– Vil vise at vi er seriøse

– Motivasjonen for å registrere trossamfunnet er at vi ønsker å gjøre ting ordentlig og vise at vi er seriøse, sier Grethe Bjørnæs, pastor i den nyregistrerte menigheten Plan B i Trondheim.

Plan B er et av de nyeste trossamfunnene som er registrert i Norge. I februar fikk de godkjenningen fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Den gir menigheten muligheten til å søke offentlig støtte for sine medlemmer.

– Den offentlige støtten betyr ikke så mye. De som er medlemmer gir av hjertet. Vår erfaring er at dersom medlemmene føler seg hjemme og har eierskap til arbeidet, vil det gå av seg selv. Vi har aldri hatt kollekt, sier Bjørnæs.

Viktigere enn de om lag 800 kronene hvert medlem utløser i offentlig støtte til Plan B, er muligheten for giverne å få skattefradrag for gaver.

LES OGSÅ: Tror på dødens velsignelse

Økonomisk støtte

I fjor var det 587.286 medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Tallet har steget med over 50 prosent de siste åtte årene.

Størst økning har Den katolske kirke som har mer enn tredoblet sin medlemsmasse i samme periode. Nå er Oslo katolske bispedømme siktet for medlemsjuks og bedrageri av 50 millioner kroner, fordi de har meldt inn over 50.000 personer uten å spørre dem, blant dem flere ikke-katolikker.

Bakgrunnen for «snarveien» var stor tilstrømning av katolske arbeidsinnvandrere, men biskop Bernt Eidsvig avviste ikke at økonomi var en drivkraft for å øke medlemsmassen.

– Loven legger jo opp til at det er slik virksomheten kan finansieres, sa han til Vårt Land i februar før siktelsen ble kjent.

Til tross for katolikkenes store medlemsøkning, har antallet personer som er medlemmer i tros- og livssynssamfunn vokst med over 30 prosent siden 2006.

LES OGSÅ: – Ordningen bør avskaffes

Forbudt for perfekte

Grethe Bjørnæs og mannen Dag er «grunnleggerne» av Plan B. De har bakgrunn fra Vineyard-miljøet i Trondheim. Menighetens kjerne er på om lag 15-20 mennesker, og med like mange «hang arounds».

På Facebook-siden til Plan B skriver de at de ønsker å redefinere kirke og menighet: «Plan B er en nystartet «familie» bestående av troende, tvilere og ikke minst feilbarlige og uperfekte mennesker på vandring gjennom livet.»

– Vi ønsker å nå ut til de menneskene som andre kirkesamfunn ikke treffer. Her er ingen perfekte mennesker tillatt. Vi legger vekt på sårbarhet og ærlighet. Det er greit å ikke ha det greit hos oss. Det er greit å tvile, sier Bjørnæs.

Plan B legger mye vekt på det sosiale. De arrangerer åpent hus, juleverksted, hytteturer og alpha-kurs. I stedet for gudstjenester har de trosverksted med måltid og samtale.

– Relasjoner er en av de viktigste veiene til tro for mange, sier Grethe Bjørnæs.

– Hvorfor ikke bli med i et trossamfunn som allerede finnes?

– Det å starte noe eget gir frihet til å definere og tenke selv. Vi ville starte med blanke ark, svarer Bjørnæs.

800 per medlem

Det er fylkesmennene som godkjenner og har tilsyn med trossamfunnene. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er det fylkesmannskontoret som har tilsyn med flest trossamfunn. Tre av fire medlemmer i tros- og livssynssamfunn sokner hit.

I 2014 hadde de 198 trossamfunn med til sammen 434.933 medlemmer i sin portefølje. Det utløste til sammen nesten 200 millioner kroner i statsstøtte, i tillegg til den kommunale støtten som varierer fra kommune til kommune. I snitt får trossamfunn rundt 800 kroner per støtteberettigede medlem (se faktaboks).

– Vanskelig å definere

Et kriterium for å bli registrert som trossamfunn, er at man faktisk bekjenner seg til en religion. Men hva er en religion?

– Tro er et vanskelig begrep uten en klar definisjon, innrømmer juridisk direktør, Merethe Helstad, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus når hun får spørsmål om godkjenningsprosedyrene for trossamfunn.

– Det er ingen fasitsvar, og vi må bruke skjønn. Men vi har en del departementsavgjørelser som vi støtter oss til. I tillegg bruker vi oppslagsverk, annen litteratur og ekspertuttalelser, forklarer hun.

