Åpner for mer ­samarbeid om parker

– Jeg synes det høres ut som en spennende idé å bruke folks meninger og tanker i større grad når vi utformer parker og byrom. Men det kan være utfordrende fordi man aldri vil klare å tilfredsstille alle, sier Guri Melby, byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

Hun sier hovedstaden ­allerede har vært involvert i ulike­ samarbeidsprosjekter, og nevner avviklingen av parkeringsplasser i Thereses gate og i Thorvald Meyers gate som eksempler.

– Da arrangerte vi ulike møter hvor man kunne komme­ med innspill til hva arealene skulle brukes til, uten å få dialog fordi mange var imot prosjektene. Så vi har forsøkt oss på det uten å utvikle det til et verktøy i byplanleggingen, sier Melby.

LES OGSÅ: Drankere fikk designe parken

Mangfold av byrom

Etter at debatten om fiendtlig arkitektur har dominert deler av nyhetsbildet de siste ukene, har Melby og byrådet måttet svare­ på hvorfor det blir satt opp armlener på benkene i byen.

– Vi kan ikke lage en tykk regelbok for arkitektur og tro at vi da lager en inkluderende by. I Oslo får vi stadig flere­ ­offentlige byrom som kan brukes av flere, sier Melby.

Hun er enig med Hellström i at det er verdt å lytte til både barn, uteliggere og narkomane,­ selv om det kan være tidskrevende.

– Jeg mener Oslo er en ­inkluderende by, og vi skal ­utforme ganske mange nye byrom i fremtiden. Det viktigste for å sikre en inkluderende by er at man har et mangfold av byrom, sier hun.

LES MER: Gjør byen snillere med flaskesamlere

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ønsker hashtag-bilder

Saken har fått mye oppmerksomhet på sosiale medier, og flere har de siste­ døgnene lagt ut bilder med eksempler under hashtagen
#fiendtligarkitektur. Det synes Melby er positivt, og mener det kan være med på å løfte frem flere eksempler som vil la debatten fortsette å rulle.

– Jeg synes det er kjempebra at vi blir klar over det der hvor det gjelder. Det at vi har fått denne offentlige ­debatten gir gode innspill til ­utviklingen av nye områder, sier Melby.