterne, som ble dannet av den tidligere statsråden Inger Støjberg i sommer, gjorde det også bra og fikk 14 mandater med 8,1 prosent av stemmene.

Stubager tror Moderaterne kan få ganske stor innflytelse. Men til tross for de to nye partiene, peker han på at selve valgresultatet er relativt likt det man vanligvis ser i dansk politikk med to jevne blokker.

– Nå har Moderaterne sagt at de ikke tilhører noen blokk, men de fleste velgerne kommer fra blå side. Og det betyr at det er en grense for hvor mye de kan gjøre med de røde partiene uten å tape ganske raskt på meningsmålingene, påpeker han.

Lav valgdeltakelse

Valgdeltakelsen endte på 81,4 prosent, det laveste på mer enn 30 år. Andelen som går til valgurnene, har falt siden valget i 2011.

– Vi har hørt at mange ikke ante hvordan de skulle stemme. Vi har også en del partier som står ganske nær hverandre politisk, og disse nye partiene. Så det har vært en ganske stor jobb for velgerne å holde styr på hvilken politikk de ulike partiene faktisk har, sier Rune Stubager.

Han tror også at ideen om en bred samlingsregjering har bidratt til at velgerne hadde ekstra vanskeligheter med å skille de ulike partiene fra hverandre.