Kunstner vil bruke menneskeaske på lerretet

Den kurdiske kunstneren Shwan Dler Qaradaki planlegger et kunstprosjekt der han bruker en blanding av kvinnehår og aske fra en avdød norsk kvinne på lerretet. Hensikten er sette fokus på kvinner i Midtøsten som begår selvmord ved å sette fyr på seg selv fordi de blir tvangsgiftet.

Kunstneren ønsker ikke å bruke annen type aske til prosjektet.

– Det ville ikke gi den samme effekten, sier han til Telemarksavisa.

Qaradaki har flyttet til Skien etter å ha fått Skien kommunes kunststipend. Han håper at en norsk kvinne vil donere sine kremerte levninger til prosjektet. Dersom han ikke får aske, vil han legge prosjektet på is.

Positiv. Sokneprest Gunnar Thelin i Skien kirke er positiv til prosjektet.

– Som prest ville jeg ikke hatt noe problem med det, dersom det var avklart og ryddig i forhold til familien, sier han. Han legger til at han ikke tror kirken ville overprøvd et slikt prosjekt «om det skjedde i en forsvarlig sammenheng».

– Kunsten skal provosere og reise debatt om menneskelige tema, som ivaretakelse av kvinnens liv og rettigheter, sier Thelin.

Negativ. Det er Fylkesmannen i Telemark som kan gi tillatelse til slik bruk av menneskeaske. Førstekonsulent Frid Arnesen Bakke er imidlertid negativ til prosjektet.

– Jeg klarer ikke å se at vi kan gi tillatelse til det, og ser ikke at det kan være mulig, sier hun.

Thelin understreker overfor Vårt Land at han ikke ønsker å overprøve Fylkesmannens myndighet.

– Jeg bare uttaler meg som sokneprest, ikke på vegne av myndighetene, sier han.

– Makabert. Biskopen i Agder og Telemark, Olav Skjevesland, synes hele prosjektet er «et makabert forehavende».

– Kunsten ser mer og mer ut til å ville forskrekke og skape vemmelse enn å gi oss ettertanke og refleksjon.

– Er det respektløst å bruke et lik på den måten?

– Jeg reagerer både ut fra et estetisk og et juridisk synspunkt. Dessuten handler det om menneskeverdet. Levninger av mennesker skal behandles med største respekt. Dette er så til de grader uskjønnsomt gjort av kunstneren, sier biskopen.

– Er det da uskjønnsomt av Gunnar Thelin å støtte det?

– Jeg har fått inntrykk av at han mener vi må tåle at kunst provoserer. Men dette er ikke det engang, her går man ut over enhver rimelighet slik at det bare blir sært og vemmelig.

– Hva er den prinsipielle forskjellen på å spre asken på et lerret og å spre den i naturen?

– Det vi kaller askespredning er for det første lovlig, for det andre bruker man ikke mennesket som middel og materiale på samme måten som i et kunstprosjekt. Slike prosjekter er ikke noe er den avdødes familie skal kunne bestemme, her må vi se mennesket i en større samfunnsmessig sammenheng. Dette er et kulturelt signal som jeg sterkt vil gå imot, svarer biskopen.