LES OGSÅ: Sa nei til spagettimonster

Kulturdepartementet har definert religion slik:

«En bestemt holdning til den makt eller de makter som individer eller grupper anser for å bestemme over deres liv og skjebne. Felles for alle religioner er at tilhengerne regner med en skjebnebestemmende makt som står utenfor den menneskelige livssfære, og at de innretter sine liv etter denne forestillingen. Det bør videre finnes enkelte religiøse grunnbegreper som f.eks det hellige, åpenbaring, under synd og offer.»

Etablert tro

Veldig mange av dem som registrerer seg er allerede en del av et internasjonalt trossamfunn og har allerede et definert trosgrunnlag. Det gjør behandlingen enklere.

– Er det lettere for trossamfunn som hører til etablerte religioner å få godkjenning?

– Det er ingen grunn til å være strengere med nye religioner, men de må komme inn under religionsdefinisjonen.

– Hvis vi skrur tiden 2.000 år tilbake, hadde Jesu disipler fått registrert sitt trossamfunn hos fylkesmannen?

– Det er et helt hypotetisk spørsmål som er umulig å svare på.

– Er det bedre at dere godkjenner en søknad for mye, enn en for lite?

– Det er et vanskelig spørsmål. Vi gjør det vi kan for å komme fram til et riktig resultat. Hvis man får avslag kan man klage til Kulturdepartementet.

For å få godkjenning må de som søker også oppfylle en rekke formelle krav som registrering hos Brønnøysundregistrene, vedtekter, styre og forstander. Her er det mange søknader som må strammes opp, ifølge Helstad.

– Opplagte avslag

Et par ganger i året kommer det inn søknader som Helstad kaller «ganske opplagte avslag». For eksempel «Rein tro», som tror på hellige reinsdyr og «Solens venner» som vil være ute i sola seks timer daglig.

Helstad har nå en søknad fra Jan den fjerdes disipler, en studentgjeng fra Universitetet i Oslo, (se egen sak) på sitt bord.

– Blir slike søknader tatt like seriøst som andre søknader?

– Vi behandler alle så profesjonelt som vi kan.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Enklere for etablerte

Dag Nygård er spesialrådgiver i Norges kristne råd og medlem av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

– Er det lett å opprette trossamfunn i dag?

– Både og. For trossamfunn som tilhører etablerte religioner er det relativt enkelt. Men det er grupper som strever med å få godkjenning, sier Nygård.

Han nevner Scientologene som ble nektet godkjenning i 2008 fordi de ble definert som en religiøs filosofi, og ikke et trossamfunn, av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Også anken til Kulturdepartementet ble avvist.

– Det er vanskelig å definere hva en religion er, derfor finner man ikke noen definisjoner av dette i internasjonale konvensjoner, som menneskerettighetskonvensjonen. Religiøs tilhørighet skjer på så mange plan, både sosialt, kulturelt og intellektuelt, sier Nygård.

– Er det mulig å gjøre en objektiv vurdering av hva som er religion?

– Det er ikke mulig, og særlig er det vanskelig når man skal definere begrepet innenfor juridiske termer som det her er snakk om.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Slapp militærtjeneste

Det er ikke bare statstøtte som har fristet personer til å registrere seg som trossamfunn. Forstandere i trossamfunn var nemlig fritatt for verneplikt. Da den fortsatt ble strengt håndhevet, skjedde det innimellom at unge gutter gikk sammen for å danne et trossamfunn slik at forstanderen slapp å kle seg i kongens klær

– Hva synes du om at man bruker religion som skalkeskjul for å skaffe seg goder?

– Jeg har ikke sansen for det. Eksempelet med «Jan den fjerdes disipler» høres ut som et påfunn som ligner russefeiring. Det er Fylkesmannen som må ta stilling til lovligheten. Men det må være lov å sette spørsmålstegn ved motivasjonen, sier Nygård.

Det grunnleggende prinsippet som Norges Kristne Råd arbeider etter, er at alle trossamfunn skal behandles likt. Men om lag 1 av 10 nordmenn er ikke medlemmer i noe trossamfunn

– Ideelt sett burde de som ikke var medlemmer noe sted sluppet å bidra, mener Nygård.

– Da kunne man kanskje sluppet unna de useriøse søknadene?

– Den økonomiske motivasjonen for å stifte et trossamfunn ville i hvert fall være borte, sier han.