Redd radikalisering bak murene

– Vi gjenkjenner ulike former for radikalisering i samtaler med innsatte. Både i ­islamistiske retninger og i retning en hvit overhøyhet, sier fengselsprest i ­Ullersmo fengsel på Romerike, Anders Harboe. Til ham kommer daglig innsatte tilhørende alle livssyn med sine tanker, bekymringer og meninger.

– Fengslet er et sted for sterke følelser og ofte sterke uttalelser. De innsatte tenker veldig mye. Mange ganger har de behov for et sterkt språk, sier Harboe.

Kan påvirke

Ansatte ved ­Ullersmo fengsel bekymrer seg for radikalisering i fengselet, skrev Romerikes blad onsdag.

– Vi er bekymret for at ­innsatte kan bli tatt inn i slike miljøer hvis de får dårligere holdninger i fengslet. Vi vil jo ikke at de skal være mer radikale når de kommer ut, sier fungerende fengselsleder i Ullersmo Kai Oliver Næss til Vårt Land.

Ifølge PST er radikalisering et lite problem i Norge, og de opplever å ha kontroll over miljøene. I Ullersmo fengsel er det 198 innsatte og omtrent halvparten har utenlandsk opprinnelse. Hvor mange som er muslimer har ikke fengselsledelsen tall på, men sier noen få innsatte allerede er radikaliserte når de kommer til soning, og kan ­påvirke andre innsatte.

– De ansatte har ikke mulighet til å holde fysisk oppsyn med de innsatte til en hver tid mens de er i fellesskap, forteller Næss.

Mangler livssynsteam

Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ­ekstremisme ble lagt frem i 2014. Et av strakstiltakene som var beskrevet her var etablering av et team av livssynsmedarbeidere til fengslene. «Erfaring fra andre land tilsier at et nært samarbeid mellom livssynsmedarbeidere fra ulike trosretninger kan forebygge radikalisering i fengslene», het det i handlingsplanen.

Dette teamet er så vidt Vårt Land kjenner til ennå ikke på plass, og ingen av fengslene vi har vært i kontakt med vet noe mer om det. Seniorrådgiver Atle Syvertsen i Kriminalomsorgen vil ikke uttale seg og henviser til ledelsen, som det ikke har vært mulig å få tak i.

Samarbeider. Ullersmo fengsel har imidlertid samarbeid med flere menigheter og trossamfunn som er inne med jevne mellomrom, som pinsekirker, Frelsesarmeen, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, flere moskéer og Svenska kyrkan.

Fengselsprest Harboe opplever at muslimer syns det er greit å snakke med presten. En muslimsk samtalepartner blir ikke etterspurt av de innsatte – det er viktigere for dem med en muslimsk bønneleder, mener han. Fengselet har hatt tilbud om felles fredagsbønn for muslimske innsatte, som Harboe mener er viktig fordi det bidrar til stabilitet i fengselshverdagen. Denne er nå på pause av praktiske årsaker.

– Må være romslig

En del innsatte har hatt sterke ­
religiøse opplevelser som de ønsker å plassere et sted, ifølge Harboe.

– Jeg tror noe av bidraget vårt blir å ikke underkjenne dette, men være en samtalepartner om hvilken retning de skal ta i livet. Det spiller en veldig viktig rolle, sier fengselspresten.

Han mener en eventuell fengselsimam må kunne jobbe på en liknende måte som fengselspresten, og ikke minst at det må komme i tillegg til prestetjenesten.

– Det er vi klar for! Det må være en med solid utdanning, både innen islam og innen sjelesorg eller samtale. Han må også være en romslig type, og kunne betjene alle muslimer, sier presten.

Viktig samtalepartner

Han mener en slik stilling kan bidra til å minske radikalisering, men at fengselsprestene også spiller en viktig rolle her.

– Jeg tror fengselet generelt ville vært et annerledes system uten fengselsprester. I fengselet bys de muligheter i den ene og den andre retningen. Da er det viktig å ha en å snakke med om det som opptar dem, som vil bli kjent med dem, og kan følge dem lenge, sier han.