Viljen til flyktningkamp blir mindre

Som perler på en snor har opposisjons- og samarbeidspartienes ledere inntatt talerstolene på ­vårens landsmøter og sagt de magiske ordene: Norge bør ta imot 10.000 syriske flyktninger.

Nå kan det se ut som de fagre hensiktene kan ende i et kommunegrått kompromiss.

Kortlevde følelser

En «fremforhandlet konsensus» vil bli e­nden på flyktningvisa, tror også Jens Elmelund Kjeldsen. Retorikkprofessoren ved Universitetet i Bergen vil riktignok ikke spå hvordan velgerne vil reagere på akkurat dét.

– Men det som vanligvis skjer, og som vi har begynt å se, er at viljen til å kjempe for de 10.000 blir mindre, sier han.

LES OGSÅ: Kan huse syrere i asylmottak

Flyktningsaken følger nemlig en 2.000 år gammel retorisk innsikt, mener professoren: Følelser er kortlevde.

– Jonas Gahr Støre åpnet opp for 10.000 syriske flyktninger til stor applaus, det var stemning for dette i Ap. Det var lett å være for. Med tiden begynner man å undersøke hva forslaget betyr konkret. Da blir det mer komplisert, sier han.

Et lignende mønster utspilte seg etter 22. juli: Følelsene ga ­ingen plass for kritikk og sinne mot politiet, sier Kjeldsen.

«Der de er»

– På samme måte vil den retoriske kraften i regjeringspartienes mantra om at «vi må hjelpe dem i nærområdene» svekkes, sier professoren. For ­etter hvert vil regjeringen måtte konkretisere hva dette faktisk betyr.

Ifølge Kjeldsen er uttrykket «vi må hjelpe dem der de er» et klassisk eksempel på det amerikanerne kaller «glittering ­generalities» – løst oversatt; vakre vagheter.

LES OGSÅ: Halvparten av folket vil ha 10.000 Syria-flyktninger

Og det har fungert godt til nå, mener han:

– Uttrykket har en indre logikk som det er vanskelig å si imot. Fremfor å reise langt for å få dyr hjelp, kan vi hjelpe dem der de er. Ingen vil jo hjelpe folk der de ikke er, sier professoren.

Samtidig er «vi må hjelpe dem i nærområdene» så åpent og ­generelt at man ikke kan vite om det er snakk om Hellas, ­eller et av nabolandene til Syria, ­mener han.

– Det «hjelper» oss å hoppe bukk over hva som egentlig er problemet. Politikerne slipper å konfronteres med konkrete ­utfordringer. I Hellas har de kanskje ikke kapasitet, i naboland kan det være væpnet konflikt 
og svært vanskelige forhold i ­leirene, sier professoren.

LES OGSÅ: «Slik taper Støre velgere»

Fornuftige følelser

Selv om følelsene kan se ut til å svinne hen i møte med politisk spill og praktiske utfordringer, mener Kjeldsen likevel ikke at vi skal kimse av følelser eller forsøke å koble dem ut når vi gjør politiske vurderinger. Følelser kan tvert imot være fornuftige.

– Føler du ikke empati med de syriske flyktningene, vil ingenting skje. Som retoriker mener jeg følelser er viktige for erkjennelsen, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!