Nato-land fortsetter krangelen

– Tyrkia vil aldri være med på å rette våpen mot det libyske folk, slo statsminister Recep Tayyip Erdogan fast i en tale tirsdag.

I et intervju med avisen Hurriyet samme dag advarer Erdogan mot at Libya skal bli et nytt Irak.

Tyrkia har fra første stund vært skeptiske til å la Nato overta kommandoen over operasjonen i Libya, i likhet med flere andre medlemsland, først og fremst Tyskland.

LES MER: Eksperter: Libya-konflikten kan ende uten vinnere

Følelsesladd. – Gårsdagens møte var litt følelsesladd, medgir en Nato-diplomat i Brussel overfor Reuters.

Foruten uenighet om hvem som skal lede operasjonen, stiller flere Nato-land nå åpent spørsmål ved behovet for en flyforbudssone over Libya og viser til at Muammar Gaddafis militære kapasitet alt er kraftig redusert.

Norge har sluttet seg til operasjonen og sendt jagerfly til Kreta, men vil ikke sette dem inn før kommandoforholdet er avklart.

LES MER: Støre: – Viktig å ta hensyn til arabiske land

Angrepene fortsetter. Tirsdag fortsatte amerikanske, britiske, franske og canadiske fly angrepene mot mål på bakken i Libya, der det samtidig kom meldinger om at Gaddafi-lojale regjeringsstyrker hadde angrepet flere opprørskontrollerte områder.

Opprørskilder og øyenvitner fortalte til TV-stasjonen Al Jazeera at byene Zintan og Misrata var under angrep av stridsvogner, men opplysningene lot seg ikke bekrefte fra uavhengig hold.

Arabisk skepsis. Araberlandenes vilje til å delta militært synes også stadig mindre. I helgen ble det fra vestlig hold understreket hvor stor støtte man hadde i araberverdenen og opplyst at Qatar og De forente arabiske emirater alt hadde meldt seg på i koalisjonen.

Emiratene har imidlertid ombestemt seg og gjør det nå klart at det kun blir snakk om humanitær hjelp fra deres side.

– Vår rolle begrenser seg utelukkende til leveranser av humanitærhjelp, het det i en kunngjøring fra myndighetene som ble gjengitt av nyhetsbyrået WAM.

Qatar har lovet å sende seks jagerfly til Kypros, noe som holdt på å ende galt da greske myndigheter nektet dem landingstillatelse tirsdag.

Først da de var i ferd med å gå tomme for drivstoff fikk de nødlande, med klar beskjed om snarest å ta av igjen. Hvor ferden går videre er uklart.

Økende kritikk. India meldte seg også på i kritikken av de vestlige flyangrepene mot Libya tirsdag og understreket at det må være opp til det libyske folk å kvitte seg med regimet i Tripoli.

– Om regimet skal fortsette eller ikke må være opp til innbyggerne i landet å avgjøre, ikke krefter utenfra, sier finansminister Pranab Mukherjee.

Kina, som i likhet med India avsto fra å stemme i Sikkerhetsrådet, anklager vestlige land for drap på sivile i Libya. Landets myndigheter viser til at det var dette FNs sikkerhetsråd med sin resolusjon før helgen ønsket å få satt en stopper for.

– Vi er motstandere av maktbruk som kan resultere i flere sivile tap og en enda større humanitær krise, sa en talskvinne for kinesisk UD tirsdag.

Amerikansk flystyrt. Samtidig med at kritikken mot flyangrepene øker, bekrefter amerikanske talsmenn tirsdag tapet av et jagerfly i Libya.

Jagerflyet av typen F-15E styrtet natt til tirsdag på ukjent sted, angivelig som følge av mekaniske problemer.

De to flygerne rakk å skyte seg ut før flyet traff bakken og skal ha blitt tatt hånd om av opprørere i området.