Nyheter

«Wunderwuzzi» kan dra Østerrike mot høyre

Valgseier åpner for et høyrepopulistisk parti i regjering – igjen.

Vidunderbarnet («Wunderwuzzi») har Sebastian Kurz blitt kalt. Søndag ble 31-åringen ­verdens yngste statsminister.

– Jeg tolker denne seieren som en ordre fra folket om å forandre landet vårt, slo Kurz fast etter valgresultatet i Østerrike.

Hans valgseier betyr en høyre­dreining i østerriksk politikk. Sannsynligvis kommer Kurz til å danne koalisjon sammen med det høyrepopulistiske Frihetspartiet (FPÖ), som fikk 27 prosent oppslutning.

Misoppfatning

– Når høyre­populistiske partier går fra opposisjon til posisjon, moderer de seg nødvendigvis ikke, sier Cathrine Thorleifsson. Hun mener det er en typisk misoppfatning. Samtidig sier forskeren at FPÖ-lederen i Østerrike, Heinz-Christian Strache, har moderert partiet på enkelte felt.

– Det har vært en strategisk ­polering av standpunkter, og nedtonet EU-skepsisen, sier Thorleifsson. Hun er antropolog og tilknyttet Senter for ekstremismeforskning ved universitetet i Oslo.

Les mer: Nazi-avsløringen som forandret Østerrike

Nazi-demonstrasjon

Strache gikk i nazi-demonstrasjon som 20-åring, og selv om han har ­fjernet seg fra det, er han tydelig i retorikken. Han har blant annet uttalt at Europa kan stå foran en snarlig borgerkrig og drevet valgkamp rundt slagordet «Wien skal ikke bli Istanbul.»

Cathrine Thorleifsson mener det er for tidlig å si om det blir en koalisjonsregjering.

Heinz-Christian Strache kan bli visestatsminister i en eventuell koalisjon. Partiet har vært med før: I 2000 dannet Jörg ­Haider og Frihetspartiet en ­koalisjonsregjering med Folkepartiet. Det førte til masse bråk og sterke reaksjoner og økonomiske sanksjoner fra Israel og EU-land.

– EU prøvde å sanksjonere, og klarte det ikke. Det er en av grunnene til at EU nærmest er handlingslammet overfor den udemokratiske utviklingen i EU-landet Ungarn, mener Moe Thorleifsson.

Les mer: Unge jøder ser framtid i Tyskland

Stramme inn

Innvandring, ­islam og integrering preget valgkampen, og Sebastian Kurz har dreid partiet mot høyre og vært tydelig på å stramme inn på innvandringspolitikken og stoppe det han kaller «voksende islam­isering». Han har tatt på seg æren for å ha stengt den såkalte ­Balkanruta i fjor sommer.

– Han er veldig smart. Så fort innvandringsspørsmålet ­snudde til å bli et anti-innvandringsspørsmål, var han der og ­utnyttet situasjonen, sier Reinhard ­Heinisch, professor i statsvitenskap ved universitetet i Salzburg til NTB.

Østerrike, som har en befolkning på 8,75 millioner, har ­siden 2015 vært på topp i Europa når det gjelder antall asylsøkere sett i forhold til innbyggertallet. ­Siden flyktningkrisen startet, har 150.000 mennesker søkt asyl i landet.

Kommentar: Det skrevne ord har alltid vært truende for ­despoter.

Mer profesjonelt

Østerrike-ekspert Pål Veiden mener Frihetspartiets retorikk må ­forstås på bakgrunn av ­sosialpolitikken. ­Østerrike preges av ­økende ­forskjeller mellom folk, og at velg­ere føler seg overkjørt av, og skuffet over de tradisjonelle partiene.

– De har spilt på fremmedfrykt. Det triste her er at det har empirisk klangbunn med daglige saker i nyhetene om at integreringen ikke går så bra, sier Veiden.

Han mener det er viktig å forstå at Frihetspartiets velgere ikke er en «gjeng nazister», men det Veiden kaller «globaliseringstapere». De ser ikke fordelene med et multikulturelt samfunn, for dem betyr det vold, uro og økende kriminalitet.

– Derfor har også De Grønne blitt så hardt straffet ved dette ­valget: De har konsekvent ikke snakket om problematiske ­sider ved innvandring. For å spissformulere: De har vært mest opptatt av sykkelstier, sier Veiden. Han ­trekker fram utbryteren fra partiet, ­Peter Pilz, er en av dem som har ­snakket om blant annet trusselen fra ­dogmatisk islamisme.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter