Utenlandsstemmer og forhåndsstemmer kan avgjøre det svenske valget

Moderaternas leder Ulf Kristersson ligger mandag an til å overta som statsminister, men tør ennå ikke feire seieren. Han ber velgerne om tålmodighet, men erkjenner at vanskelige samtaler venter på blå side.

– Jeg kommer til å være ekstremt ydmyk, men jeg er klar til å gjøre alt jeg kan for å skape en ny, effektiv og stabil regjering, sier Kristersson.

Tross hans syltynne ledelse, er det lite trolig at Socialdemokraternas Magdalena Andersson klarer å ta igjen forspranget, mener matematikkprofessor Svante Linusson.

– Det er ikke mulig å være sikker, men det oppleves ikke som det ligger an til at de rødgrønne skal klare å hente inn dette, sier han til Expressen.

Borgerlig sterkere hos forhåndsstemmere

Den blå blokken får 175 mandater i Riksdagen mens den rødgrønne får 174, viser foreløpige resultater mandag.

Ett mandat tilsvarer omtrent 20.000 stemmer. Det endelige resultatet ventes onsdag.

Vanligvis vil Socialdemokraterna og Sverigedemokraterna, og til dels også Kristdemokraterna, gjøre det dårligere blant dem som forhåndsstemmer og utenlandsstemmer enn velgere for øvrig. Moderaterne gjør det vanligvis bedre.

Linusson mener det er lite trolig at Socialdemokraterna vil få nok stemmer til å lande det avgjørende mandatet som vipper flertallet.

– De har hatt veldig flaks i avrunding, og derfor må det gå veldig bra for dem med de siste stemmene for å få flertall. Det er ikke umulig, men det er ikke sannsynlig, sier han.

Vinnere og tapere

Sverigedemokraterna ser ut til å bli valgets store vinner. Taperne er trolig Centerpartiet og Vänsterpartiet, mener statsvitere som TT har snakket med.

Gjengvold og skyteepisoder har dominert nyhetsbildet gjennom sommeren, og det har bidratt til å gi Sverigedemokraterna et løft, mener statsviter Anders Sannerstedt ved universitetet i Lund.

– SD hadde en liten dupp i målingene i vår, de var svakere i mars-april. Det tror jeg var Ukraina-effekt, men det har dabbet av. Det hjalp også at SD var raskt ute og støttet Nato-søknad og å ta imot ukrainske flyktninger, sier han.

Centerpartiet har tapt hver fjerde velger, hvis det foreløpige resultatet på en tilbakegang på 1,9 prosentpoeng holder seg. Vänsterpartiet ligger an til å miste 1,4 prosentpoeng.

– Jeg trodde Vänsterpartiet skulle gjøre det bedre. De har hatt en sterk kampanje og kunne ta opp saker som Socialdemokraterna vanligvis tar, sier Tommy Möller, professor i statsvitenskap ved Stockholms universitet.

Sverigedemokraterna: Må diskutere ministerposter

Uansett hvilken side som vinner, ligger det an til vanskelige regjeringsforhandlinger. Moderaterna og Kristdemokraterna har sett for seg en borgerlig regjering der de to partiene kan få støtte i Riksdagen av Sverigedemokraterna og Liberalerna.

Men ettersom Sverigedemokraterna etter alt å dømme ender som landets nest største parti, varsler de krav om mer gjennomslag i samtalene som venter.

– Vår ambisjon er å sitte i regjering, sa partileder Jimmie Åkesson i sin tale valgnatten.

Signalene ble gjentatt da foreløpige resultater var klare mandag morgen.

– Det er klart at vi må kunne diskutere ministerposter. Det er klart vi må kunne prate om statsministerposten og Riksdagens talmann og lederposter i de ulike riksdagskomiteene, sier partisekretær Richard Jomshof til SVT.

Han mener den politiske avstanden er mye større på rødgrønn side enn på blå.

– Vi kommer til å finne saksområder der vi har samme syn, som i skolespørsmål. Men de må jo også akseptere at vi er det største partiet i denne blokken, sier han.

Talmann tror det går raskere denne gang

Etter forrige valg var situasjonen så fastlåst at det tok flere måneder å få på plass en ny regjering. Det kommer ikke til å skje denne gangen, mener Riksdagens talmann.

– Mitt stalltips er at det ikke kommer til å ta 134 dager slik det gjorde for fire år siden, sier talmann Andreas Norlén til TT.

Han ser for seg tre mulige veier videre:

* Statsminister Magdalena Andersson velger å gå av før Riksdagen samles 26. september. I så fall vil Norlén ta initiativ til samtaler med de andre partilederne for gi oppdrag om sonderinger.

* Det andre alternativet er at statsministeren blir sittende og avventer den obligatoriske statsministeravstemningen som finner sted kort tid etter Riksdagens trer sammen. Får statsministeren flertallet støtte, kan regjeringen fortsette.

* Det tredje scenarioet er at statsministeren taper avstemningen. Da vil man få en regjeringsdannelse på samme måte som i 2018.

Andreas Norlén ønsker ikke å si hvilket alternativ som er mest sannsynlig.

– Det er til syvende og sist i statsministerens hender.

(©NTB)