– Vanskelig for de med forsørgeransvar

NRK Hordaland har gjennomgått kvinneandelen til 100 ferske kommunestyrer. Den viser at kvinneandelen ligger på gjennomsnittlig 38 prosent etter kommunevalget. Nivået er altså omtrent det samme som ved valgene i 2007 og 2011.

Blogger og redaktør i Kvinneguiden.no, Susanne Kaluza, erkjenner at det fortsatt er langt i igjen før det er en jevnere kjønnsbalanse. I august startet hun opp kampanjen «Kryss kvinner inn», men en oppfordring til folk om å krysse kvinner opp på sikker plass på valglistene.

– Først og fremst er jeg fornøyd med at vi har fått temaet på dagsorden med kampanjen Kryss kvinner inn, og at folk har engasjert seg på sosiale medier. Inngrodde strukturer tar tid å endre. Det blir spennende å følge med når det endelige resultat for hver kommune foreligger. 320 kommuner er ikke talt opp ennå.

– 30–35 år mest underrepresentert

Kaluza mener det ikke står på viljen til kvinner om å delta aktivt i lokalpolitikken.

– Det finnes også hundrevis av flinke damer i alle partier som vil gjøre lokalsamfunnet sitt bedre. Samfunnsforskere har også pekt på at kvinner og menn er like opptatt av lokalpolitikk. En undersøkelse gjort av Uni Rokkansenteret, viser at kvinnelige lokalpolitikere generelt er mer opptatt av barnehager og helse, mens menn er mer opptatt av vei- og næringsutvikling. Poenget er at vi trenger begge deler. Så er det en utfordring at lokalpolitikken som blir drevet i dag i stor grad har stått fast siden 70-tallet.

På hvilken måte da?

– I mange kommunestyrer er det fortsatt bare kveldsmøter. Når møtet går fra klokken 16-22 er det vanskelig for kvinner og menn med forsørgeransvar å bidra. Vi vet at aldersgruppen mellom 30-35 er den mest underrepresenterte i norske kommunestyrer. Flere ønsker en mer fleksibel ordning der møtene vekselvis kan være på dagtid og kveldstid, så belastningen ikke blir på de samme hver gang.

LES OGSÅ: Hva er meningen med livet, Susanne Kaluza?

– Fortsatt ikke i mål

Kaluza håper et større fokus på saken vil gi resultater på sikt over flere år.

– Vi forandrer ikke samfunnet med ett enkelt grep, men ved å dytte det fremover bit for bit. Våre mødre og formødre har kjempet for å bli hørt siden kvinner først ble valgbare til kommunestyret i 1910. 105 år senere er vi fortsatt ikke i mål. Dette krever kontinuerlig fokus også i årene fremover.

Når blir du fornøyd?

– Det er naturlig at det varierer litt fra kommune til kommune, men vettet er vel sånn omtrent likt fordelt mellom kjønnene, så jeg synes jo vi burde ha omtrent like mye å si. Men vi er jo ikke oppi 40 prosent engang, så vi har en vei å gå.

Hva vil du ha mer av i norsk politikk?

– Jeg synes ofte at det er en del svake grupper som faller gjennom, som ikke har sterke lobbygrupper til å jobbe for seg, alt fra romfolk til rusmisbrukere.

Hva er hellig for deg?

– Tiden med barna og familien min.

LES OGSÅ: Stem damene inn!