Noas jubler for Frps asyl-signaler

Ved årsskiftet bodde det 1.264 barn med endelig avslag på asylsøknadene i Norge. Omtrent halvparten av disse, 647 barn, hadde bodd i asylmottak i mer enn tre år. Nå har en forsker fra Fafo intervjuet dem om livet på vent.

– Vi er norske, sier barna. De går i barnehage og skole, de driver idrett, de har venner, de leker og gjør lekser. Akkurat som andre barn. Men en skygge gjør livet usikkert: Angsten for å bli uttransportert, for at politiet skal komme en grytidlig morgen og sette dem på et fly tilbake til hjemlandet, forteller den ferske rapporten «Normalitet i limbo. Asylbarn med endelig avslag».

– Norge sender ut motstridende signal. Først sier vi at dersom de får endelig avslag på asylsøknaden, skal de returnere til hjemlandet. Men samtidig gir vi folk flere muligheter til å be om omgjøring av avslag, og vi sier at de kan bo på mottak enn så lenge, sier Helge André Njåstad.

Etter valget hengte han fra seg ordførerkjedet i Austevoll og reiste til Stortinget. Der ble Frp-politikeren valgt til leder av kommunalkomiteen, som har ansvaret for integreringspolitikken. Nå varsler han at de borgerliges politikk snart skal omsettes i konkrete løsninger.

– Saksbehandlingstiden i asylsaker skal ned. Avslag skal etterfølges av rask retur.

LES OGSÅ: Mange asylbarn faller utenom amnestiet

Falske håp. Under Nydalen-sonderingene ble Høyre, Frp, Venstre og KrF enige om at barn med endelig asylavslag skal få amnesti – de har ventet altfor lenge på at Norge må gi dem opphold. Men hvem som blir inkludert i amnestiet skal Frp-ledede Justisdepartementet avsløre.

– Detaljene er snart klare, sier Njåstad, som lover at dette blir siste gang Norge gjennomfører et asylamnesti. For om politikken som er blitt praktisert til nå, sier kommunalkomitélederen:

– Vi gir dem falske forhåpninger. Familier med avslag skal ut, men opplever at de likevel kan bli, i håp om at de kan vente seg til opphold.

Fafo-forsker Nerina Weiss sier familiene hun har intervjuet, er enige. Asylfamilier med endelig avslag ønsker seg en rask og tydelig avklaring av sin situasjon. Å leve med avslag over mange år, og dermed leve i frykt for politiet og utkastelser, tærer på både foreldrenes og barnas psykiske og fysiske helse og påvirker barnas livskvalitet svært negativt, forteller Weiss.

LES OGSÅ: Advarer mot å bruke asylbarn som talerør

Nye rettigheter. Likevel ønsker ikke foreldrene å dra fra Norge før alle anke- og klagemulighetene er uttømt. Av hensyn til barnas framtid må de ha prøvd alt. Men flere familier etterlyser et asylsystem med en raskere saksbehandling og en hurtig og tydelig avklaring på deres status.

– Det skal de få, lover Njåstad.

Hvilke konkrete tiltak de blåblå vil ta i bruk, er ikke Njåstad klar til å avsløre. Men han sier de for eksempel ser på hvor mange ganger man kan be om omgjøring på et endelig avslag.

Men samtidig som Njåstad varsler innstramminger, sier han at Stortinget må vurdere om barn som sitter på mottak med endelig avslag skal få like rettigheter som de som venter på å bli bosatt. I dag får førstnevnte gruppe verken plass i barnehage eller på videregående skole.

– Det bør de få, mener Fafo-forsker Weiss.

– Vi skal se på forslaget, sier Njåstad.

– Bra, for barn må behandles likt, enten de venter på å reise ut, eller venter på å få komme til kommunen de skal bosettes i, sier Janne Raanes, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

– Frp tenker riktig. Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) mener det er positivt at Frp åpner for å styrke rettighetene til asylbarn med endelig avslag.

– Helge André Njåstad signaliserer en lydhørhet for barnas situasjon, og her mener jeg Frp tenker helt riktig. Styrkede rettigheter og raskere avklaringsprosesser er nødvendig. Det er veldig positivt at sentrale representanter for Frp nå vil gå inn i disse problemstillingene, sier hun.

Støtter like rettigheter. Austenå understreker at det er for tidlig å si noe om hvordan asylpolitikken vil se ut med Frp i regjering, men påpeker at også justisminister Anders Anundsen har signalisert åpenhet.

– Vi mener barn med innvilget opphold og barn med endelig avslag på asylsøknaden skal ha de samme rettighetene så lenge de oppholder seg i Norge. Det innebærer barnehage, skole og rett til fastlege. Det hjelper ingenting på retursituasjonen at man gjør tilværelsen verre for disse ungene, sier Austenå.