Ny rapport fra Flyktninghjelpen: Nær 60 millioner på flukt i eget land

– Det er som om verden faller fra hverandre foran øynene våre. Det er altfor mange land nå, på altfor mange kontinenter, hvor sivilbefolkningen ikke blir forsvart. Realitetene vi ser i Ukraina, som opprører oss alle, er de samme som i et utall andre land i Midtøsten, og ikke minst i Afrika, i Latin-Amerika og i Asia. Landet med flest fordrivelser i fjor var Etiopia, deretter Kongo, deretter Afghanistan, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen til NTB.

Torsdag presenterte Flyktninghjelpen sin årlige rapport over fordrevne i 2021.

Rapporten tegner et dystert bilde med få lyspunkt for verdens aller mest utslåtte og fattige. Generalsekretær Jan Egeland er fortvilt over tingenes tilstand.

Flere enn noen gang rømmer fra konflikt

– For meg er det mest sensasjonelle at vi aldri noensinne i historien har registrert så mange fordrevne av konflikt. Nå er det 53,2 millioner mennesker som er fordrevet fra sine hjem på grunn av vold og krig. Hvis du tar med Ukraina i år, får du 8 millioner flere. I skyggen av krigen som foregår i Europa, er det også andre land som i år har mange flere fordrevne, sier Egeland.

Det er flere negative rekorder i rapporten for 2021:

* Aldri før har så mange vært på flukt i sitt eget hjemland: 59,1 millioner mot 55 millioner året før.

* Etiopia har 5 millioner internt fordrevne, det høyeste tallet registrert fra ett land noen gang. Rekorden vil neste år bli slått av Ukraina der 8 millioner så langt har blitt fordrevet.

* 23,7 millioner mennesker måtte i fjor flykte fra sine hjem på grunn av en naturkatastrofe. Dette er det nest høyeste tallet noen gang registrert.

* I land som Sør-Sudan, Syria, Mosambik og Myanmar er mennesker sendt på flukt flere ganger, fordi de både er rammet av konflikt og katastrofer.

Bruker etterforskere

Tallene i rapporten er utarbeidet av 30 etterforskere som bistår Flyktninghjelpen. Tallene brukes av samtlige lands regjeringer og FNs høykommissær for flyktninger. Flyktninghjelpen måler med dette utviklingen i katastrofe- og konfliktområder. Der står det ikke bra til, ifølge Egeland.

– Rapporten feller er en meget hard dom over manglende fredsarbeid og manglende konfliktforebygging. Mange må gå i seg selv når det gikk som det gikk i Ukraina. Men der var det tross alt mange forsøk fra mange diplomater og mange land på å forebygge krigen. Men i Burkina Faso, Etiopia, og Kongo var det altfor lite og for dårlig fredsarbeid, sier han til NTB.

Kommer seg ikke tilbake

Av de 23,7 millioner menneskene som flyktet fra naturkatastrofer, var det mot slutten av året 6 millioner mennesker som ikke kunne flytte tilbake.

– Amerikanere, nordmenn og andre kan nokså raskt vende tilbake til sine hjem, eller få et nytt. I de fattige landene forblir man fordrevet. Man får ikke noe nytt og har ingenting å vende tilbake til, sier Egeland.