Venstre vraket dødshjelp. Men var nær å vedta fri abort til uke 18

Etter splittende og intens debatt fikk til slutt toppene i partiet flertallet bak seg: Venstre stemte ned forslaget om å åpne for aktiv dødshjelp – eller eutanasi – under «strenge forutsetninger» i det nye prinsipprogrammet. Fra før har bare Fremskrittspartiet en slik åpning i programmet.

Men trykket for å utvide dagens abortgrense er nå blitt stort: Et forslag fra Unge Venstre-leder Sondre Hansmark om å utvide dagens grense for selvbestemmelse til 18 uker, var ikke mange stemmene fra å få flertall:

86 stemte for – 110 stemte mot. I praksis sto det om åtte stemmer. I utgangspunktet sto Unge Venstre alene som forslagsstiller, men køen av støttespillere til talerstolen ble etter hvert lang.

Venstre-ja til 18-ukers grense neste år?

Og vedtak om utvidet abortgrense kan ikke utelukkes neste år. Da vedtar nemlig Venstre nytt stortingsprogram. Og selv om 18-ukers grense nå ble avvist, så har Venstre nå likevel vedtatt liberalisering av abortloven.

For i flertallsvedtaket heter det nemlig: «For at færre kvinner skal måtte møte i abortnemnd ønsker Venstre å utvide kvinners rett til selvbestemt abort». Og det gir ifølge Iselin Nybø, leder av prinsipprogramkomiteen, partiet ny retning i abortsaken. Også når stortingsprogram klubbes.

– Om komiteen for stortingsprogrammet konkretiserer helgens vedtak, så kan det være åpning for 18-ukers grense?

– Ja, det kan bli en vurdering til våren. Prinsippet skal være en «utvidelse», svarer Nybø, som bekrefter at formuleringen gjelder mer enn bare å omgjøre innstrammingen av tvillingabort.

Dørum om dødshjelp: «Vi kommer på et skråplan»

Det var intenst i Venstres landsmøtesal da partiet drøftet både åpning for eutanasi og utvidelse av rettigheten til selvbestemmelse om abort. Før sommeren anbefalte partiets landsstyre å avvise dødshjelp-åpning, selv om programkomiteen var splittet i to. Stemmetallet fra lørdagens votering ble aldri opplyst, men ble omtalt som «tydelig» mot eutanasi.

Partiets topper la inn tyngden tidlig. Veteranen Odd Einar Dørum advarte sterkt mot å åpne for eutanasi:

– Forslaget fører oss inn i en situasjon der vi kommer på et skråplan. Den utviklingen har vi sett i andre land. Det å åpne en dør her, bringer det oss inn i en utvikling vi ikke kjenner omfanget av. Og åpner vi en dør, blir det vanskelig å stenge den igjen.

Grande-varsko: Staten bør bidra til verdighet

Avtroppende leder, Trine Skei Grande, gikk igjen tydelig ut mot at staten skal legge til rette for å ta liv:

– Dette er eksempel på en vanskelig sak, der staten ikke skal organisere. Staten sin oppgave er å tilrettelegge for at alle liv skal være verdige: At vi får færre selvmord i landet og at for alle – selv om at livet føles håpløst eller opplever smerte – så skal staten bidra til at livet får verdighet.

Også Ola Elvestuen og Carl-Erik Grimstad – som snart gjør comeback i rollen som helsetalsmann – advarte.

– Det er statens rolle vi snakker om her. Statens rolle bør være å stå opp for liv – og lindre smerte, sa Alfred Bjørlo fra Vestland.

Hovedargumentet: Folk bør ha et valg om dødshjelp

Sofie Høgestøl talte for å gi individet muligheten til å velge eutanasi.

– Om jeg selv var i en slik situasjon, ville jeg da ønske eutanasi? Det vet jeg ikke. Men jeg vet at jeg i alle fall vil ha et valg. Det mener også et stort flertall av det norske folk. Rundt 60-70 prosent mener dette jevnt i undersøkelser og vil ikke at politikere skal ta valgene for dem, sa hun.

Margrethe Pral Reusch fra Viken Venstre lider selv av alvorlig sykdom og kom med en sterk anbefaling til landsmøtet:

– La meg få dø når jeg synes nok er nok, sa hun.

Venstres «kjipeste» debatt

Jarl Alnæs fra Oslo omtalte eutanasi som «en kjipeste debatten Venstre har».

– Men nå er det lommeboken som avgjør. De som har råd, drar til Sveits, sa han.

Unge Venstres Amelia Aune fulgte senere opp:

– Debatten handler ikke om staten skal ta liv av folk, men om folk skal ha valget om en verdig avslutning av livet. Dette er ikke et valg mellom liv og død, men mellom to måter å dø på, sa hun.

Og noen kjempet for 12-ukers grensen

Abortdebatten var like intens. Trine Noodt fra Troms og Finnmark kjempet for et forslag om å beholde dagens 12-ukers grense, et forslag som tidlig ble nedstemt.

– Det handler om to hovedpersoner – kvinnen og fosteret. Vi bør holde fast ved 12-ukers grense og jobbe for å bedre barselsomsorgen. Det er underkommunisert at abort også kan få store konsekvenser for kvinnens helse. Også psykisk, sa hun.

Lena Landsverk Sande fra Møre og Romsdal Venstre fulgte opp:

– Hvorfor er vi så redde for en abortnemnd? Kan ikke denne nemnden være en hjelp? Nemnden skal ikke dømme, men være støtte i en vanskelig situasjon.

Vrake nemndene – nå

Men tilhengere av å vedta 18 ukers grense alt nå, presset på:

– En kvinnes rett til abort må være absolutt. Venstre, som setter selvbestemmelse høyt, må gå inn for å avvikle abortnemndene en gang for alle, sa Mette Vabø fra Rogaland.

– Dagens abortlov bærer preg av å være et forhandlingsresultat fra 70-tallet, sa Julianne Ferskaug fra Oslo.

– I Norge er det de som vil stramme inn på kvinners rettigheter som snakker høyest. Valgfrihet er et viktig prinsipp og hører hjemme i programmet. Jeg håper vi kan plassere beslutningen der den hører hjemme, hos kvinnen, sa Unge Venstre-leder Sondre Hansmark.

LES OGSÅ:

• Grande advarte mot «sterke krefter» i asyl og ruspolitikk

• På sin ferd som ny Venstre-leder vil Guri Melby flytte på livssynspolitikk og la trossamfunn betale mer

• Nytt Ap-program: Kontroll med trossamfunn er «viktige offentlige oppgaver»

• Frp gjør byks på fersk gallup. Valgforsker tror Moria kan ha bidratt

---