Ytre høyre taper makt

– Velgere i land etter land ser at liberaldemokratiet står på spill. Derfor bruker de stemmeretten slik de gjør.

Førsteamanuensis Pieter de Wilde ved NTNU i Trondheim forklarer hvorfor europeiske partier på ytre høyre fløy ikke vinner avgjørende makt. De Wilde forsker særlig på politisk konflikter innenfor europeisk integrasjon og globalisering.

For snart et år siden rystet et politisk jordskjelv Storbritannia. Velgerne sendte landet ut av EU. I november kom et nytt politisk jordskjelv. Denne gangen i USA. Milliardæren og populisten Donald Trump ble landets 45. president.

Derfor holdt Europa pusten da Østerrike skulle velge ny statsleder i desember. Ville alpelandet bli det første i EU som fikk en president fra ytre høyre? Ville Norbert Hofer fra det ytterliggående Frihetspartiet (FPÖ) få selskap av likesinnede i fremskutte posisjoner i Nederland, Frankrike og Tyskland?

Hofer ledet lenge på meningsmålingene, men tapte presidentvalget 4. desember klart mot EU-vennlige Alexander Van der Bellen fra partiet De grønne.

LES KOMMENTAR: Macron gjør seg spiselig for de fleste

Høyresamling

Få dager inn i 2017, året som ble presentert som et skjebneår for Europa, samlet det tyske ytre høyrepartiet Alternativ for Tyskland (AfD) likesinnede til konferanse i tyske Koblenz. Her var Frankrikes Marine Le Pen og Nederlands Geert Wilders.

Le Pen mente 2017 ville bli et «vekkelsesår» for landene i Europa som er blitt mest påvirket av flyktningkatastrofen – mulighetene for gode valgresultater i Frankrike, Tyskland og Nederland var store i 2017.

– I går markerer et nytt Amerika, i dag et nytt Koblenz og i morgen et nytt Europa, sa islamfiendtlige Wilders.

LES MER: Høyresiden revner

Holdt pusten

I ukene fram til 15. mars holdt Europa på nytt pusten. Men på valgdagen gikk luften ut av Wilders-ballongen. Velgerne strømmet til partiene i sentrum i Nederland. Statsminister Mark Ruttes høyreliberale parti tapte oppslutning, men ble landets største. Den store valgvinneren ble partiet Grønne Venstre.

Wilders ytre høyreparti fikk 20 av de 150 setene i parlamentet, fem flere enn ved forrige valg. Men selv om han ble nest størst, er Wilders isolert, og uten håp om å få nøkler til regjeringskontorene.

LES KOMMENTAR: Europa puster lettet ut

Splittet parti

I helgen holdt ytterliggående Alternativ for Tyskland (AfD) landsmøte samtidig som første runde i det franske presidentvalget ble avviklet. AfD er et høyrepopulistisk parti som ble dannet i februar 2013 med kamp mot eurosamarbeidet som fanesak. Har senere markert seg som kritisk til innvandring og islam. Landsmøtet viste fram et dypt splittet parti; pragmatikere mot ekstremister.

Frauke Petry, partileder fram til helgen, tilhører den pragmatiske fløyen, men hennes krav om at partiet må stå sammen om en felles strategi ved Riksdags-valget i september, og unngå å bli en «fundamental opposisjon», ble avvist.

Oppslutningen om AfD steg i fjor til nesten 15 prosent, og partiet gjorde det godt i flere delstatsvalg. Men de siste månedene har partiet falt ned til rundt 10 prosent. Splittelsen i AfD har eksistert lenge, men ble svært tydelig da Petry sist uke kunngjorde at hun ikke vil være partiets førstekandidat ved valget på ny nasjonalforsamling.

LES MER: Frykter for demokratiet i Europa

Tradisjonelle taper

Mens AfD valgte Alexander Gaulander, en nasjonalist ytterst til høyre i partiet, til en av to nye partiledere, sendte franske velgere sentrumspolitikeren Emmanuel Macron og høyrepopulisten Marine Le Pen vider til andre runde i presidentvalget.

Resultatet er et stort nederlag for de tradisjonelle partiene i fransk politikk, når verken høyresiden eller venstresiden har klart å stable på beina nok støtte til en presidentkandidat.

– Vinner ikke nok

– Hvorfor taper ytre høyrepartier makt, Pieter de Wilde?

– De vinner, men ikke nok til å bli avgjørende i valg der vinneren ikke tar alt. Både ekstreme kosmopolitter og ekstreme nasjonalister vinner, mens de i midten sliter. Tradisjonelle partier har det vanskelig, siden de ikke er internt enige om temaer som knyttes til globalisering.

I Frankrike er det ikke avgjort, sier de Wilde – vi må vente på andre valgomgang. 7. mai får Frankrike ny president.

Utdanning mobiliserer

Når de Wilde analyserer de europeiske valgene som er avviklet, drar han fram tre perspektiv.

– For det første handler Europas politiske konflikter om mye mer enn EU og innvandring; det handler mye om globalisering. Enkelt kan vi si at velgerne kan deles inn i to grupper – de som ser trusler og farer og de som ser sjanser og muligheter, og er kulturliberale. Her avgjør utdanning hvilken gruppe man tilhører – de med høy utdanning i den siste, og de med lav utdanning i den første.

– For det andre er konfliktene ulike i de europeiske landene som har avviklet valg. I Frankrike er den økonomiske politikken med økende utflagging og nedlegging av arbeidsplasser avgjørende, mens det i Nederland er mye mer en kulturell konflikt med temaer som innvandring og islamifisering.

– For det tredje er det ulike valg. I Frankrike tar vinneren i presidentvalget alt, men må forholde seg til nasjonalforsamlingen. I Nederland handler alt om koalisjoner. Wilders ble nest størst, men kommer ikke til forhandlingsbordet.

De Wilde sier de partiene som er klart for eller i mot globalisering, vinner velgere. Han trekker fram de grønne partiene i Østerrike og Nederland som begge er ivrige globalister – i tillegg til å forsvare EU varmt.