Nyheter

– Ville vært bra

Kommunen sier nei: En muslimsk grunnskole trenger ikke svekke integreringen. Det er tvert imot på tide, mener kristent friskoleforbund.

Oslo kommune tror at en muslimsk skole på Grønland i Oslo vil ha negative konsekvenser for integreringen lokalt. Derfor anbefaler kommunen at Utdanningsdirektoratet avslår søknaden fra Stiftelsen Den muslimske Grunnskole, som ønsket å starte skole med plass for 200 elever fra høsten 2016.

Generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund, Jan Erik Sundby, synes det er tid for en muslimsk skole i Oslo.

– Prinsipielt mener vi det vil være rart om det ikke blir godkjent en muslimsk skole i Norge snart. Da er det naturlig at den kommer i et område hvor det bor en del muslimer, som Oslo, sier Sundby.

Han understreker at han ikke vil uttale seg om den konkrete søknaden.

LES MER: – En muslimsk skole vil engasjere flere foreldre

Ingen muslimske

Ingen muslimske grunnskoler er i drift etter friskoleloven i Norge, etter at den muslimske barne- og ungdomsskolen Urtehagen i Oslo ble nedlagt i 2004. Sundby understreker at friskoler som får støtte fra staten, er underlagt mange krav fra myndighetene.

Blant annet må skolens læreplaner godkjennes. Friskoleloven krever at opplæringen «utvikle respekt for menneskerettane (og) grunnleggjande fridomar». Den skal også «førebu eleven til eit ansvarleg liv i eit fritt samfunn i ei ånd av forståing, fred, toleranse, likestilling mellom kjønna og venskap mellom alle (...) etniske (...) og religiøse grupper».

– Dette sikrer at skolene drives på en måte som er tjenlig for samfunnet, og gjør at skolen kan ta tak i integreringsutfordringene på en god måte, sier Sundby.

LES MER: – Ikke noe stort ønske om muslimsk privatskole

Integreringsarena. Ingrid Rosendorf Joys, styreleder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), er selv katolikk og har barn på den katolske skolen St. Sunniva i Oslo.

– En religiøs skole trenger ikke bety manglende integrering. De katolske som jeg kjenner best, har hatt god integrerende effekt. Det vil komme an på hvordan skolen blir satt opp og hvem som søker seg dit, sier Joys.

Hun understreker at STL ikke har diskutert hvilken holdning rådet har til muslimske skoler. En av grunnene foreldre oppgir for å søke barna sine til St. Sunniva, er ifølge Joys at de ser på skolen som en integreringsarena.

– St. Sunniva antagelig er den mest flerkulturelle og flerreligiøse skolen i Norge, sier hun.

Leder for Stiftelsen Den muslimske Grunnskolen, Siri Derouiche, sa i et intervju med Vårt Land i sommer at en muslimsk skole kan få muslimske foreldre til å engasjere seg mer i det norske samfunnet. Hun ønsker at denne skolen kan være en integreringsarena.

Derouiche sa også at moskeene ikke alltid er det beste stedet for å drive religiøs opplæring. Vårt Land lyktes i går ikke å få kontakt med Derouiche.

LES OGSÅ: Tajik kritisk til muslimske skoler

Danske erfaringer. Sundby i Kristne Friskolers Forbund viser til at andre skandinaviske land har muslimske skoler, og at dette ikke har fungert dårlig.

I Danmark er Den Islamisk Arabiske Privatskole (DIA) på Nørrebro i København kjent for høyt faglig nivå og lange ventelister, skrev avisen Kristelig Dagblad i fjor høst.

Skolen har fem målsetninger, og en av dem er: «At undervise i den islamiske og arabiske kultur på en måde, så man bevarer sin identitet og samtidig kan integrere sig i det danske samfund».

I Norge er hovedregelen at søknader om religiøse skoler skal godkjennes, så lenge lovens vilkår er oppfylt.

Muligheten til å starte privatskole med offentlig finansiering skal være lik, uavhengig av etnisk og religiøs bakgrunn, understrekes det i forarbeidene til endringer i privatskoleloven i vår. En forskjellsbehandling vil være diskriminerende og i strid med menneskerettighetene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter