Internatbarnsaken: Derfor ble misjonen frifunnet i tingretten

Kvinnen gikk til sak fordi hun mener misjonsorganisasjonene har erstatningsansvar for seksuelle overgrep og omsorgssvikt på skoleinternatet på Taiwan og for dårlig håndtering i etterkant. Stavanger tingrett festet lit til kvinnens forklaring om at det dreide seg om gjentatte overgrep, men frifant organisasjonene.

* Seksuelle overgrep: Retten påpeker at arbeidsgivers ansvar bare omfatter skader som har en naturlig og saklig forbindelse til arbeidstakers arbeidsoppgaver. «De overgrep som husfar har gjort seg skyldig i, ligger etter rettens vurdering langt fra de arbeidsoppgaver har var satt til å utføre ved internatet. Overgrepene ble utført utelukkende i husfars egen interesse, og ikke på noen måte i arbeidsgivers interesse (...)»

Retten påpeker også at kvinnen har kunnet fremme erstatningskrav mot husfaren, som for noen år siden betalte henne 150.000 kroner. «Videre kan kravet (...) fremmes til kontor for voldsoffererstatning. (...) Retten kan derfor ikke se at reelle hensyn taler for at de overgrep som er begått av husfar bør dekkes av et arbeidsgiveransvar.»

LES MER: Kvinnen er skuffet over dommen

* Omsorgssvikt: Retten legger til grunn at foreldrene var «vel vitende om at de kunne leve et enklere og materielt bedre liv hjemme» og at «normaltordninger på misjonsfeltet var at de måtte leve mye adskilt fra sine barn.» Det vises til at kvinnens foreldre var kjent med forholdene ved internatskolen og at hennes mor dessuten deltok i driften «for å avlaste». De visste også at kvinnen og hennes bror mistrivdes der.

«Når foreldre likefullt valgte å leve som en misjonsfamilie, med den belastningen dette kunne få for barna, var dette et valg foreldrene gjorde på vegne av sine barn. Ettertiden har, blant annet gjennom IRIS-rapporten (spørreundersøkelse blant tidligere misjonærbarn i 2009, red.anm.), vist at dette for flere barn har hatt kostnader langt ut over det man hadde forestillinger om. Dersom man plasserer ansvaret for dette alene hos misjonsorganisasjonene, fratar man foreldrene deres ansvar som foreldre.»

Retten understreker at foreldrenes ikke hadde noe enkelt valg og at kulturen var slik at det å ikke følge kallet kunne oppfattes som et svik mot Gud. «Likefullt hadde foreldrene ikke gitt fra seg sin autonomi.»

LES MER: Roser overgrepsoffer som går til rettssak mot misjonen

* Håndtering i etterkant: «Retten er enig med saksøker i at håndteringen fra organisasjonens sider bærer preg av en familiær tone og lite profesjonalitet. Blant annet var det uheldig at Brudeli (Bjørn Brudeli, daværende misjonssekretær for Asia i NLM, red.anm.) og kvinnens far var kamerater. Man hadde den gang ikke noen prosedyre for håndtering av denne type saker, men dette var det (...) heller ikke kultur for i andre organisasjoner.»

I dommen bemerkes det også at den historien Misjonssambandet ble fortalt av kvinnens far, handlet om kun ett overgrep og at organisasjonen ikke hadde noen grunn til å trekke dette i tvil. Både ekstern advokat og psykiater ble konsultert i håndteringen av saken.

Retten legger også vekt på at kvinnen var under 18 år da NLM ble kjent med saken. «Foreldrene ønsket imidlertid ikke å anmelde forholdet, og organisasjonene kan ikke bebreides for deres standpunkt.»

Kvinnen har bestemt seg for å anke dommen fra Stavanger tingrett.

[ LES FLERE ARTIKLER OM DENNE SAKEN ]