Kirken ber om penger til renhold

I tillegg kommer usikkerhet rundt den nye trossamfunnsloven.

– Adskillelsen mellom stat og kirke kan føre til at noen tror at det offentlige ansvaret for kirkeøkonomien har blitt svekket. Vi er bekymret for at kommunepolitikerne opplever mindre motivasjon for å ta sitt økonomiske ansvar for kirkene, sier Øystein Dahle. Han jobber i KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Ba om penger

12. mai la regjeringen fram kommuneproposisjonen, som «presenterer regjeringen sin politikk for kommunesektoren og det økonomiske opplegget for det kommende året». Direktør Dahle deltok i digital høring i Stortingets kommunalkomité om proposisjonen:

– Vi ber om at også Den norske kirke får del i ekstramidlene, sa han til komiteen. Dahle leder avdeling for sektorpolitikk og styring i KA.

Stor betydning

I høringen påpekte han at kommunene bidrar med to tredeler av den offentlige finansieringen av Den norske kirke – noe som utgjør 4 milliarder årlig:

– Vi er glade for at kultur- og familiekomiteen i forbindelse med behandlingen av loven så tydelig vektla både betydningen som trossamfunn har i samfunnet og at Den norske kirke er en samfunnsinstitusjon med en rolle som går ut over rollen som trossamfunn for sine medlemmer. Det ble her brukt ord som: samlingspunkt og samfunnslim i sorg og glede, kirkens posisjon som kulturinstitusjon – og kirkebygget som viktig identitetsmarkør, sa Dahle.

Kommunalt ansvar

Mer presset kirkeøkonomi, økte utgifter til renhold og bemanning og generell usikkerhet rundt det økonomiske ansvaret etter den nye trossamfunnsloven, er tre av faktorene som skaper usikkerhet rundt kirkeøkonomien.

– Vi er derfor glad for at Stortinget så tydelig viderefører det kommunale ansvaret for kirkeøkonomien, sier Dahle.

Vurderer kutt

Men det knytter seg likevel spenning til de kommunale bevilgningene. En fersk undersøkelse Sentio har gjort for Kommunal Rapport viser at tre av fire kommuner beregner kutt i sin egen økonomi.

– Det er per i dag vanskelig å få oversikt over kostnadsbildet, men det vil helt åpenbart komme ekstra utgifter for kirkene bare i form av nødvendige tiltak for å etterkomme smitteverntiltakene. Her kan man ikke lene seg på gamle rutiner, kirken må nå forholde seg til nye oppgaver og nye arbeidsformer.. Vi må bemanne barne- og ungdomsarbeidet med flere voksenressurser – situasjonen krever økt renhold og vi må prioritere informasjon og tilrettelegging overfor medlemmer og deltagere, forteller Øystein Dahle.

Dramatisk kutt

Martin Stærk er kirkeverge i Midt-Telemark kommune, og styreleder i Norges kirkevergelag. Han sier det er dramatisk for kirken om man nå møter nye kutt i økonomien.

– Lokalkirkene er prisgitt kommunale bevilgninger for å gi et godt tilbud av aktiviteter, og vedlikehold av kirkebygg. I tillegg har kirken mange oppgaver på vegne av hele samfunnet. For ikke å glemme rollen som kulturinstitusjon, mange steder er kirken også storstue som kulturarena, sier Martin Stærk.

Han har vanskelig for å se utgiftsposter det kan kuttes i.

– Vi driver i en arbeidskraftsavhengig bransje, og selv små nedjusteringer i budsjettene vil svekke kirkens tilbud, sier kirkevergen i Midt-Telemark.

LES MER:

[ Strenge koronatiltak skaper kulturkamp ]

---

Kirkeøkonomi

• En ny undersøkelse i Kommunal Rapport viser at 3 av fire kommuner vurderer kutt i sine reviderte budsjett.
• Kommune bidrar årlig med to tredjedeler av kirkeøkonomien i Norge, 4 milliarder kroner.
• KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelig virksomheter, påpeker at smitteverntiltakene rundt korona-pandemien påfører kirken ekstra utgifter.
• Organisasjonen er også bekymret for at ny trossamfunnslov vil svekke det kommunale ansvaret for kirkeøkonomien.

---